Reidar Gording (1873–1952)

Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.

Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Familie

Reidar Gording var født Christensen. Navnet Gording tok han som familienavn som 16-åring (årsaken til navneskiftet er ikke kjent).  Han var sønn av lege Julius Christensen (1840-1923) og husstellærer og kokebokforfatter Dorothea von der Lippe Frost (1847-1908). Han var gift med Borghild, født  Jeremiassen (1878-1965). Datteren Ellen (1905-2012) var gift med industrimannen Alf Ihlen (1900-2006), sønn av utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855–1925).

Liv og virke

Reidar Gording tok examen artium i 1892 og medisinsk embetseksamen i 1900. Han tok spesialstudium i øre-, nese- og halssykdommer i Wien 1902-1903, og var hospitant, kandidat og reservelege ved Rikshospitalet 1903–1907. Fra 1905 hadde han privatpraksis i hovedstaden som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer (otolaryngologi). Han ble  dr. med. i 1914. 

Gording var fra 1918 til 1928 dessuten fastlønnet sensor ved den medisinske embetseksamen. Fra 1938 til 1942 var han spesialistlege innen øre/nese/hals/-medisin ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus i Oslo.  Han ble i 1934 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, og fra 1938 var han i to år formann i Det Norske Medicinske Selskab. Han var også formann i Norsk otolaryngologisk forening 1923-1931 og 1932-1935. Gording sto dessuten bak en rekke vitenskapelig artikler innen sitt fagfelt. 

Fra 1923 deltok han i gruppen Vort Land, en krets av konservative næringslivsmenn som satte seg fore å støtte kampen mot bolsjevismen med økonomiske midler. Denne var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og Bondepartiet gjennom økonomisk støtte. Han gikk inn i Nasjonal Samlings finanskomité i 1933.

Gording døde som følge av skadene han fikk etter å ha blitt påkjørt av Holmenkollbanen i nærheten av Slemdal stasjon, som det ble beskrevet i samtidige avisartikler (stedet angis ikke nærmere, men det var uansett ikke langt fra hans eget hjem).

Bosteder

I folketellingen for Aker for 1910 er Gording oppført som bosatt på eiendommen Breidablikk i Vestre Aker. Nøyaktig adresse er ikke angitt, annet enn tellingskrets Ullevold (Riis, Grimelund, Holmen). I adresseboka for Oslo for 1925 spesifiseres Gordings bosted til å ligge ved Ris (altså mellom Gaustad og Slemdal) i Aker. I adresseboka for Aker for 1934 er han oppført i Slemdalsveien 110, som ligger nær Ris kirke. Adresseendringer foretatt i 1986 (ved navngivning av Slemdalsvingen, en parallellvei til Slemdalsveien mellom Ris kirke og Slemdal stasjon) gjorde at Slemdalsveien 110 i dag har adresse Slemdalsvingen 29. Gordings villa er i dag erstattet av flere nye boenheter.

Ettermæle

 
Reidar Gording er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog over Reidar Gording i Morgenbladet 7. juni 1952 (redaksjonell, usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Med Reidar Gording er en av landets i beste forstand mest populære læger gått bort. Han var en betydelig videnskapsmann, og hans navn var aktet i medisinske kretser langt utenfor Norges grenser. ... Han var et overskuddsmenneske, aktiv, varmhjertet, med tanke både for sine pasienters legemlige og sjelelige behov. ... Han var i full virksomhet like til det siste, og han vil bli savnet av kolleger og av sin store skare pasienter.

Reidar Gording er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo, nær hans mangeårige hjem i Slemdalsveien 110 (i dag med adresse Slemdalsvingen 29). Tittelen Dr. med. er benyttet på gravminnet.

Han ble i 1951 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Kilder