Vort Land (politisk gruppe)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Må ikke forveksles med ukebladet Vort Land som kom ut i 1867, eller avisa Vort Land, utgitt av IOGT i Kristiania 1890 til 1918.

Vort Land var en lukket politisk gruppe som var særlig aktiv i årene 1923 til 1926, men ble sannsynligvis kke formelt oppløst før i 1928. Gruppen samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og Bondepartiet gjennom å gi økonomisk støtte.

Den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter skapte engstelse og høsten 1923 dannet 12 ledende næringslivmenn den lukkede politiske gruppen Vort Land. Disse var:

Major og kunstmaler Severin Vincent Heiberg Segelcke var gruppens sekretær, titulert «generalsekretær».

Vort Land sto også bak tidsskriftet Vor Verden som et politisk talerør med Ronald Fangen som redaktør og Henrik Groth som redaksjonssekretær.

Vort Land forsøkte å påvirke de borgerlige partiene til å gjennomføre økonomiske innstramminger og dreie partiene i en klarere antikommunistisk retning. Foreningen førte en tilbaketrukken tilværelse med regelmessige private diskusjonsmøter, hvor tema var økonomisk støtte til borgerlige partier, særlig Høire og Frisinnede Venstre.

I løpet av tiden mellom gruppens start høsten 1923 og stortingsvalget 21. oktober 1924 overtok Vort Land praktisk talt hele finansieringen av Høires arbeid. Bidragene var også betydelige de følgende årene, og også til uike særformål, som etableringen av Høires Pressekontor (senere Høyres pressebyrå og Norpress) i 1925. Partiets finanskomité trådte ut av funksjon.

Høire opplevet seg stadig mer avhengig av denne økonomiske støtten, og partiets generalsekretær Harald Gram påpekte at slik avhengighet av en aktør ikke var bra for partiet, eller som han uttrykte det: «Det er ikke bra at være avhengig av en saadan klik.»

Motstand

Dette ble ytterligere tilspisset seg våren og utover høsten 1926, hvor det kom til en tydelig politisk uenighet mellom Vort Lands ønsker om store nedskjæringer i offentlige utgifter, og regjeringspartiet Høires behov for å tilpasse seg politiske realiteter i statsbudsjettet for 1926/1927. Symbolsaken som Vort Land satte på spissen var en bevilgning på kr 500 000 til arbeider med Flåmsbanen. Høire sto på denne bevilgingen, noe som også kan tyde på at det i Høire var en økende skepsis til avhengigheten til og forsøkene til infiltrasjon fra Vort Land og at denne truet partiets integritet, også ut fra holdinger og tendenser som hadde kommet fra kretsen innen Vort Land.

Det faktum at Vort Land også fra 1925 ga penger til Bondepartiet og de kretser innen Frisinnede Venstre som ønsket et skisma med Høire dempet heller ikke konfliktnivået, og at Vort Land uttalte åpent til partiet at de ønsker mer politisk innflytelse. Etter dette ble kontakten mellom Høire og Vort Land borte.

Til tross for betydelig støtte til Frisinnede Venstre, kunne ikke denne forhindre at partiet bke utradert.

Støtten til Bondepartiet kan ha medvirket til at partiet støttet den rådende paripolitikken og Bondepartiets tydelige antikommunistisk profil på 1920-tallet. Vort Lands stadige krav om økonomisk innstrammingspolitikk skulle likevel vise seg å bli for stort og i 1928 brøt gruppen kontakten med Bondepartiet.

Senere

Bjerke døde i april 1926.

I 1927 gikk Johan H. Andresen inn i Høires nye, reaktiverte finanskomité og lot seg velge til stortingsrepresentant for partiet ved stortingsvalget samme høst og satt på Stortinget fra til 1933. Han var deretter formann i Høire 1934 til 1937. Han satt på Grini fire måneder i 1942.

Holst deltok i utformingen av Nordisk Folkereisning i Norge i mars 1931, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren Nasjonal Samling. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i Tidens Tegn den 21. september 1933.

I mai 1933 gikk Storm og Gording inn i finanskomitéen til det nystartede Nasjonal Samling. Storm døde året etter.

Tidsskriftet Vor Verden ble videreført til og med 1931 med Victor Mogens som hadde vært medarbeider fra 1927 og redaktør fra 1929.

Kilder