Rena (tettsted): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte. | Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte. | ||
[[Åmot kirke (Rena)|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | [[Åmot kirke (Rena)|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. [[Åmot prestegård]] er fredet og ligger rundt kilometer nord for sentrum. | ||
[[Høgskolen i | [[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]]. | ||
I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]]. | I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]]. | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
* [https://snl.no/Rena_-_tettsted Rena - tettsted] i ''Store norske leksikon'' | * [https://snl.no/Rena_-_tettsted Rena - tettsted] i ''Store norske leksikon'' | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Åmot kommune]] | [[Kategori:Åmot kommune]] | ||
{{artikkelkoord|61.13223|N|11.37151|Ø}} | {{artikkelkoord|61.13223|N|11.37151|Ø}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:07
Rena er et tettsted og administrasjonssenteret i Åmot kommune i Hedmark. Det ligger på vestsida av Glåma, og har navn etter elva Rena som renner ut i Glåma der. Rørosbanen og riksvei 3 går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet over Hedmarksvidda til Lillehammer.
Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært Rema Kartonfabrik A/S, startet i 1913 av Tollef Kilde (1853-1947) og Elias C. Kiær (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.
Åmot kirke er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av Henrik Bull. Åmot prestegård er fredet og ligger rundt kilometer nord for sentrum.
Høgskolen i Innlandet har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere folke- og middelskolen fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren Rena leir.
I april 1940 ble Rena bomba av tyskerne under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt Kristofer Lange.
Galleri
- Rena med den nye kartongfabrikken ved Glomma.Foto: Nasjonalbiblioteket (1916).
Kilder
- Rena - tettsted i Store norske leksikon