Ringstabekk (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Ringstabekk | | navn = Ringstabekk | ||
| bilde = | | bilde = Bærum Ringstabekk-01 170708.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Hovedbygningen i nygotisk stil fra 1851, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer for Jens Ring. Den ble fredet i 2003. {{byline|Leif-Harald Ruud|2017}} | ||
| altnavn = Øvre Stabekk | | altnavn = Øvre Stabekk | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1356 Bekkestua | | postnr = 1356 Bekkestua | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Statens lærerinneskole i husstell Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00131 bldsa PK22173.jpg|Husstellskolen i de tidligere gårdbygningene, fra før 1924.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20150819_00133_bldsa_PK22175 «Statens lærerinneskole i husstell Stabekk»], [[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|1677 Nesleinskogen Stabekk - no-nb digifoto 20150818 00049 bldsa PK22330.jpg|Bebyggelse i Nesleinskogen.|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1922}} | |||
'''[[Ringstabekk (gård i Bærum)|Ringstabekk]]''', egentlig navn '''Øvre Stabekk''', er en [[matrikkelgård]] i østre [[Bærum]], med gårdsnr. 17. Gården har adresse [[Ringstabekkveien]] 105. | '''[[Ringstabekk (gård i Bærum)|Ringstabekk]]''', egentlig navn '''Øvre Stabekk''', er en [[matrikkelgård]] i østre [[Bærum]], med gårdsnr. 17. Gården har adresse [[Ringstabekkveien]] 105. | ||
| Linje 30: | Linje 33: | ||
Gården hadde [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] sammen med [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | Gården hadde [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] sammen med [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | ||
[[Jens Ring]] overtok gården i 1839 og oppførte i 1851 hovedbygningen «Slottet» i rød teglstein. Arkitekt for den nygotiske bygningen var [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814–87). Det ble fredet i 2003. Etter Jens Ring ble gården kalt '''Ringstabekk'''. Han var gift med Barbra Ring, datter av [[Hanna Winsnes]], kjent kokebokforfatter. Deres sønnedatter, | [[Jens Ring]] overtok gården i 1839 og oppførte i 1851 hovedbygningen «Slottet» i rød teglstein. Arkitekt for den nygotiske bygningen var [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814–87). Det ble fredet i 2003. Etter Jens Ring ble gården kalt '''Ringstabekk'''. Han var gift med Barbra Ring, datter av [[Hanna Winsnes]], kjent kokebokforfatter. Deres sønnedatter, forfatteren [[Barbra Ring]], har i noen av sine bøker gjengitt barndomserindringer fra Ringstabekk. Flere av hennes bokskikkelser har gitt navn til veier i området. | ||
I 1895 ble «Slottet» med 60 dekar park og hage utskilt som egen eiendom og solgt til [[Jenny Sandberg Bjørnson|Jenny Bjørnson | I 1895 ble «Slottet» med 60 dekar park og hage utskilt som egen eiendom og solgt til [[Jenny Sandberg Bjørnson|Jenny Sandberg Bjørnson]], tidligere gift med [[Bjørn Bjørnson]]. Resten av Ringstabekk ble kjøpt av grosserer H. F. Neslein (Nielsen bakvendt) som utparsellerte det meste av gården, kalt [[Nesleinskogen]], til boligtomter. Jenny Sandberg drev en tid pensjonat på gården og i Stabækstua (Ringstabekkveien 138). Maleren [[Gerhard Munthe]], gift med Jenny Sandbergs datter Sigrun, hadde en tid atelier på gården. | ||
Redaktør [[Olav Thommessen]] (1851–1942) i [[Verdens Gang]] (og senere i [[Tidens Tegn]]) var eier rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn, politikere osv. gjester i «Slottet» på Ringstabekk. | Redaktør [[Olav Thommessen]] (1851–1942) i [[Verdens Gang]] (og senere i [[Tidens Tegn]]) var eier rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn, politikere osv. gjester i «Slottet» på Ringstabekk. | ||
| Linje 57: | Linje 60: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9167693|N|10.5953543|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9167693|N|10.5953543|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Stabekk]] | [[Kategori:Stabekk]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Nåværende revisjon fra 28. apr. 2024 kl. 16:33
| Ringstabekk | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen i nygotisk stil fra 1851, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer for Jens Ring. Den ble fredet i 2003. Foto: Leif-Harald Ruud (2017).
| |
| Alt. navn: | Øvre Stabekk |
| Sted: | Bekkestua/Ringstabekk |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 17 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Ringstabekkveien 105 |
| Postnummer: | 1356 Bekkestua |
Ringstabekk, egentlig navn Øvre Stabekk, er en matrikkelgård i østre Bærum, med gårdsnr. 17. Gården har adresse Ringstabekkveien 105.
Historie
Det er følgende oldfunn på gårdens område: steinøks, skafthulløks og flintspiss.
Gården hørte før reformasjonen under Hovedøya kloster. Det var mange eierskifter utover på 1600- og 1700-tallet. I 1826 matrikulert med 285 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 12 sauer. By- og rådstueskriver Alexander Holst kjøpte Øvre Stabekk i 1709. Etter ham og sorenskriveren i Aker, Mikal Heltzen, som kjøpte gården i 1812, ble Øvre Stabekk lenge kalt Skriver-Stabekk.
Gården hadde kalkovn sammen med Østre Stabekk.
Jens Ring overtok gården i 1839 og oppførte i 1851 hovedbygningen «Slottet» i rød teglstein. Arkitekt for den nygotiske bygningen var Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Det ble fredet i 2003. Etter Jens Ring ble gården kalt Ringstabekk. Han var gift med Barbra Ring, datter av Hanna Winsnes, kjent kokebokforfatter. Deres sønnedatter, forfatteren Barbra Ring, har i noen av sine bøker gjengitt barndomserindringer fra Ringstabekk. Flere av hennes bokskikkelser har gitt navn til veier i området.
I 1895 ble «Slottet» med 60 dekar park og hage utskilt som egen eiendom og solgt til Jenny Sandberg Bjørnson, tidligere gift med Bjørn Bjørnson. Resten av Ringstabekk ble kjøpt av grosserer H. F. Neslein (Nielsen bakvendt) som utparsellerte det meste av gården, kalt Nesleinskogen, til boligtomter. Jenny Sandberg drev en tid pensjonat på gården og i Stabækstua (Ringstabekkveien 138). Maleren Gerhard Munthe, gift med Jenny Sandbergs datter Sigrun, hadde en tid atelier på gården.
Redaktør Olav Thommessen (1851–1942) i Verdens Gang (og senere i Tidens Tegn) var eier rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn, politikere osv. gjester i «Slottet» på Ringstabekk.
Statens lærerskole i husstell
Landbruksminister Hans Konrad Foosnæs kjøpte Ringstabekk for egne midler. I 1908 ble gården overdratt til Landbruksdepartementet. «Statens lærerindeskole i husstell» ble åpnet på gården i 1909. Utdanningen av husstellærere fortsatte helt til 1985. I hele denne tiden og senere har stedet på folkemunne, og noe feilaktig, gått under navnet «Husmorskolen». En ny stor bygning på fem-seks etasjer ble innviet i 1924. Arkitekt var Ivar Næss. Til skolen hørte «Gårds- og hagebruket», som ved jordbrukstellingen i 1939 ble oppført med 137 dekar dyrket jord, 352 frukttrær, 2 hester, 10 storfe, 64 griser, 19 kaniner, 580 høns, 52 ender, 8 gjess, 31 kalkuner og 7 bikuber – i tillegg til slåmaskin og rugemaskin, 2 separatorer, 3 arbeidsvogner og 3 kjerrer, samt høyvogn og lastebil.
Den tyske marineoverkommando for Sør-Norge rekvirerte Ringstabekk høsten 1943. Tyskerne anla egen telefonkabel fra Oslo til Ringstabekk. Skolens lokaler var meget nedslitt og tildels ramponert ved frigjøringen i 1945.
Fra 1985 hadde Stabekk høgskole, fra 1994 Høgskolen i Akershus, tilhold på Ringstabekk med utdanning i ernæring, helse- og miljøfag, hus- og kostøkonomi mv.
Plasser og utskilte eiendommer under Ringstabekk
Tjernsrud
Tjernsrud var en plass under Ringstabekk og lå like vest for Tjernsrudtjernet, i dag Bærumsveien 148. Folketellingen i 1835 viser fem personer, en besetning på en ku og to sauer, samt dyrking av tre mål korn og ett mål poteter.
Bekken
Plassen Bekken, som har gitt navn til Bekkestua, lå mellom dagens to broer, rett på sørsiden av Kolsåsbanen. Stua var hvilested med mulighet for bevertning, dog uten bevilling.
Furulund
Eiendommen Furulund ble som bruksnr. 2 fraskilt i 1886, med smie, senere kolonialforretning og fiskebutikk. Et hus på eiendommen ble i 1904, til tross for naboprotester, tatt i bruk som Stabekk politistasjon og arrest. Bærum kommune kjøpte i 1918 eiendommen, der Stabekk og Jar seniorsenter nå holder til, i dag Ringsveien 2.
Ringstabekk har blant annet avstått grunn til Stabekk folkeskole, innviet i 1906, Jensens gartneri i Gartnerveien, Stabekk idrettsplass, Ringstabekk ungdomsskole samt Utengen gartneri og planteskole, nedlagt rundt 1960.
|
Ringstabekk (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |