Rjukanbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Dagens anlegg == | == Dagens anlegg == | ||
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av sidesporet til [[Vemork]]|[[Riksantikvaren]]}} | |||
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. | ||
Banen er i dag en del av [[Norsk Industriarbeidermuseum]] og kjører turisttrafikk fra 2016. | Banen er i dag en del av [[Norsk Industriarbeidermuseum]] og kjører turisttrafikk fra 2016. | ||
Anlegget ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2014, og dette var første gang rullende materiell ble fredet. Anlegget er et av de 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner| | Anlegget ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2014, og dette var første gang rullende materiell ble fredet. Anlegget er et av de 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminnene]] i Riksantikvarens bevaringsprogram. Formålet med dette er å sikre dette anlegget som en representant for jernbaneanlegg som var knyttet til den elektrokjemiske industrien i første halvdel av 1900-tallet, og Rjukanbanen er sammen med Tinnosbanen sjelden som landets første elektrifiserte jernbaner for normalspor. | ||
Banen er en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] som 5. juli 2015 ble tatt inn på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]]. | Banen er en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] som 5. juli 2015 ble tatt inn på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]]. | ||
Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 20:41
Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet).
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.
Den het opprinnelig Vestfjorddalsbanen og var jernbanestrekningen mellom Mæl stasjon (opprinnelig Rollag) ved Tinnsjøen og Rjukan stasjon (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av Norsk Hydro av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien og Frierfjorden, med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.
Da Rjukan- og Tinnosbanen ble gitt konsesjon var dette både for elektrisk og for dampdrift. Det var hele tiden planlagt for elektrisk drift og banen var ferdig elektrifisert i 1911 og var landets første normalsporede bane med elektrisk fremdrift. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab (Hydro Transport fra 1973) med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).
Strekningen har ni broer på til sammen 117 meter. De lengste er Miland bru og Mæland bru, begge på 41,4 meter. Strekningen har bare en tunnel, Såheim tunnel på 240 meter. På stasjonsomrpdet på Rjukan er en dreieskive på 15 meter.
Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til NSB som Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.) 1. juli 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret.
Trafikk
Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om Ofotbanen holdes utenfor. Før andre verdenskrig transporterte banen på det meste 200 000 passasjerer og på 1960-tallet kunne det gå ni togpar mellom Mæl og Rjukan. Av elleve togruter var ett av dem rent godstog, fem passasjertog og fem blandet.
Dagens anlegg
Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970 og godstransporten ble ned i 1991. Det siste ordinære toget gikk 4. juli 1991, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sidesporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt.
Banen er i dag en del av Norsk Industriarbeidermuseum og kjører turisttrafikk fra 2016.
Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2014, og dette var første gang rullende materiell ble fredet. Anlegget er et av de 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene i Riksantikvarens bevaringsprogram. Formålet med dette er å sikre dette anlegget som en representant for jernbaneanlegg som var knyttet til den elektrokjemiske industrien i første halvdel av 1900-tallet, og Rjukanbanen er sammen med Tinnosbanen sjelden som landets første elektrifiserte jernbaner for normalspor.
Banen er en del av Rjukan-Notodden industriarv som 5. juli 2015 ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.
Som bevaringsobjekt er Rjukanbanen sammensatt av banelegemet med skinner, sviller, kjøreledning, master, sikringsanlegg, tunnel, bruer, gjerder og vindmurer med mer. Banen omfatter også rullende materiell i form av lokomotiv og vogner som har gått på Rjukanbanen, samt flere stasjonsbygninger, godshus, verksteder, kaianlegg, en slipp, flere fyrlykter og andre funksjonsbygg langs jernbanetraseen og på stasjonsområdene.
Eksterne lenker
- Rjukanbanen hos Riksantikvarens bevaringsprogram
- Rjukanbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Rjukanbanen på Store norske leksikon