Rolf Rynning Eriksen

Rolf Rynning Eriksen (født 1. november 1911 i Trondhjem, død 7. mars 1994) var offiser, generalløytnant, sønn av oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968) og Helene Rynning (1890-1979).

Eriksen var student i 1930, tok eksamen ved Trondheims Handelsgymnasium 1932 og ble offiser fra Krigsskolen i 1934. Han tok den Militære høyskole 1938, Senior Officers’ School i England 1947 og NATO Defence College, Paris 1953.

I 6. bind av Norge i krig, «Hjemmefront» (Oslo 1987) av Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, s. 75, omtales Eriksen som motstandspioner fra 1940, men dette er slett ikke i overensstemmelse med Lars Borgersruds mere troverdige, arkivalsk begrunnete opplysninger i de to bindene av Den norske militærfascismens historie av 2010/2012. Bind II, 125: «Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet.» Og s. 126: «Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» (Jens Henrik Throne Nordlie hadde - ifølge Store norske leksikons artikkel om ham - vært «medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, og i en kort periode fungerende sjef for Hirden.» I sin bok «Konspirasjon og kapitulasjon» av 2000 skriver Borgersrud i pocketutgaven av 2010, s. 361, om Jens Henrik Nordlie og Rolf Rynning Eriksen: «Bare to av de tidligere NS-offiserene lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere.»)

Eriksen var løytnant ved 5. Divisjon 1934-1939, aspirant til Generalstaben 1939-40, om morgenen 9. april 1940 vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim, da han fikk i oppdrag av generalmajor Jacob Ager Laurantzon (hvis adjutant han var) om å stå for overgivelsen, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse 1941-1944, og ble kaptein 1944. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i Stockholm 1944-1945 og ved Distriktskommando Østlandet 1945-1946. Han ble major 1946, var stabssjef 1946 -1952, stabssjef i Tysklandsbrigaden 1947-1948, nestkommanderende i en infanteribataljon i Tysklandsbrigaden i 1951-1952. Han ble oberstløytnant 1952, stabssjef i 1. Divisjon 1952-1953, oberst og sjef for Brigaden i Nord-Norge i 1956. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i 1958, og i 1961 ble han generalmajor og nestkommanderende for Hæren, og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i 1968, generalløytnant og stabssjef ved Forsvarets overkommando i 1970. Han var kommandant på Fredriksten festning fra 1. september 1972 til 30. november 1976. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved Hjemmefrontmuseet som forskningsleder. (Ovennevnte generalmajor Laurantzon [1878-1955] var far til NS-landbruksminister Trygve Dehli Laurantzon [[1]] [1903 Kra.-1975]: se Vidkun Quislings andre regjering.)

Rynning Eriksen ble i 1939 gift med Inger Karine Ranke, f. 8. mai 1915, datter av forrådssjef i NSB Georg Fredrik Rasmussen (1880-1949) og Margit Johanne Aas (1880-1929), som i et tidligere ekteskap (eller snarere utenomekteskapelig forhold?) også hadde sønnen Gunnar Ranke (1911-73, begravet i Råel kirkegård i Sem ifølge sveaas.net, vel identisk med Søndre Slagen kirkegård på Råel: se Slagen kirke og kirkegård), som vel må ha vært identisk med Gunnar Stoll Ranke (Berge) (22. aug. 1911 Fana, Bergen-1973 Tønsberg), sønn av Anton Berge (25. april 1873 Kvæfjord, Troms-), som nemlig synes å være identisk med Anton Berge (1873–1934). De bodde i Bærum og er begravet på Haslum kirkegård.

Kilder:

• Fredriksten kommandantskap
• Aftenposten 7. mars 1994.
• Minneord i Asker og Bærums Budstikke 22. mars 1994
• DIS-Norge gravminnedatabase.
• Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), Den norske militærfascismens historie I og «Like gode nordmenn?» (2012), Den norske militærfascismens historie II.
• Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlager Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).
• Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226, redigert av Stein Ugelvik Larsen - se s. 187-190, hvor Rolf Rynning Eriksen omtales i sin sammenheng med Milorg og Stay behind, Jens Henrik T. Nordlie og Jens Christian Hauge (s. 190: «Eriksen var som Nordlie i den lille gruppen av offiserer som Hauge ønsket inn i eller knyttet til Stay behind-apparatet i 1948. Mønsteret avtegner seg: Hauge som den politiske drivkraft og beskytter, Eriksen som den militære operatør og Nordlie som den grå eminense med næringslivskontakter.»): http://larsborgersrud.no/boker/militare_veivalg.pdf

Forgjenger:  Leif Crawford Rolstad

Kommandant på Fredriksten festning (1972–1976)

Etterfølger:  Ingebrigt Solum