Søren Anton Wilhelm Sørenssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 8: Linje 8:
Han startet sitt juridiske virke som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet (departementstjenesten).  
Han startet sitt juridiske virke som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet (departementstjenesten).  


I 1819 ble han [[Prokurator|overrettsprokurator]] og drev advokatpraksis i Christiania, som høyesterettsadvokat i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker. På den tiden ble sorenskriverne betalt gjennom de sportlene (gebyrene) de inndrev, og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.
I 1819 ble han [[Prokurator|overrettsprokurator]] og drev advokatpraksis i Christiania, som høyesterettsadvokat i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker etter [[Paul Frederik Michael Heltzen]].  
 
På den tiden ble sorenskriverne betalt gjennom de sportlene (gebyrene) de inndrev, og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.
 
Dette var en tid at vervet som stortingsrepresentant ikke var et heltidsverv, og Sørenssen var sorenskriver ved siden av sitt politiske virke. Men da han ble statsråd i 1848, som var et heltidsembete og han gikk da ut av emebetet som sorenskriver.


=== Stortingsmann ===
=== Stortingsmann ===

Sideversjonen fra 7. jun. 2020 kl. 16:44

Xylografi av S.A.W. Sørenssen.
Foto: Oslo Museum (antatt 1853).

Søren Anton Wilhelm Sørenssen (født 22. august 1793Strømsø i Drammen, død 28. juli 1853 i Christiania) var høyesterettsadvokat, sorenskriver i Aker, stortingsmann, stortingspresident og statsråd. Han er beskrevet som Stortingets beste taler.

Virke

Juridisk

Han tok studenteksamen ved Københavns universitet i 1812 og ble cand. philos samme sted i 1813, men reiste da tilbake til Norge og studerte jus ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania som hadde åpnet i 1811, og han be her cand.jur. i 1816.

Han startet sitt juridiske virke som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet (departementstjenesten).

I 1819 ble han overrettsprokurator og drev advokatpraksis i Christiania, som høyesterettsadvokat i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker etter Paul Frederik Michael Heltzen.

På den tiden ble sorenskriverne betalt gjennom de sportlene (gebyrene) de inndrev, og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.

Dette var en tid at vervet som stortingsrepresentant ikke var et heltidsverv, og Sørenssen var sorenskriver ved siden av sitt politiske virke. Men da han ble statsråd i 1848, som var et heltidsembete og han gikk da ut av emebetet som sorenskriver.

Stortingsmann

Sørenssen var stortingsrepresentant i årene 1830–1845, og i hele denne perioden var han også stortingspresident og visepresident. Han førte med sin veltalenhet også aktoratet i følgende riksrett-saker:

Statsråd

Han var statsråd i følgende perioder:

  • 19. april 1848 til 31. august 1850 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 1. september 1850 til 31. august 1851 – statsråd ved ved statsrådsavdelingen i Stockholm
  • 1. september 1851 til 9. september 1852 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 20. september 1852 til 10. oktober 1852 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 12. april 1853 til 27. juni 1853 (død) – statsråd og sjef for Justisdepartementet

Bosteder

Sørenssen etablerte gården Tuengen i 1826, våningshuset står fortsatt.

Sørenssen bodde og hadde kontor i Kirkegaten 14, som han selv eide.

I 1826 kjøpte han halvparten av gården Store Borgen i Aker for 1000 speciedaler og etablerte gården Tuengen som fikk navn etter topografien i området. Sørenssen sørget for oppføringen av gårdsbygningene, herunder våningshuset og de øvrige bygningene som fortsatt står. Han drev her litt jordbruk på hobbybasis.

Omtale

Han er blitt beskrevet som en liten, spedlemmet mann med livlige og raske bevegelser. Han skal ha hatt et lyst, rødmusset og smukt ansikt, men han ble tidlig gråhåret.

Død

Han døde i koleraepidemien i 1853 og skal ha vært denne epidemiens første dødsoffer. Dette var den største koleraepidemien som rammet byen, med over 1400 døde, noe som den gang utgjorde 4 % av befolkningen.

Kilder