Sagmesterboligen Stubberud (Strømmen)

Sagmesterboligen Stubberud hadde en sentral plass i det gamle Strømmen. Plassen lå under Stalsberg gård, og ble antagelig tatt i bruk på 1600-tallet. I plankekjørertiden kom det etter hvert opp store, bakhonbygde staller med plass for opptil 40 hester. Rundt 1860 gikk sagperioden mot slutten, og på nabotomten kom i 1873 Strømmens Værksted, grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen.

Stubberud sagmesterboligs fasade mot sørvest. Ca. 1900.
Skråfoto fra syd mot Strømmens Værksted 1947. Stubberud lå på det store jordet midt i bildet. Huken i elvesvingen rett foran ble kalt Stubberudkulpen, og til venstre lå Pumpevika hvor det ble hentet opp vann til damplokomotivene. Kilde MiA.
Stubberud sagmesterbolig er huset midt i bildet. Det nærmeste huset til venstre er Stasjonsveien 5, det står fortsatt i 2023 på venstre side av Stasjonsveien - som på dette foto ennå ikke er bygd. Til venstre ligger eiendommene Løvik og Solheim. Utsnitt av større sort/hvitt foto fra 1903, kolorert i 2023.
Rune Schau har her laget en collage som viser hvordan området ble forandret da Stasjonsveien ble anlagt rundt 1910.

Trafikken økte

Rundt 1910 måtte det bygges nye veier. Viktigst var forbindelsen Lillestrøm-Strømmen-Furuset. Samtidig var det nødvendig å få en bedre forbindelse mellom Strømsveien og Strømmen stasjon. Traseen ble lagt utenom verkstedsområdet og stålstøperiet som var etablert i 1902. Men det ble nødvendig å rive Stubberuds våningshus, som lå på en høyde like inntil den nye veitraseen. På et av bildene er det synlige rester fra syrinbuskene som omkranset våningshuset, og lenger sør er det synlige rester etter uthusene. Navnet Stubberudhøyden var i daglig bruk inntil de ansatte på Strømmens Værksted begynte å kalle den Golanhøyden etter seksdagerskrigen i 1967. Dette navnet ble det vanlige et par tiår, men det gikk ut av bruk da Olav Thon bygde parkeringshuset Strømmen Park 1 på 1990-tallet. Se også side 37 i Strømmen I.

Matrikkeloppføring 1886

Matrikkel 1886: Stubberud, nr. 43, eiere Søren og Hagen Torgersen, skyld i ort 22 skill., ny skyld 0,71 mark. I matrikkel 1903 nevnes Søren Torgersen som eier, skyld o,64 mark. 1919 ble Gunvor Stubberud eier, skyld 0,08 mark. Nils Johansen Stubberud f. 1853 d. 1934.

Folkene på plassen

Familien som bodde bodde på Stubberud har en rekke etterkommere som fortsatt bor på Strømmen. Mye av slektstreet er allerede på plass, og ikke uventet finnes det flere slektsledd med lenker til andre nærliggende sagmesterboliger. Hittil er det fastslått at det finnes forbindelse til både Næbben, Gautstuen, Lerdal og Brynhildsbakken. Det er også lenker til Lørenskog, Rælingen og Skedsmo bygd.

Slektstreet starter rundt år 1800 med Søren Jacob Eriksen Stubberud (1770 – 1852). Han var enkemann etter Lisbeth Gregersdatter og hadde med henne sønnen Hans, som var født i 1801. Søren giftet seg igjen i 1809 med Kari Torgersdatter (1778? – 1830).

Søren og Kari fikk i 1816 datteren Kirstine Elisabeth og i 1818 kom sønnen Torger, og det er Kirstine Elisabeths etterkommere det knytter seg mest interesse til. Torgers familie og etterkommere ble boende på Stubberud og har brukt dette etternavnet. Kirstine Elisabeth giftet seg med Gulbrand Larsen Gautstuen (1823-1860). De bosatte seg på husmannsplassen Gautstuen under Braate. Gautstuen huset i 1865 to familier (Gulbrands og Syvers). Det er mulig Kirstine Elisabeth og Gulbrand leide hos Syver, sønnen til Anders Syversen Gautstuen, for det er bare Syver med familie som er nevnt i bygdeboken. Gulbrand døde da han fikk en plankestabel over seg. Gulbrand var sønn av Lars Nicolaisen og Gunhild Nielsdatter. De bodde på Haneborg under Lørenskog anneks da Gulbrand ble født, men flyttet senere til Skjetten.

Kirstine Elisabeth og Gulbrand fikk 4 barn: Elisa Mathea, Carl Lauritz, Søren og Karine. Ved folketellingen i 1865 bodde Kirstine Elisabeth og sønnene Søren og Carl Lauritz på Gautstuen. Ved Folketellingen 1875 bodde Kirstine Elisabeth og sønnen Søren og datteren Elisa Mathea i arbeiderboligen Brandvold (Brandval) i Lillestrøm. Elise Mathea ble i denne folketellingen omtalt som «sypike». Datteren Karine bodde på Løken gård i Skedsmo.

Sønnen Søren (26.01.1852 – oktober 1933) giftet seg med Hanna Julie Olesdatter (12.05.1861 – 21.01.1927). Hanna Julie var datter av Anne Kristine Halvorsdatter Hesteløkken (f. 1841) og Ole Joensen Sanderud. Hanna Julie vokste opp hos morbror Peder Halvorsen og hans kone Sofie Madsdatter på Bastianberget i Rælingen. Hanna Julies besteforeldre på morssiden var Marthe Christoffersdatter og Halvor Larsen, bosatt på Østby under Sanderud i Rælingen. Da Hanna Julie ble født, var morens adresse hos Oline Halvorsdatter Hesteløkken og Halvor A. Hesteløkken under Næss gård i Rælingen. Søren og Hanna Julie med familie bodde i (den gang) Strandveien, på elvesiden, i Sagdalen. Etter deres tid bodde sønnen Erik og kone med sin familie der. Deres datter Eugenie bodde der inntil eiendommen sammen med flere eiendommer langs elvesiden ble innløst av Sentralrenseanlegget RA-2.

Søren og Hanna Julie fikk 4 barn: Gina Henriette (18.08.1879 – 03.09.1947), Karl, Erik, Anna. Gina Henriette giftet seg med (Johan) Alfred Johansen (08.03.1877 – 09.03.1947). Alfred var sønnen til Martine Pedersdatter Brynhildsbakken (1853 – 1904) og Georg Christian Johansen (24.01.1850 – 08.10.1884) fra Borre (N. Braarød) i Vestfold. Georg Christian var smed på Strømmens Værksted. Han døde i en arbeidsulykke. Alfreds mor var datter av Peder Hansen Bynildsbakken og Marthe Marie Henrichsdatter fra Møien i Skedsmo. Martine og Georg Christian fikk barna (Johan) Alfred, Anna Louise, Petter Marinius, og Martha Georgine. Sønnen Georg Hjalmar døde samme år som han ble født. Anna og Martha utvandret til USA, giftet seg og fikk familie der. Alfreds mor Martine ble alene med 4 barn - det siste ble født ½ år etter at mannen omkom. Nils Claus Ihlen kom hjem til Martine og spurte om hun kunne tenke seg å begynne med spisegjester og losjerende. I så fall skulle han stille Braatestuen gratis til disposisjon. Braatestuen lå på hjørnet av den tidligere Bergveien og Sagdalsveien. Martine startet opp med dette, men døde 52 år gammel av strupekreft. Gina Henriette og Alfred og Alfreds bror Petter eide sammen huset Brynhildshaug, som lå på en tomt under Brynhildsbakken. I 1912 giftet Petter seg, og de tre bestemte seg for å selge huset og skaffe seg hvert sitt bosted. Petter og kone Karoline flyttet til et lite hus på Vestbyjordet. Senere bygde de seg hus i Hellaveien på Skjetten. Gina Henriette og Alfred leide seg inn i Lerdalsgata 8 (Sætervold) i 1912. Det var en bygslet tomt under Søndre Stalsberg. Bygningene på eiendommen tilhørte Sofie og Hjalmar Fjeldstad. I 1914 kjøpte Gina Henriette og Alfred bygningene av Hjalmar og Sofie Fjeldstad og tomten av general Laake på Stalsberg Søndre. Alfred var ansatt på snekkerverkstedet på Strømmens Værksted. I sitt arbeidsliv var broren Petter, som var snekker, ansatt en periode både på Strømmens Værksted og en periode på Strømmen Trævarefabrik.

Gina Henriette og Alfred fikk fem barn – de mistet et av dem: De fire andre var: Georg Christian (16.08.1901 – 25.07.1979), Hjørdis Martine (12.01.1904 – 08.05.1983), Johan Alfred (30.10.1905 – 11.12.1984), Synnøve (20.09.1913 – 10.02.2012). Barna Georg, Johan og Synnøve var ansatt på Strømmens Værksted, hhv. på snekkerverkstedet, fileravdelingen og et av kontorene. Synnøves datter Ragnfrid var i 1960-årene ansatt på verkstedets støperikontor.

Tidsvitneskildring

Hagen Stubberud f. 1858, d. 1949, fortalte dette om Stubberud og Strømmen for øvrig i eldre tid: Så vel far som bestefar har bodd på sagmesterplassen Stubberud. Stubberud var en ganske stor plass som lå sønnafor verkstedet. Jernbanegata går nå tvers over eiendommen. I plankekjørernes tid var her meget livlig. Det kunne ligge omlag 40 hester med mannskap her på Stubberud om vinteren. Det ble satt opp provisoriske staller på Stubberudjordet, og kjørekarene lå i den største stuen. På gulvet var så fullt med kister og skrepper at det var omtrent umulig å komme fram her. Til soveplasser var det laget brisker over hverandre. Her ble det spilt kort og drukket brennevin. Kjørerne gjorde fem vendinger med planker i uken til byen. De kunne tjene 2 1/2 til 3 daler i uken. Da Hagen var smågutt var det sag i sag langs Sagdalselven. De første sagene hadde bare ett oppgangssagblad. Senere ble grinden gjort så brei at det ble plass til i alt 13 blad. Det ble for det meste skåret 3 ganger 9 toms planker og så 5/4" x 9" bord. Tømmeret kom langveis fra og ble fraktet til sagene. Lorentz og Thorvald Meyer eide sagene her i denne tid. Veien om Brynhildsbakken var laget av bakhonved som var reist på kant. Kastellbakken opp fra stranden var en sterkt trafikkert vei og svært tung. En sagmester tjente da 7 daler i måneden. Han hadde ellers fritt hus og brensel. Lyset fikk en fra trestikker som ble satt i veggen, det var bare til jul en nyttet talglys. Lønningen måtte hentes i Christiania. Hagen forsikrer at Lorentz Meyer var en snill mann. Thorvald Meyer var en staselig kar når han kom ridende i sin gallauniform.

Kilder