Saugbanken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på. | Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på. | ||
I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt er [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 163-165. | I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt er [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 163-165 og [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 7. | ||
I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene. | I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [https://www.nettavisen.no/ | * [https://www.nettavisen.no/kultur/saugbankens-stuer-ga-ly-til-de-fattigste/s/12-95-3422959556 Saugbankens Stuer ga ly til de fattigste], ''Nettavisen'', 23. mars 2006 | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 00:28
Saugbanken, også kalt Saugbakken eller Sagbanken, var en forstad til Christiania fram til området ble innlemma i byen ved byutvidelsen i 1794. Det strakte seg østover fra krysset Dronningens gate / Karl Johans gate (tid. Østre gade) og videre langs dagens Biskop Gunnerus' gate mot Lilletorget. Østgrensa gikk langs Brugata til Akerselva, og deretter fulgte grensa elva ned til Bjørvika. Avgrensninga til Vaterland kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.
Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene Anker og Collett hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.
I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også Saugbankens fattighus fra 1705 og fattigstuene. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene Sagbankens stuer, oppført i 1927, arkitekt er Harald Frithjof Petersen i Kirkeveien 163-165 og Sognsveien 7.
I motsetning til Vaterland og Pipervika (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Saugbankens Stuer ga ly til de fattigste, Nettavisen, 23. mars 2006