Saugbanken: Forskjell mellom sideversjoner
(bildetekst og kreditering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på. | Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på. | ||
I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som | I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekter [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 163-165. | ||
I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene. | I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene. | ||
Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:30
Saugbanken, også kalt Saugbakken eller Sagbanken, var en forstad til Christiania fram til området ble innlemma i byen ved byutvidelsen i 1794. Det strakte seg østover fra krysset Dronningens gate / Karl Johans gate (tid. Østre gade) og videre langs dagens Biskop Gunnerus' gate mot Lilletorget. Østgrensa gikk langs Brugata til Akerselva, og deretter fulgte grensa elva ned til Bjørvika. Avgrensninga til Vaterland kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.
Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene Anker og Collett hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.
I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også Saugbankens fattighus fra 1705 og fattigstuene. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene Sagbankens stuer, oppført i 1927, arkitekter Harald Frithjof Petersen i Kirkeveien 163-165.
I motsetning til Vaterland og Pipervika (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Saugbankens Stuer ga ly til de fattigste, Nettavisen, 2005