Sigurd Kolsrud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(byrjar på artikkel)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Sigurd Kolsrud]]''' (fødd 31. oktober 1888 i [[Østre Toten]], død 10. desember 1957) var språkforskar. Frå 1923 til han døydde hadde han nynorskprofessoratet ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1936 vart Kolsrud òg styrar av [[Norsk målførearkiv]].
'''[[Sigurd Kolsrud]]''' (fødd 31. oktober 1888 i [[Østre Toten]], død 10. desember 1957) var språkforskar. Frå 1923 til han døydde hadde han nynorskprofessoratet ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1936 vart Kolsrud òg styrar av [[Norsk målførearkiv]].


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn ==


Han vaks opp i Østre Toten, som son av lærar [[Knut Kolsrud (1861-1937)|Knut Kolsrud]]
Han vaks opp i Østre Toten, som son av lærar [[Knut Kolsrud (1861-1937)|Knut Kolsrud]] (1861-1937) og Berte Maria f. Bakke. Faren var opphaveleg frå [[Valdres]], men vart i 1884 tilsett som lærar ved [[Smitborg skole]] i [[Balkegrenda (Østre Toten)|Balkegrenda]] på [[Toten]]. Teologen og kyrkjehistorikaren [[Oluf Kolsrud]] var ein eldre bror av Sigurd Kolsrud.


I 1899 fekk faren arbeid ved Løken skole i [[Løten kommune|Løten]], og familien flytta dit. Sigurd Kolsrud gjekk millomskulen og gymnaset i [[Hamar]], der han tok [[artium|latinartium]] i 1907.
== Språkforskar ==
Hausten 1907 byrja han å lese filologi i [[Kristiania]]. Han vart snart målmann og medlem av [[Pønskarlaget]], eit forum for norsklyndte studentar ved universitetet. Kolsrud var òg aktiv i [[Studentmållaget]].
I desember 1913 tok han hovudfagseksamen med den særs gode karakteren 1,6. Oppgåva hadde tittelen ''Heidmarksmaalet 1315-1560. Kjeldekritisk innleiding.''
== Ekteskap og born ==


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==

Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 07:45

Kolsruds familiegravstad på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

Sigurd Kolsrud (fødd 31. oktober 1888 i Østre Toten, død 10. desember 1957) var språkforskar. Frå 1923 til han døydde hadde han nynorskprofessoratet ved Universitetet i Oslo. I 1936 vart Kolsrud òg styrar av Norsk målførearkiv.

Bakgrunn

Han vaks opp i Østre Toten, som son av lærar Knut Kolsrud (1861-1937) og Berte Maria f. Bakke. Faren var opphaveleg frå Valdres, men vart i 1884 tilsett som lærar ved Smitborg skole i BalkegrendaToten. Teologen og kyrkjehistorikaren Oluf Kolsrud var ein eldre bror av Sigurd Kolsrud.

I 1899 fekk faren arbeid ved Løken skole i Løten, og familien flytta dit. Sigurd Kolsrud gjekk millomskulen og gymnaset i Hamar, der han tok latinartium i 1907.

Språkforskar

Hausten 1907 byrja han å lese filologi i Kristiania. Han vart snart målmann og medlem av Pønskarlaget, eit forum for norsklyndte studentar ved universitetet. Kolsrud var òg aktiv i Studentmållaget.

I desember 1913 tok han hovudfagseksamen med den særs gode karakteren 1,6. Oppgåva hadde tittelen Heidmarksmaalet 1315-1560. Kjeldekritisk innleiding.

Ekteskap og born

Kjelder og litteratur