Sigurd Saksberg

Sigurd Saksberg (født 23. februar 1887 i Vardal, død 13. januar 1977 i Snertingdal) var bonde og tømmerkjører, bosatt på Nergarden Drogset, Snertingdal i nåværende Gjøvik kommune.

Anne og Sigurd Saksberg fotografert i 1957, i forbindelse med 75-årsdagen til Anne. Bak ser vi bygningen på Nergarden Drogset. Ifølge folketellinga 1920 hadde det toetasjes huset seks beboelsesrom.
Foto: Ukjent

Bakgrunn

Han var det nest eldste av de fem barna til Ole Olausen Saksberg (1859–1928) og Mina f. Snekkerhaugen (ca. 1864–1906). Sigurd ble født på Nedre Brekken (gnr. 6/1), et av de nørdste gardsbruka i Vardal, like ved grensa til Snertingdalen. Farsslekta hadde eid Brekken i flere generasjoner. Familien bodde som innerster på bruket til ca. 1895, da de flytta til Snertingdalen. I 1900 fikk faren skjøte på garden Nordre Saksberg (gnr. 110/2).

I folketellinga 1900 finner vi imidlertid ikke den 13 år gamle Sigurd der. Han er sannsynligvis identisk med den «Sigurd Ols.» som er oppført som gardsgutt i Henrikssveen, et bruk som lå i nærheten av Saksberg. I 1905 gifta Sigurds storebror, Olaf Saksberg (1884–1963), seg med Olave Henrikssveen, som var datter på bruket.

Ekteskap og familie

Sitt eget bryllup feira Sigurd 27. august 1910, og brura var den fem år eldre Anne Sletten (1882–1966). Hun hadde vokst opp på småbruket Rundesletten i Steinsetbygda i Nord-Etnedal, som eldstedattera til Anders Nilsson (1854-?) og Ragnhild Mikkelsdotter (1847-1906). Rundt 1900 hadde hun post på garden Nedre Bråstad ved Gjøvik, og da hun gifta seg med Sigurd, var hun tjenestejente på Skunberg, nabogarden til Saksberg.

Som nygifte bodde Sigurd, Anne på Skunberg (bnr. 4), og alt den 19. oktober fikk de det første barnet, sønnen Odleif. Året etter kjøpte de Nergarden Drogset, et bruk som lå rett sør for Skunberg og Saksberg.

Anne og Sigurd på Drogset fikk disse seks ungene:

Yrkesliv og alderdom

 
Anne og Sigurd Saksbergs gravminne ved Segard kirke.
Foto: Anne Solfrid Nygård (1995)

På Drogset var det om lag 40 mål innmark og 90 mål utmark, og på 1950-tallet fødde bruket fire kuer og en hest. Bygningsmassen besto da av en relativt stor hovedbygning fra 1860 og en låve fra 1951.

Ved sida av bruket dreiv Sigurd som tømmerkjører. I folketellinga 1920 står det under «Bierhverv» at han var sysselsatt med «Skogsarbeide (kjøring med egen hest)». Da han fylte 75 år, sto det i Oppland Arbeiderblad at han hadde vært «like dyktig [som tømmerkjører] som på gården». Alt arbeidet hadde imidlertid ført til at han ikke hadde «hatt tid til å delta i kommunale verv eller i foreningslivet».

I 1959 overdrog Sigurd og Anne Nergarden Drogset til dattera Ester og svigersønnen Arne Engen. De tok føderåd, men Anne døde i 1966. Sigurd flytta da til Snertingdal aldershjem. Som 85-åring, før jul i 1971, ble han intervjua av lokalavisa Samhold/Velgeren. I høve høgtida fortalte han om juletradisjonene i barndommen og ungdommen, blant annet at familien hadde hatt juletre, noe som «ikke alle steder [...] var kommet til heder og verdighet ennå».

I intervjuet står det at «Sigurd har vært en sliter all sin dag, og han har ikke unngått å bli merket av strevet på småbruket og slitet i tømmerskogen om vinteren. Det er bena det er gått mest ut over, og han har vanskeligheter med å bevege seg over gulvet med bare en stokk. Men åndsfrisk er han til fulle, og det uoppslitelige gode humøret som alltid har særpreget ham, har slett ikke avtatt med årene». Bestyrerinna ved aldershjemmet sa til lokalavisa at «Han Sigurd er et muntrasjonsråd blant oss».

Han døde 13. januar 1977, seks uker før han ville ha fylt 90 år. Sigurd ble den 20. januar gravlagt fra Segard kirke, og ifølge Oppland Arbeiderblad foregikk begravelsen «under nærvær av slekt og familie, venner og naboer». Res.kap. Anfinn Kolberg la ned krans på vegne av barn og svigerbarn, dattersønnen Hans Enger la ned kransen fra barnebarna, mens klokker Josef Skundberg representerte naboene under kransenedleggelsen. Etter jordfestelsen var det minnesamvær på Strande Pensjonat.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker