Skarra (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 65: Linje 65:


==Den eldste historien==
==Den eldste historien==
Alt i høymiddelalderen var Skarra delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref>  I skriftlige kilder nevnes den første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfsen]] og Elin Toresdatter, slik at Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl.Norv.III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Det er uklart hvem denne Elin Toresdatter var.<ref>Bygdebok forfatter Nils Paulsen mener at denne Elin Toresdatter var datter av baron Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy og at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173&searchText=Skarra Paulsen, s.166-167] Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at denne slekten eide mye gods på Østlandet, er det ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men sannsynligvis døde hun alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.</ref>
Alt i høymiddelalderen var Skarra delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref>  I skriftlige kilder nevnes den første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfsen]] og Elin Toresdatter, slik at Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl.Norv.III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Denne Elin Toresdatter er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.<ref>Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173&searchText=Skarra Paulsen, s.166-167] Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.</ref>


I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref>
I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref>

Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 04:33

Skarra
Sokn: Haug
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 54 og 55
Areal: 6 125 dekar
Postnummer: 3320 Vestfossen

Skarra er en navnegård på Eiker, som ligger i Haug sogn, en drøy kilometer vest for tettstedet VestfossenØvre Eiker. Den består av matrikkelgårdene Nordre Skarra (gnr. 54) og Søndre Skarra (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for Vestfossen og grenser i sør mot Lundteigen i Fiskum sogn, i øst mot Lunde-gårdene og i nord mot Kolberg-gårdene. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot Flesberg i Numedal, en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje.

Skarra dekker i alt et areal på drøyt 3000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark.

Det er vanlig å anta at Skarra er en av de tidligste bosetningene og blant de eldste gårdsnavnene på Eiker. Gården ligger i det sentrale området av bygda som strekker seg fra Drammensdalen sørvestover mot Fiskum. Navn størrelse og beliggenhet gjør det sannsynlig at dette er områder som har blitt ryddet i eldre jernalder, før år 0.[1]

Navnet

Gårdsnavnet uttales ska`ra. Dette har blitt tolket som flertall av det gammelnorske ordet skǫr (f.), som kan bety «Trin i en Trappe» eller «Afsats i en Bjergside, liden Flade under en steil Klippe» [2]

Nils Johnsen kommenterer at dette «kan hentyde til gaardenes beliggenhet, at man maa stige op likesom trappetrinsvis for at komme til dem, eller ogsaa, art gaardene bestaar av trin eller avsatser». Han mener imidlertid det er mer sannsynlig at gårdsnavnet er utledet av «skar» i betydeningen «indsænkning eller dal med høider paa begge sider». Han mener at dette er en mer naturlig forklaring, siden mye av gårdenes innmark ligger i en slik smal dal mellom utmarka i vest og et høydedrag i øst der de fleste av gårdstunene ligger.[3]

Navnet har blant annet blitt skrevet Skorom (1383), Skarre, Skare, Skaare (1528), Skorrer (1537), Schaare (1621), Scharre (1661), Sckara (1723) og Skara. I 1993 ble skriveformen Skarra vedtatt, mens formen Skara ble avslått.[4]

Arkeologiske funn

Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.

I løpet av de siste årene er det blitt gjort flere arkeologiske funn i nærheten av gårdstunene på Skarra. Disse bekrefter at dette er et område som har vært befolket siden steinalderen, og at det har vært en betydningsfull gård gjennom jernalder, middelalder og inn i nyere tid.

Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder:


Den eldste historien

Alt i høymiddelalderen var Skarra delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.[20] I skriftlige kilder nevnes den første gang i 1383, da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten Svein Rolfsen og Elin Toresdatter, slik at Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården «ytste Åsen». Dermed ble kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.[21] Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt «Den røde bok» - og der går det fram at dette gjaldt Vestre Skarra.[22] Denne Elin Toresdatter er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.[23]

I 1528 het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.[24] Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.[25] Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i Dørja. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen nerst (ullstoff) på grunn av et slagsmål.[26]

Kilder


Referanser

  1. Moseng, s.319
  2. Rygh, bind 5, s.169 og bind 5, s.260
  3. Johnsen 1914, s.67
  4. Statens Kartverk: Faktark om stadnamn
  5. 29397-1
  6. Løsfunn 274006-0, registrert 17/10-2020
  7. Løsfunn 274013-0, registrert 25/11-2020
  8. Løsfunn 274004-0, registrert 14/1-2020
  9. Løsfunn 222352-1, funnet 13/9-2016
  10. Løsfunn 273994-0, registrert 8/8-2020
  11. Kulturhistorisk Museum, gjenstand C29829, registrert 25/8-2020
  12. Løsfunn 274011-0, registrert 14/11-2020
  13. Løsfunn 274359-0
  14. Løsfunn 274015-0, regsitrert 1/11-2020
  15. Løsfunn 274009-0, registrert 24/10-2020
  16. Løsfunn 274003-0, registrert 10/10-2020
  17. Løsfunn 274001-0, registrert 10/10-2020
  18. Løsfunn 273976-0, registrert 23/10-2020
  19. Løsfunn 273993-0, registrert 8/8-2020
  20. Moseng, s.319
  21. Dipl.Norv.III, nr.451
  22. Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87
  23. Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.Paulsen, s.166-167 Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.
  24. NRJ IV, s.76
  25. NRJ IV, s.325
  26. NRJ IV, s.326



Eiker Leksikons logo.jpeg Skarra (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!