Skjåk kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ajourføring)
 
(200 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune2
:Sjå også artikkelen [[Skjåk]].
|navn=Skjåk
{{Infoboks kommune
|våpen=Skjak komm.png
| bgfarge              =
|kommunenummer=0513
| målform2              = nn
|fylkenavn=[[Oppland]]  
| navn                 = Skjåk
|administrasjonssenter=[[Bismo]]  
| våpen                 = 0513 Skjak komm.png
|areal=2 079
| bilde                =
|befolkning=2 329
| bildestr              =
|befolkningsår=[[2007]]
| bildetekst            =
|målform=[[Nynorsk]]  
| historisknavn        = Skiaker
|url=www.skjaak.kommune.no  
| kommunenummer         = 3433
| fylke                = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| administrasjonssenter = [[Bismo]]
| grunnlagt            = 1866
| sammenslåing          =  
| målform               = [[Nynorsk]]
| url                   = www.skjaak.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0513 Skjak komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''
'''[[Skjåk kommune]]''' ligg i [[Innlandet fylke]], lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]]. Kommunen vart skild ut frå [[Lom kommune|Lom]] [[1. januar]] [[1866]]. Da hadde namnet skriftforma '''Skiaker'''. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.


|ordførernavn=[[Rolv Kristen Øygard]]  
Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]], og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda kommune|Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]]. Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] [[Sunnmøre]]. </onlyinclude>
|ordførerparti=[[Senterpartiet|Sp]]  
|ordførerår=[[2007]]  
|annet=}}


Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).<noinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0513.html Folketalsutvikling 1951-2012 (SSB)]</ref></noinclude>


<onlyinclude>'''Skjåk''' er ei fjellbygd og kommune lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]] i [[Oppland]] fylke. Kommunen vart skild ut frå [[Lom]] [[1. januar]] [[1866]], og hadde da skriftforma  '''Skiaker''' som låg nærare det opphavlege ''Skeidåker''. Bygda og kommunen fekk namn etter garden Skjåk (Uppigard og Nigard), der det har vore kyrkjer sidan mellomalderen. [[Bismo]] er senteret i kommunen, det ligg på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna i Skjåk prestegjeld, Skjåk og Nordberg. Bygda ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]]. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]], sommarstid også til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]].  
Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda.
</onlyinclude>
<gallery>
Fil:Otto Ottesen.jpg|<small>Otto Ottesen, sokneprest i Skjåk (1863-1877) og kommunens fyrste ordførar (1866-1875). Fotograf ukjent.</small>
Fil:Skjaak.jpg|<small>Kommunesenteret Bismo. Foto: Morten Kielland.</small>
Fil:Skjaak_kyrkje_IMG_0944.JPG|<small>Skjåk kyrkje, bygd i 1751-1752. Foto:H.P.Hosar.</small>
Fil:Nordberg kyrkje Skjaak IMG 0900.JPG|<small>Nordberg kyrkje, bygd 1861-1864.</small>
</gallery>


=== Naturtilhøve og ressursgrunnlag ===


I Skjåk utvidar Ottadalen seg til ein vid, open u-dal med flat dalbotn. Landskapet er forma av istida og av avsetningane frå breelver og bresjøar etter som isen trekte seg attende. Berggrunnen er nokså einsarta og består av gneis. Austdelen av bygda (hovudsoknet og den austlegaste delen av Nordberg, aust for ålmenningsgrensa) er prega av ope, samanhengande jordbrukslandskap, medan Nordberg i vest
== Referansar ==
har mykje furuskog med mindre jordbruksgrender og spreidde enkeltbruk innimellom.
<references/>


Gjennom hovuddalføret renn Otta-elva, med utspring frå Djupvatnet på Geirangerfjellet. Einaste sidedalen med fast busetnad innan kommunen, er Åstradalen i sørvest, med grenda Bråtå. Elva Åstra, med utspring i Liatvatnet, møter Otta ved Dønfoss. Større sideelver elles er Tora frå Tordalen, Tundra frå Tundradalen, Skjøla frå Lundadalen og Aura frå Aursjoen.
[[Kategori:Skjåk kommune]]
 
{{nn}}
Lågaste punktet i Skjåk (vestenden av vatnet Skim i Ottaelva) ligg på 365 over havet. Høgste punktet er høgste Hestbrepiggen på 2172 m.o.h., og det er i alt 17 fjelltoppar over 2000 meter innan kommunegrensene.
 
Arealet fordeler seg slik:
Snaufjell: 1.651.050 dekar (79,4%)
Skogareal: 173.000 dekar (8,4%)
Brear: 124.860 dekar (6.0%)
Myrer: 4.940 dekar (0,2%)
Vassdrag: 100.190 dekar (4,8%)
Innmark: 25.000 dekar (1,2%)
Totalt areal: 2.079.040 dekar (100%)
 
Klimaet i Skjåk er spesielt, på den måten at nedbøren i dalbotnen er svært låg, under 300 mm i årsgjennomsnitt. Det har gjort jordbruket heilt avhengig av kunstig vatning, og forseggjorde anlegg som leier vatn ned frå fjellet til gardane har eksistert frå gammalt av. Det fyrste historiske belegget for vatningsanlegg er frå ca. år 1600. Med folkevekst og intensivering av korndyrkinga, mot slutten av 1700- og utover på 1800-talet, vart vatningsanlegga sterkt utbygde.
 
Temperatur- og vekstsesongtilhøva inneber at ein i Skjåk kan rekne byggavl som nokså årssikker heilt opp til 700 meter over havet, iallfall i solsida. Dei fleste gardane (og heilårsbustadene elles) ligg mellom 365 og 560 meter høgde over havet. Den høgast liggjande større grenda, Bråtå, ligg opp mot vekstgrensa mellom 600 og 700 m.o.h.
 
== Bygdenamnet ==
 
Bygda har fått namn etter garden Skjåk (Uppigard og Nigard), og den opphavlege forma er ''Skeidåker''. Det tyder åkeren/plassen der ein held skeid (= leik, kappestrid). Som namn på eit område større enn denne idrettsplassen og (seinare) garden, har det venteleg blitt teke i bruk da det vart bygd kyrkje der, ein gong før ca. 1280. I sokneinndelinga på 1600-talet omfattar områdenamnet Skjåk strekninga på sørsida av Otta (baksida) frå grensa til [[Lom]] hovudsokn til og med den på det tidspunktet vestlegaste garden Lindsheim, og alle gardane på nordsida (solsida) vestfrå til Aura. Resten av nåverande Skjåk sokna til kyrkja på Hove på Ramstadstronda, som i likskap med kyrkja på Skjåk kom til i tidleg mellomalder eller i høgmellomalderen før ca. 1280. Fellesnamnet på dei to sokna Skjåk og Hove har vore ''[[Nordherad]]'', ei nemning som truleg skriv seg frå ei samfunnsorganisering som går attende til førkristen tid. Som fellesnamn på bygda vart nok Nordherad delvis nytta heilt til bygda vart eige prestegjeld i 1864, og kanskje enda ei stund etter det. Men vi kan rekne med at "Skjåk" vart meir og meir einerådande etter at kyrkja på Hove vart nedlagt i 1752 og det vart berre eit sokn i Nordherad.
 
 
== Grendeinndeling ==
 
''Grendeinndelinga'' har variert historisk og ut frå ulike funksjonar (bearlag, skulekrinsar med meir). For orienterings- og jamføringsføremål er følgjande inndeling nytta gjennomgåande i ''Skjåk bygdebok'' (band 1-3 1994, 1995, 1998):
:'''Skjåk sokn'''
:Nordsida (solsida) av Otta, frå aust mot vest: Synna Brua, Ramstadstronda, Reppen, Norda Aura og Forbergsgardane.
:Sørsida (baksida), frå aust mot vest: Gjeilostronda, Bersustronda, Skjåkstronda, Brukrokane og Dalane, Lundagrenda.
:'''Nordberg sokn'''
:Nordsida (solsida), frå aust mot vest: Bruheimsgrenda, Langleite og Jøingslia, Billingsdalen.
:Sørsida (baksida og Åstradalen), frå aust mot vest: Teigoms- og Påsågrend, Øygardane, Åmotsgrenda, Bråtå.
 
Tettstaden '''Bismo''', på grensa mellom Skjåk og Nordberg på solsida, er i dag bygdesenter med kommuneadministrasjon, ungdomsskule og idrettshall, industriverksemder, kjøpesenter og ei rekkje andre verksemder innan tenesteytande næringar.
 
== Historisk-administrativ tilknyting ==
 
 
=== Kommunen ===
 
Skjåk vart eige herad frå 1. januar 1866 (kgl. res. 3. desember 1864). Til da hadde bygda vore del av Lom herad alt sidan det kommunale sjølvstyret vart innført i 1837.
 
 
=== Førhistoriske inndelingar ===
 
I "den eldste Noregs-soga", ''[[Historia Norvegiae]]'' frå slutten av 1100-talet, blir Austlandet inndelt i fire "patrias", som igjen bestod av i alt 12 "provinces". Det eine av desse patrias er "Gudbrandsdalen med Lom og granneprovinsane". I Halvdan Kohts omsetjing er patria kalla lagdømme, og provins er omsett med fylke. I ''Bygdebok for Skjåk'' band 1 er desse opplysningane tolka slik: Lom (med Skjåk) har danna eit eige kult- og rettsfellesskap, truleg med tingstad der stavkyrkja i Lom seinare vart bygd (Mo). Denne "provinsen" vart heller kalla "herad" enn "fylke". Heradsordninga var knytta til Austlandet, medan fylke var eit Vestlands- og Trøndelags-fenomen. Heradet Lom har igjen vore delt i mindre krinsar, slik det gamle bygdenamnet Nordherad for Skjåk kan vera ei minning om. Formuleringa frå Historia Norvegiae indikerer at Lom og "grannefylka" ikkje har vore rekna med til den eigentlege Gudbrandsdalen. I sine merknader i omsetjinga er Koht inne på at grannefylka til Lom kan ha vore 1) Vågå (der er det også den dag i dag eit Nordherad), 2) Lesja og Dovre og 3) Fron. Det vil seia at dei har vore dei same som seinare tiders tinglag, prestegjeld og kommunar. Desse fire einingane i Nord-Gudbrandsdalen ([[Norddalen]]) høver elles godt med at Norddalen i følgje tingfarebolken i Magnus Lagabøtes landslov skulle ha fire representantar på Eidsivatinget.
 
=== Geistleg inndeling ===
 
''[[Bispedømme]] ([[stift]])''
 
Før 1541: Hamar
 
1541-1864: Oslo/Christiania
 
1864- dags dato: Hamar
 
 
''[[Prosti]]''
 
Fram til 1871: Gudbrandsdalen
 
1871 - dags dato: Nord-Gudbrandsdalen
 
 
''[[Prestegjeld]] og [[sokn]]''
 
Tida fram til ca. 1350 (tidleg- og høgmellomalder):
 
Skjåk og Hove kyrkjer er nemnde i eit diplom frå 1343, der det framgår at 60 år før det (altså ca. 1280) hadde dei to kyrkjene hatt ein og same prest. Det er rimeleg å tru at presten har budd på Prestegarden like ved Skjåk-kyrkja. Ved Oldsaksamlinga i Oslo er det ein døypefont frå Hovs-kyrkja som er datert til perioden 1150-1200. Ut over dei slutningane som kan trekkjast av ovanståande, kan vi ikkje datere etableringa av kyrkjene og sokna nærare.
 
Ca. 1350-1752:
 
I eit diplom frå 1363 er Steine Petersson nemnd som prest i "Skidakers sokn Bøær sokn Giæilo sokn ok Nes sokn". I bygdebok for Skjåk band 1 er situasjonen tolka slik: "Bøær sokn" er identisk med Hove sokn, med kyrkje på Hove og kyrkjegard på nabogarden Bøje. Korleis det har vore med kyrkjene på Gjeilo og Nes (Synstnes, Stusnes og Nørstnes i nåverande Lom kommune), og om desse kyrkjene eventuelt har hatt eigne prestar, er uvisst. Steine Petersson er nemnd som prest i Lom kyrkje (Mo) i fleire dokument 1375-1410. Det er iallfall sikkert at i det meste av seinmellomalderen og tidleg nytid fram til 1752, har det vore to kyrkjesokn i nåverande Skjåk: Hove og Skjåk, og båe var anneks under Lom prestegjeld.
 
1752-1863:
 
Nåverande Skjåk kyrkje vart innvigd i 1752. I samband med dette vart Hove kyrkje og annekssokn nedlagt. Heile nåverande Skjåk vart deretter eitt annekssokn under Lom prestegjeld.
 
1863- dags dato:
 
Skjåk vart eige prestegjeld frå 13. desember 1863 (kgl. res. 4. august 1863). Nordberg, den vestlege delen av Skjåk, vart skilt ut som annekssokn frå 1. januar 1866 (kgl. Res. 23. september 1865). Nordberg kyrkje stod ferdig i 1864.
 
 
=== Sivile forvaltningsdistrikt ===
 
''[[Len]]''
 
I heile lenstida (fram til 1660) var futen i Gudbrandsdalen, og dermed også Skjåk, direkte underordna lensherren på Akershus.
 
 
''[[Amt]] og [[fylke]]''
 
I lenstida var statthaldaren på Akershus samstundes lensherre over Akershus len. Statthaldarembetet heldt fram etter at eineveldet vart innført i 1660. I åra 1660-1679 varetok statthaldaren framleis dei gamle "lensherrefunksjonane" i Akershus, til det vart utnemnt ein eigen stiftamtmann i Kristiania i 1679.
 
1679-1687: Direkte under Kristiania stiftamt
 
1687-1694: Gudbrandsdalens og Hedmarkens amt
 
1694-1757: Igjen direkte under Kristiania stiftamt
 
1757-1781: Opplandenes amt
 
1781-1918: Kristians amt (Østre Opplandene)
 
1918- dags dato: Oppland fylke
 
 
''[[Futedøme]]/[[fogderi]]'':
 
Fram til 1861: Gudbrandsdal
 
1861-1909: Nord-Gudbrandsdal
 
(Futedømet nedlagt 1909.)
 
 
''[[Lensmann]]sdistrikt'':
 
Fram til 1909: Lom
 
1909- : Skjåk
 
=== Rettsleg inndeling ===
 
''[[Lagdømme]]''
 
 
''[[Sorenskriveri]]''
 
Ca. 1591 - 1699: Nord-Gudbrandsdal
 
1699-1731: Gudbrandsdal
 
1731- dags dato: Nord-Gudbrandsdal
 
 
''[[Tinglag]]'':
 
Før 1887: Lom
 
1887-1927: Skjåk
 
=== Militær inndeling ===
 
1657-1718:
 
Det nordgudbrandsdalske kompani (Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Lesja og Dovre) av Det opplandske nasjonale infanteriregiment. I følgje forordning 1705 skal det haldast bataljonsamling i juni på Breivegen i Fron. Kompanisamling ved telthuset i Vågå to gonger i året (sist i februar og i september).
 
1718-1789:
 
Det vestgudbrandsdalske eller Lomske kompani (Lom og Skjåk) av 1. eller Østre opplandske nasjonale infanteriregiment.
 
1789-1818:
 
Det lomske kompani i 2. bataljon i Det opplandske nasjonale infanteriregiment. Eksersisplass på "Kirkens Fortaug" i Lom hovudsokn, bataljonsplass på Breivegen i Fron.
 
1818-1867:
 
Vågeske kompani av Gudbrandsdalske nasjonale musketerkorps av 1. Akershusiske infanteribrigade. Eksersisplass ved Lomskyrkja og ved telthuset (kompanidepotet) på Sve i Vågå. Kapteinsgard på Hågå i Lom. Korpssjefen (majoren) på Frostad i Fron.
 
1867-1888:
 
1. kompani av Gudbrandsdalske bataljon.
 
1889-1911:
 
1. kompani (Lesja, Skjåk, Lom, Vågå) av 4. korps (Gudbrandsdalen) av 1. Akershusiske infanteribrigade.
 
1911-1930:
 
12. kompani (Skjåk, Lom, Vågå, Heidal) av 3. (Gudbrandsdalske) bataljon, 5. infanteriregiment (Østoppland) av 2. kombinerte brigade (frå 1916: 2. divisjon).
 
1930-1934:
 
Som 1911-1930, men nå var 3. bataljon berre landvernbataljon (andre oppbod).
 
1940:
 
2. bataljon av Infanteriregiment nr. 5 av 2. divisjon. Dei fleste frå Skjåk som var med i felttoget i april-mai 1940 tilhøyrde denne avdelinga. Men somme var også i Artilleriregiment nr. 2 (også i 2. divisjon) og andre avdelingar.
 
== Folketalsutvikling ==
 
{| class="wikitable"
|-
! Tidspunkt og kjelde
! Folketal
 
|-
| Høgmellomalder maksimum
 
rett før Svartedauden 1350
 
(Skjåk bygdebok bd 1)
| Min. 120 bruk, 600-700 personar
|-
| Lågmål i seinmellomalderen
 
ca. år 1500
 
(Skjåk bygdebok bd. 1)
| Ca. 50 bruk, 250 personar
|-
| 1664 (berekning i Skjåk bygdebok,
 
på grunnlag av prestens manntal)
| 700 personar
|-
| Folketeljinga 1769
| 1049
|-
| Folketeljinga 1801
| 1485 (i den trykte statistikken: 1367.
 
Justert i Skjåk bygdebok.)
|-
| Folketeljinga 1815
| ca. 1450 (i den trykte statistikken: 1337.
 
Justert i Skjåk bygdebok.)
|-
| Folketeljinga 1825
| 1875
|-
| Folketeljinga 1835
| 2137
|-
| Folketeljinga 1845
| 2159
|-
| Folketeljinga 1855
| 2477
|-
| Folketeljinga 1865
| 2691
|-
| Folketeljinga 1875
| 2623
|-
| Folketeljinga 1891
| 2477
|-
| Folketeljinga 1900
| 2318
|-
| Folketeljinga 1910
| 2166
|-
| Folketeljinga 1920
| 2282
|-
| Folketeljinga 1930
| 2444
|-
| Folketeljinga 1946
| 2990
|-
| Folketeljinga 1950
| 3028
|-
| Folketeljinga 1960
| 2868
|-
| Folketeljinga 1970
| 2571
|-
| Folketeljinga 1980
| 2623
|-
| Folketeljing/folkeregister(?) 1990
| 2612
|}
 
Etter 1990 sjå [http://www.ssb.no/kommuner/kommune_frameset.cgi?kommune=0513 Statistisk sentralbyrå]
 
== Historisk epokeoversyn ==
 
=== Førhistorisk tid ===
 
=== Mellomalder 1050-1537 ===
 
=== Tidleg nytid 1537-1814 ===
 
=== Tida 1814-1940 ===
 
=== Okkupasjonstida 1940-1945 ===
 
=== Etter andre verdskrigen 1945- dags dato ===
 
== Historiske sektoroversyn ==
 
=== Ressursutnytting og næringsliv ===
 
Dei to kyrkjesokna Skjåk og Nordberg kan seiast å ha ulikt ressurs- og næringsgrunnlag frå naturens side. Eit uttrykk for dette er at Nordberg stundom blir omtala som ”skogbygda” og Skjåk som ”grjonbygda”.
 
I Nordberg er det betydelege areal med produktiv furuskog, eigd av [[Skjåk almenning]]. Denne delen av bygda har representert ressurstilgang i form av materialar, beite og for for gardane i båe sokna. Frå ca. 1730 har skogen også hatt kommersiell betydning ved sal av i hovudsak rundtømmer fram til 1930. Da vart det bygt eit moderne sagbruk og høvleri nær/i Bismo, og frå da av har avsetnaden dreia seg om foredla trelast. I Nordberg har svært mange av familiane livnært seg av ein kombinasjon av småbruk og skogsarbeid.
 
Dei beste jordbruksareala og dei største gardane finn ein i ”grjonbygda” Skjåk sokn. Der har næringsgrunnlaget tradisjonelt vore dominert av jordbruket, men med viktige inntektstilskot som har falle av eigarrettar i ålmenninga. Fram til ca. 1880 eksporterte gardane betydelege mengder byggkorn til kornfattige bygder og verkssamfunn som [[Lesja]], [[Folldalen]] og [[Røros]]. Etter at jernbanen gjorde konkurransen frå importert korn for hard, måtte ein også i Skjåk satse meir på husdyrhaldet, mest storfehald (mjølkeproduksjon).  Etter andre verdskrigen har Skjåk vorte kjent for framifrå svineavl.
 
Størstedelen av arealet i kommunen er høgfjell. Etter [[Høgfjellskommisjonen]]s granskingar vart i 1922 eigedomsretten også til høgfjellsstrekningane i heile heradet, altså ikkje berre ålmenningsskogen i Nordberg, tilkjent Skjåk almenning. Høgfjellet har i det tradisjonelle landbruket vore utnytta til beite, ikkje minst i form av seterdrift. Frå 1890-åra fram til 1960-åra har det vore tamreindrift i Skjåk, dels i privat, dels i kommunal regi.  Frå slutten av 1800-talet har høgfjellet også meir og meir danne grunnlag for turist- og fritidsnæringar. [[Pollfoss]] og [[Grotli]] er dei eldste turistverksemdene som har vore tufta på dette. Jakt (villrein, elg) og fiske (aure) er og har vore viktig for matauk og som fritidssyssel. Nyleg har monalege delar av høgfjellet i bygda vorte verna område som del av [[Reinheimen nasjonalpark]].
 
Frå og med fyrste verdskrigen har næringslivet vorte stadig meir differensiert. Det vart sett i gang fleire foredlingsverksemder basert på jord- og skogbruk: møller, ysteri og sagbruk. Dei viktigaste var Lom og Skjåk Dampysteri frå 1924 og Skjåk ålmennings sag- og høvleri frå 1930. Etter 1914 vart det danna fleire rutebilselskap i Skjåk og Ottadalen, og ein større bilverkstad vart etablert i Bismo i samband med dette. Mindre trevarefabrikkar og annan småindustri kom også i gang. I løpet av dei siste 30-40 åra har det kome til fleire moderne industribedrifter i Bismo, som mellom anna baserer seg på leveransar til offshoreverksemda.
 
Elektrisk straum kom til store delar av bygda med bygging av kraftverk i tverrelva [[Aura]] i 1919-1920. Regulering av [[Breidalsvatnet]] og [[Raudalsvatnet]] under og etter andre verdskrigen var basert på sal av vasskraft til elektrisitetsverk lenger nedover i [[Otta]], [[Lågen]] og [[Glomma]]. Straumproduksjonen innan bygda vart auka med vidare utbygging av [[Aursjoen]] etter krigen, og ikkje minst med utbygginga av Øvre Otta etter regjeringsvedtak i 2001.
 
=== Politikk ===
 
Partidanninga
 
Ordførarar i Skjåk
 
=== Kyrkja og religiøs organisering ===
 
=== Anna foreiningsliv ===
 
=== Skolevesen ===
 
=== Helse og omsorg ===
 
=== Kunst og kultur ===
 
Det er etter måten talrike funn av gjenstandar frå jernaldergraver i bygda, men det er vanskeleg å slå fast kor mykje av dette – om noko - som har vore produsert i bygda. På 1500- og 1600-talet er det bevart mange biletvevnader (flamskvev), mest med bibelske motiv. Desse har utan særleg tvil vore skapte av folk i Skjåk og grannebygdene. Særleg frå andre halvparten av 1700-talet har treskjerarkunsten vorte eit dominerande uttrykk innan kunst- og husflidsektoren, med namn som Skjåk-Ola (Ola Rasmussen Skjåk/Teigroen 1744-1803) , Sylfest Nilsen Skrinde (1732-1785) blant dei fremste. Folkemusikken, særleg felespelet, har vore dyrka. Det mest kjende namnet her er Fel-Jakup eller Jakup Lom (1821-1876). Frå 1900-talet kan nemnast Torkjell Auale (18xx-19xx), Kristen Vang (xxxx-19xx) og Rikard Skjelkvåle (1890-19xx)
Det er to landskjende diktarar frå Skjåk, Tore Ørjasæter (18xx-19xx) og Jan-Magnus Bruheim (xxxx-xxxx)

Nåværende revisjon fra 26. mai 2021 kl. 09:26

Sjå også artikkelen Skjåk.
Skjåk
0513 Skjak komm.png
Basisdata
Historisk(e) namn Skiaker
Kommunenummer 3433
Fylke Innlandet
Kommunesenter Bismo
Areal 1977.83  km²
Areal land 1977.83  km²
Areal vatn 0  km²
Folketal 2 147 (2023)
Grunnlagt 1866
Målform Nynorsk
Nettside Nettside
Liste over ordførarar

Skjåk kommune ligg i Innlandet fylke, lengst vest i Ottadalen, ein sidedal av Gudbrandsdalen. Kommunen vart skild ut frå Lom 1. januar 1866. Da hadde namnet skriftforma Skiaker. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. Bismo er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.

Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna Breheimen og Reinheimen, og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av Jotunheimen. I nord grensar Skjåk til Norddal, Rauma og Lesja, i aust og søraust til Lom, i sør til Luster og i vest til Stryn og Stranda. Det går heilårsveg over fjellet til Stryn i Nordfjord. Sommarstid er det også veg til GeirangerSunnmøre.

Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).[1]

Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda.


Referansar