Skjetten: Forskjell mellom sideversjoner
(<onlyinclude>) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Skjetten''' er et tettsted i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Skjettenbyen 1975.jpg|Skjettenbyen sett fra øst 1975. [[Nordbyveien]] nærmest, E6 i bakgrunnen.|Akershusmuseet.}}'''[[Skjetten]]''' er et tettsted i [[Lillestrøm kommune]] med rundt 10 000 innbyggere. | ||
Skjetten | Innenfor tidligere [[Skedsmo kommune]] grenser Skjetten mot [[Strømmen]], [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] og [[Skedsmokorset]]. Tilgrensende nabokommuner er [[Lørenskog]], [[Nittedal]] og [[Oslo]]. | ||
[[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi | [[Europavei 6]] går gjennom utkanten av Skjetten, forbi industriområdet [[Hvam]], hvor også [[Olavsgaard hotell]] ligger. [[Skjetten Sportsklubb]] er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen der også kjøpesenteret Skjettensenteret og [[Gjellerås skole]] ligger. Andre lokale organisasjoner er [[Skjetten jente- og guttekorps]], rideskole, speider.</onlyinclude> | ||
== Skoler == | == Skoler == | ||
* Skjetten skole, | * [[Skjetten skole]], barneskole på Gamle Skjetten. | ||
* Gjellerås skole, barneskole i Skjettenbyen | * [[Gjellerås skole]], barneskole i Skjettenbyen. | ||
* Melby skole, barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. | * [[Melby skole]], barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. Nedlagt i 2007. | ||
* [[Stav skole]], | * [[Stav skole]], ungdomsskole. | ||
De nærmeste videregående skolene er [[Strømmen videregående skole]], som primært har yrkesfag, og [[Skedsmo videregående skole|Skedsmo]] og [[Lillestrøm videregående skole]] i Lillestrøm. | |||
== Områder på Skjetten == | == Områder på Skjetten == | ||
{{thumb|Sagdalen med Skjetten.jpg|Sagdalen med Skjettenveien i forgrunnen. Lenger bak Gamle Skjetten og Skjettenbyen. 1978.|Akershusmuseet.}} | |||
=== Gamle Skjetten === | === Gamle Skjetten === | ||
Område | Område består for det meste av eneboliger og tomannsboliger med store hager. Der ligger også Skjetten skole som ble bygd tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Her ble det også bygd lavblokker. | ||
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var | Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] - med veiene [[Richard Nordraak|Rich. Nordraaks]] vei, [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: [[Dugnad]]sånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte [[selvbyggerlag]]. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i [[1950]]. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til [[lettbetong]]. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående. | ||
=== Solvangen === | |||
[[Bilde:Skjetten Nordbyveien 1969.jpg|thumb|[[Nordbyveien]] med Solvangen 1969. Foto: Akershusbasen.]] | |||
Atriumbebyggelsen Solvangen ble bygd ut i andre halvdel av [[1960-årene]] på eiendommen Solvang ved [[Nordbyveien (Skjetten)|Nordbyveien]], tilhørende tidligere ordfører [[Kristian Haugen]]. Bebyggelsen består av i alt 66 atriumhus av ulik form og størrelse, alle utført som trehus med forblending av rød tegl. Husene er plassert i seks grupper, alle med hvert sitt torg. Arkitekter var [[Mari Kollandsrud]] og [[Gullik Kollandsrud]]. | |||
[[Bilde:Skjetten senter.JPG|thumb|Skjetten senter 2011.Foto: Steinar Bunæs.]] | |||
=== Skjettenbyen === | === Skjettenbyen === | ||
Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. | ||
Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på [[1970-tallet]], og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner: | ||
* Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | * Glostrupveien (Glostrup, Danmark) | ||
* Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | * Alingsåsveien (Alingsås, Sverige) | ||
| Linje 30: | Linje 37: | ||
=== Guldhaug/Tømte === | === Guldhaug/Tømte === | ||
Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små | Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små hager. | ||
Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark. | ||
==Kilder og litteratur== | |||
*Anderson, Berit: «Jordhus i Akershus 1800-1960.» I ''Akershus i mellom'' nr 1/2007. | |||
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | |||
*Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: ''Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt''. Kristiania 1899.{{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}. S. 188, 274 | |||
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' S. 424-430. | |||
*Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}. | |||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skjetten]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
[[Kategori:Romerike]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Skjetten er et tettsted i Lillestrøm kommune med rundt 10 000 innbyggere.
Innenfor tidligere Skedsmo kommune grenser Skjetten mot Strømmen, Lillestrøm og Skedsmokorset. Tilgrensende nabokommuner er Lørenskog, Nittedal og Oslo.
Europavei 6 går gjennom utkanten av Skjetten, forbi industriområdet Hvam, hvor også Olavsgaard hotell ligger. Skjetten Sportsklubb er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen der også kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås skole ligger. Andre lokale organisasjoner er Skjetten jente- og guttekorps, rideskole, speider.
Skoler
- Skjetten skole, barneskole på Gamle Skjetten.
- Gjellerås skole, barneskole i Skjettenbyen.
- Melby skole, barneskole med 1.-4. klasse i Skjettenbyen. Nedlagt i 2007.
- Stav skole, ungdomsskole.
De nærmeste videregående skolene er Strømmen videregående skole, som primært har yrkesfag, og Skedsmo og Lillestrøm videregående skole i Lillestrøm.
Områder på Skjetten
Gamle Skjetten
Område består for det meste av eneboliger og tomannsboliger med store hager. Der ligger også Skjetten skole som ble bygd tidlig på 50-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Her ble det også bygd lavblokker.
Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk - med veiene Rich. Nordraaks vei, Johan Svendsens vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde - senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: Dugnadsånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte selvbyggerlag. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i 1950. Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte adobehus. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står i beste velgående.
Solvangen
Atriumbebyggelsen Solvangen ble bygd ut i andre halvdel av 1960-årene på eiendommen Solvang ved Nordbyveien, tilhørende tidligere ordfører Kristian Haugen. Bebyggelsen består av i alt 66 atriumhus av ulik form og størrelse, alle utført som trehus med forblending av rød tegl. Husene er plassert i seks grupper, alle med hvert sitt torg. Arkitekter var Mari Kollandsrud og Gullik Kollandsrud.
Skjettenbyen
Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken. Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner:
- Glostrupveien (Glostrup, Danmark)
- Alingsåsveien (Alingsås, Sverige)
- Landskronaveien (Landskrona, Sverige)
- Karisveien (Karis, Finland)
- Tårnbyveien (Tårnby, Danmark)
- Riihimäkiveien (Riihimäki, Finland)
- Nordens vei (hovedveien gjennom Skjettenbyen)
Guldhaug/Tømte
Bygget ut på 1980-tallet med overveiende store hus, fjell med skog og små hager. Guldhaug/Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark.
Kilder og litteratur
- Anderson, Berit: «Jordhus i Akershus 1800-1960.» I Akershus i mellom nr 1/2007.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899.Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 188, 274
- Slottemo, Hilde Gunn: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. S. 424-430.
- Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Skjetten» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |