Skogfinsk byggeskikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. nov. 2019 kl. 09:10 av Kallrustad (samtale | bidrag) (bilde og lenker)
Hopp til navigering Hopp til søk
Røykstua på FinnetunetSvullrya, Grue kommune.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Skogfinsk byggeskikk regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur, sammen med språket og jordbruksteknikken. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene røykstue og rie, samt at badstua er langt viktigere enn ellers i Norge.

Røykhuset skiller seg fra østnorske våningshus ved bruken av røykovn, et steinmurt og helt eller delvis overbygd ildsted uten skorstein. Mat ble tilberedt på glør som ble rakt ut fra ovmen. Røyken slapp ut gjennom ei ljore i taket. Det finnes også norske røykovner – vestlandsovn og nordlandsovn – men den finske er noe ulik disse. Den siste røykstua som var i tradisjonell bruk ble fraflytta så sent som i 1964, men bygningstypen hadde da hatt tilbakegang gjennom andre halvdel av 1800-tallet. Noen få røykstuer er bevart, blant annet en fra Ampiansbråten i Kongsvinger kommune som står på Norsk Folkemuseum og en på Tvengsberget i Grue Finnskog.

Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge.

Finnetunet på Svullrya.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading.

Litteratur

  • Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): Livet på Finnskogen. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. Mal:Bokhylla.