Slemdalsveien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Lagt til bilde.) |
|||
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Slemdalsveien-2.jpg|Slemdalsveien med Politihøgskolen og Chateau Neuf.|Roy Olsen|2008}} | |||
{{thumb|Oslo, Slemdalsveien-1.jpg|Slemdalsveien ved Frøen.|Roy Olsen|2008}} | |||
{{thumb|Oslo, Slemdalsveien-3.jpg|Slemdalsveien mellom Ris og Gaustad.|Roy Olsen|2008}} | |||
{{thumb|Slemdalsveien i Oslo A-20027 Ua 0019 222.jpg|Parti fra Slemdalsveien, ved nr. 95 og 97, med Holmenkollbanen ved siden av veien.|Vilhelm Skappel / Widerøes Flyveselskap (1954)}} | {{thumb|Slemdalsveien i Oslo A-20027 Ua 0019 222.jpg|Parti fra Slemdalsveien, ved nr. 95 og 97, med Holmenkollbanen ved siden av veien.|Vilhelm Skappel / Widerøes Flyveselskap (1954)}} | ||
'''[[Slemdalsveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]] til [[Risalléen (Oslo)|Risalléen]] ved [[Slemdal stasjon]]. Den er 3 315 meter lang. | |||
I 2000 ble den nedre delen av [[Sognsvannsveien]] gjort til en del av Slemdalsveien. | Veien ble navnsatt i 1907, og har navn etter plassen [[Slemdal under Ris]]. Den ble opprinnelig anlagt som anleggsvei for [[Holmenkollbanen]], og følger forstadsbanens trasé. Veien ble i 1910 overtatt av kommunen. | ||
Langs veien finner man mange villaer som ble reist i samme tidsrom som konstruksjonen av Holmenkollbanen. Nær Majorstua har bebyggelsen en annen karakter; der finner man først og fremst større institusjonsbygninger. I 2000 ble forøvrig den nedre delen av [[Sognsvannsveien]] gjort til en del av Slemdalsveien, og omkring 2017 ble Slemdalsveien 54B–68 overført til [[Jacob Hansens vei]]. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Linje 18: | Linje 22: | ||
| | | | ||
|Kirke | |Kirke | ||
|[[Misjonskirken (Oslo)|Misjonskirken]]. På nr. | |[[Misjonskirken (Oslo)|Misjonskirken]]. På nr. 1–3 lå opprinnelig [[Oslo Sporveier]]s vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse [[Gardeveien (Oslo)|Gardeveien]] 15 huser [[Sporveismuseet]]. | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 1 i Oslo.JPG|180px]] | |[[Fil:Slemdalsveien 1 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 36: | Linje 40: | ||
|1979 | |1979 | ||
|Skolebygning | |Skolebygning | ||
|[[Politihøgskolen (Oslo)|Politihøgskolen]]. | |[[Politihøgskolen (Oslo)|Politihøgskolen]]. Arkitekter [[Lund og Slaatto]]. | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG|180px]] | |[[Fil:Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 42: | Linje 46: | ||
|1986–1988 | |1986–1988 | ||
|Skole | |Skole | ||
|[[Norges Musikkhøgskole]]. | |[[Norges Musikkhøgskole]]. Arkitekt Arkitektgruppen Lille Frøen. | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 11 i Oslo.JPG|180px]] | |[[Fil:Slemdalsveien 11 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 48: | Linje 52: | ||
|1971 | |1971 | ||
|Teater | |Teater | ||
|[[Chateau Neuf]]. | |[[Chateau Neuf]]. Arkitekt [[Lund og Slaatto]] | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 15 | |[[Fil:Oslo Slemdalsveien 15 240412.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|25 | |25 | ||
|1802 | |1802 | ||
|Våningshus | |Våningshus | ||
|Våningshuset på [[Lille Frøen]], | |Våningshuset på [[Lille Frøen]], fredet bygning. [[Leksikon:Bur|Bur]] fra 1850 og sidebygning også bevart. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 63: | Linje 67: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |30B | ||
|1870 | |1870 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Solheim, oppført i [[sveitserstil]]. | |Solheim, oppført i [[sveitserstil]]. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Slemdalsveien 030B.jpg |180px]] | ||
|- | |- | ||
|33 | |33 | ||
|1936/1937 | |1936/1937 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Funkisvilla i betong, | |Funkisvilla i betong, arkitekter [[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] for L. Benjamin. | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 33 Oslo 2014.jpg |180px]] | |[[Fil:Slemdalsveien 33 Oslo 2014.jpg |180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 78: | Linje 82: | ||
|1936/1937 | |1936/1937 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Funkisvilla i betong, | |Funkisvilla i betong, arkitekter [[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] for lege [[Roar Ræder Hytten]]. Her bodde seinere øyelege [[Birger Malling]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 84: | Linje 88: | ||
|1936/1937 | |1936/1937 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Funkisvilla i betong, | |Funkisvilla i betong, arkitekter [[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] for [[Halvor Chr. Heyerdahl]]. Tildelt [[Oslo byes arkitekturpris]] i 1982 etter restaurering. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 90: | Linje 94: | ||
|1911 | |1911 | ||
|Næringseiendom/kontorbygg | |Næringseiendom/kontorbygg | ||
|Oppført som hovedkontor for [[Hafslund Energi|Aktieselskabet Hafslund]], | |Oppført som hovedkontor for [[Hafslund Energi|Aktieselskabet Hafslund]], arkitekt [[Thorvald Astrup]]. [[Hafslund Nycomed]] i nybygg på eiendommen fra 1987, arkitekt Niels Torp Arkitekter. [[Statens Pensjonskasse]] holdt til her i perioden 1997–2015. | ||
|[[Fil:Slemdalsveien 37 Oslo 2014.jpg |180px]] | |[[Fil:Slemdalsveien 37 Oslo 2014.jpg |180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 96: | Linje 100: | ||
|1911 | |1911 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
|[[Cubas ambassade]]. | |[[Cubas ambassade]]. Arkitekt B. Hansen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 102: | Linje 106: | ||
|1911 | |1911 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
|Del av [[Hansen-byen]] | |Del av [[Hansen-byen]], Arkitekt Birger Hansen. Tilhører Canadas ambassade. | ||
|[[Fil:Oslo Slemdalsveien 43 160717.jpg|180px]] | |[[Fil:Oslo Slemdalsveien 43 160717.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 108: | Linje 112: | ||
|1992 | |1992 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført i [[funksjonalisme|nyfunkis]] for [[Christen Sohlberg]], | |Oppført i [[funksjonalisme|nyfunkis]] for [[Christen Sohlberg]], arkitekt Edvardsen Høglund Witzøe. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 114: | Linje 118: | ||
|1912 | |1912 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt B. Hansen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 126: | Linje 130: | ||
|1912 | |1912 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt B. Hansen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 132: | Linje 136: | ||
|1915 | |1915 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt B. Hansen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |54A | ||
|1900 | |1900 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Oppført i [[sveitserstil]], | |Oppført i [[sveitserstil]], arkitekt [[Carl Gulbrandsen]]. Levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Første etasje oppr. brukt som venterom for passasjerer med Holmenkollbanen; derfor også stor veranda mot øst. [[Frøen politistasjon]] til 1934, da den ble nedlagt og erstatta av [[Vindern politistasjon]]. | ||
| | |[[Fil:Oslo Slemdalsveien 54A 240321.jpg|180px]] | ||
| | |||
|- | |- | ||
|55 | |55 | ||
|1899 | |1899 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt J.E. Dahlin. Teologi-professor [[Reidar Hauge (1903–1967)]] var bosatt her. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 162: | Linje 154: | ||
|1938 | |1938 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt Klingenberg & Klingenberg. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 174: | Linje 160: | ||
|1899 | |1899 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt J.E. Dahlin. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 186: | Linje 166: | ||
|1986 | |1986 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt Astrup & Hellern. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 198: | Linje 172: | ||
|1995 | |1995 | ||
|Lavblokk | |Lavblokk | ||
|Oppført i [[funksjonalisme|nyfunkis]], | |Oppført i [[funksjonalisme|nyfunkis]], arkitekt [[Einar Dahle]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 204: | Linje 178: | ||
|1913 | |1913 | ||
| | | | ||
|[[Apotekergården (Vinderen)|Apotekergården]], [[nybarokk]] stil. | |[[Apotekergården (Vinderen)|Apotekergården]], [[nybarokk]] stil. Arkitekt E. Nielsen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 216: | Linje 184: | ||
|1915 | |1915 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt E. Nielsen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 234: | Linje 202: | ||
|1985–1986 | |1985–1986 | ||
|Forretningsbygg | |Forretningsbygg | ||
|[[Vinderntorvet]]. | |[[Vinderntorvet]]. Arkitekt Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Tidl. [[Vinderen stasjon]], oppført 1913 ved arkitekt [[Carl Michalsen]], revet 1971. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 246: | Linje 214: | ||
|1926 | |1926 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt [[Johs. Johannessen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 252: | Linje 220: | ||
|1931 | |1931 | ||
|Enebolig | |Enebolig | ||
| | |Arkitekt E. Moestue. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 258: | Linje 226: | ||
|1963 | |1963 | ||
|Villa/eneboliger | |Villa/eneboliger | ||
|Villa og sju mindre eneboliger (adresse | |Villa og sju mindre eneboliger (adresse 95B–H) i tegl, arkitekt [[Beng Espen Knutsen]]. Tidl. [[Jagtvillaen]], lafta tømmerhus i dragestil, revet tidlig i 1960-åra. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 270: | Linje 238: | ||
|1915 | |1915 | ||
|Villa | |Villa | ||
| | |Arkitekt [[Christian Reuter]] | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 276: | Linje 244: | ||
|1918 | |1918 | ||
|Trafostasjon | |Trafostasjon | ||
|[[Ris transformatorstasjon]], oppført i nordisk [[nyrenessanse]] som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, | |[[Ris transformatorstasjon]], oppført i nordisk [[nyrenessanse]] som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, arkitekt [[Carl Berner (1877–1943)|Carl Berner]]. [[Aker Elektrisitetsverk]] fra 1935, [[Oslo Lysverker]] fra 1948. Senere [[Viken Energi]], nå [[Hafslund Energi]]. Ombygd en rekke ganger, sist i 2001. | ||
|[[Fil:Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg|180px]] | |[[Fil:Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 282: | Linje 250: | ||
|1909 | |1909 | ||
|Villa | |Villa | ||
| | |Arkitekt [[Ivar Næss]] (1878–1936) | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|127 | |||
| | |||
|Bolighus | |||
| | |||
|[[Fil:Oslo, Slemdalsveien 127.jpg|180px]] | |||
|} | |} | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* {{Gul liste Oslo}} | * {{Gul liste Oslo}} | ||
* Oslo kommune: [https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/Images/smestad_vinderen_1950.jpg Kart over Smestad og Vinderen 1950] | |||
* Oslo kommune: [https://www.oslo.kommune.no/bydeler/bydel-vestre-aker/politikk-og-politiske-moter/politiske-saker-bydel-vestre-aker/2017/navneendring-av-slemdalsveien-mellom-borgenveien-og-holmenveien-forlengelse-til-ogsa-a-omfatte-slemdalsveien-54-b-c-og-d#gref Navneendring av Slemdalsveien mellom Borgenveien og Holmenveien] | |||
{{artikkelkoord|59.9403302|N|10.7040581|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9403302|N|10.7040581|Ø}} |
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 00:53
Slemdalsveien i Oslo går fra Harald Hårfagres gate på Majorstua til Risalléen ved Slemdal stasjon. Den er 3 315 meter lang.
Veien ble navnsatt i 1907, og har navn etter plassen Slemdal under Ris. Den ble opprinnelig anlagt som anleggsvei for Holmenkollbanen, og følger forstadsbanens trasé. Veien ble i 1910 overtatt av kommunen.
Langs veien finner man mange villaer som ble reist i samme tidsrom som konstruksjonen av Holmenkollbanen. Nær Majorstua har bebyggelsen en annen karakter; der finner man først og fremst større institusjonsbygninger. I 2000 ble forøvrig den nedre delen av Sognsvannsveien gjort til en del av Slemdalsveien, og omkring 2017 ble Slemdalsveien 54B–68 overført til Jacob Hansens vei.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Kirke | Misjonskirken. På nr. 1–3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | ||
3 | På nr. 1-3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | |||
5 | 1904 | Kaserne | Politihøgskolen. Opprinnelig kaserne for Garden. | |
7 | 1979 | Skolebygning | Politihøgskolen. Arkitekter Lund og Slaatto. | |
11 | 1986–1988 | Skole | Norges Musikkhøgskole. Arkitekt Arkitektgruppen Lille Frøen. | |
15 | 1971 | Teater | Chateau Neuf. Arkitekt Lund og Slaatto | |
25 | 1802 | Våningshus | Våningshuset på Lille Frøen, fredet bygning. Bur fra 1850 og sidebygning også bevart. | |
28 | 1956 | Villa | Arkitekt Peter Andreas Munch Mellbye | |
30B | 1870 | Villa | Solheim, oppført i sveitserstil. | |
33 | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for L. Benjamin. | |
33B | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for lege Roar Ræder Hytten. Her bodde seinere øyelege Birger Malling. | |
33C | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for Halvor Chr. Heyerdahl. Tildelt Oslo byes arkitekturpris i 1982 etter restaurering. | |
37 | 1911 | Næringseiendom/kontorbygg | Oppført som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund, arkitekt Thorvald Astrup. Hafslund Nycomed i nybygg på eiendommen fra 1987, arkitekt Niels Torp Arkitekter. Statens Pensjonskasse holdt til her i perioden 1997–2015. | |
41 | 1911 | Enebolig | Cubas ambassade. Arkitekt B. Hansen. | |
43 | 1911 | Enebolig | Del av Hansen-byen, Arkitekt Birger Hansen. Tilhører Canadas ambassade. | |
45B | 1992 | Villa | Oppført i nyfunkis for Christen Sohlberg, arkitekt Edvardsen Høglund Witzøe. | |
47 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
49 | 1940-åra | Villa | Oppført etter krigens slutt, da eldre bygning ble totalskadd av bombetreff 9. april 1940. Huset var da bebodd av Tysklands legasjonssekretær. | |
51 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
52 | 1915 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
54A | 1900 | Villa | Oppført i sveitserstil, arkitekt Carl Gulbrandsen. Levert av Strømmen Trævarefabrik. Første etasje oppr. brukt som venterom for passasjerer med Holmenkollbanen; derfor også stor veranda mot øst. Frøen politistasjon til 1934, da den ble nedlagt og erstatta av Vindern politistasjon. | |
55 | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. Teologi-professor Reidar Hauge (1903–1967) var bosatt her. | |
57 | 1938 | Enebolig | Arkitekt Klingenberg & Klingenberg. | |
59B | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. | |
61B | 1986 | Enebolig | Arkitekt Astrup & Hellern. | |
63A | 1995 | Lavblokk | Oppført i nyfunkis, arkitekt Einar Dahle. | |
63B | 1913 | Apotekergården, nybarokk stil. Arkitekt E. Nielsen. | ||
67 | 1915 | Enebolig | Arkitekt E. Nielsen. | |
69 | 1916 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
70 | Tidl. Jeppegården, først kjent som Conditorigården etter Vinderen Conditori. Restauranten Jeppe fra 1972. Har også huset en rekke forretninger, verksteder mm. Totalskadd i brann 13. august 2008, revet 2009. | |||
72 | 1985–1986 | Forretningsbygg | Vinderntorvet. Arkitekt Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Tidl. Vinderen stasjon, oppført 1913 ved arkitekt Carl Michalsen, revet 1971. | |
73 | 1918 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
81C | 1926 | Enebolig | Arkitekt Johs. Johannessen. | |
81D | 1931 | Enebolig | Arkitekt E. Moestue. | |
95 | 1963 | Villa/eneboliger | Villa og sju mindre eneboliger (adresse 95B–H) i tegl, arkitekt Beng Espen Knutsen. Tidl. Jagtvillaen, lafta tømmerhus i dragestil, revet tidlig i 1960-åra. | |
98 | 1924 | Villa | Arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen | |
99 | 1915 | Villa | Arkitekt Christian Reuter | |
105 | 1918 | Trafostasjon | Ris transformatorstasjon, oppført i nordisk nyrenessanse som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, arkitekt Carl Berner. Aker Elektrisitetsverk fra 1935, Oslo Lysverker fra 1948. Senere Viken Energi, nå Hafslund Energi. Ombygd en rekke ganger, sist i 2001. | |
110 | 1909 | Villa | Arkitekt Ivar Næss (1878–1936) | |
127 | Bolighus |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Oslo kommune: Kart over Smestad og Vinderen 1950
- Oslo kommune: Navneendring av Slemdalsveien mellom Borgenveien og Holmenveien