St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
| kategori = Katolsk sognekirke | | kategori = Katolsk sognekirke | ||
}} | }} | ||
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | '''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | ||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue | Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | ||
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | ||
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]] i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *[[Kristian Steinnes|Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
*[[Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''. | *[[Laila Thorsen|Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
{|style="float:left; clear:left; " | {|style="float:left; clear:left; " | ||
|-style="vertical-align:top;" | |-style="vertical-align:top;" | ||
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Jørg Jørgensen Berge | |{{thumb|Jørg Berge.jpg|Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | ||
|{{ | |{{Thumb|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende|1980}} | ||
|} | |} | ||
[[Kategori: | {{artikkelkoord|68.8046981|N|16.54007|Ø}} | ||
[[ | {{DEFAULTSORT:Sunniva Harstad}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori:Parken (Harstad)]] | |||
[[Kategori:Trekirker]] | [[Kategori:Trekirker]] | ||
[[Kategori:Tromsø katolske stift]] | [[Kategori:Tromsø katolske stift]] | ||
[[Kategori:Katolske kirker]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1893]] | [[Kategori:Etableringer i 1893]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
| St. Sunniva kirke (Harstad) | |
|---|---|
| |
| St. Sunniva kirke i Skolegata. | |
| Sted: | Skolegata, Harstad |
| Byggeår: | 1893 |
| Kirkegård: | Nei |
| Bispedømme: | Tromsø katolske stift |
| Sokn: | St. Sunniva menighet |
| Materiale: | Tre |
St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på bygslet tomt på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fyrvokter Jørg Jørgensen Berge fra Arendal. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Harstad i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i Årbok for Harstad 1993.
Eksterne lenker
 Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket |
