St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(38 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}}
{{Infoboks kirke
| bilde = St. Sunniva kirke.jpg
| sted = Skolegata, [[Harstad]]
| bildetekst = St. Sunniva kirke i Skolegata.
| byggeår = [[1893]]
| endringer =
| bispedømme = [[Tromsø katolske stift]]
| sokn = [[St. Sunniva menighet (Harstad)|St. Sunniva menighet]]
| viettil = [[St. Sunniva]]
| kirkegård = Nei
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale = Tre
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser =
| diverse =
| kategori = Katolsk sognekirke
}}
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten.  Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.


'''St. Sunniva kirke''' i Skolegata ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menighet i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd og har nå sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.


Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
 
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst de senere år da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og tidligere Jugoslavia.


Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.


Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelig syn i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]] i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Kristian Steinnes|Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad.» ''Årbok for Harstad 1993''.
*[[Laila Thorsen|Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*Jørgensen,J. Norodd: ''Tegninger fra Harstad''. Artikkel av Asbjørn Eidnes.  Harstad Historielag 1999.
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside]
* [http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside]
 
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
|{{Thumb|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende|1980}}
|}
 
{{artikkelkoord|68.8046981|N|16.54007|Ø}}
{{DEFAULTSORT:Sunniva Harstad}}


[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Parken (Harstad)]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Katolske kirker|Sunniva kirke, Harstad]]
[[Kategori:Tromsø katolske stift]]
[[Kategori:Kirker i Troms]]
[[Kategori:Katolske kirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Etableringer i 1893]]
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40

St. Sunniva kirke (Harstad)
St. Sunniva kirke.jpg
St. Sunniva kirke i Skolegata.
Sted: Skolegata, Harstad
Byggeår: 1893
Kirkegård: Nei
Bispedømme: Tromsø katolske stift
Sokn: St. Sunniva menighet
Materiale: Tre

St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på bygslet tomt på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fyrvokter Jørg Jørgensen Berge fra Arendal. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.

Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.

Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.

Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.

Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Harstad i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.

Kilder

Eksterne lenker

Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket
St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.
Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende (1980).


Koordinater: 68.8046981° N 16.54007° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=St._Sunniva_kirke_(Harstad)&oldid=2099484»