Storgata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Eiendommer i Storgata: + nr. 43) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(99 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Storgata Oslo A-70091 Ua 0001 012.jpg|Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
{{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|Storgata sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, [[Christiania tukthus]] til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Storgaten, Oslo - no-nb digifoto 20160503 00208 NB MIT FNR 06829.jpg|Storgata 10 og 12.|Nasjonalbiblioteket, ukjent fotograf|1949}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-1.jpg|Storgata sett fra [[Kirkeristen]] ved gatas begynnelse.|Roy Olsen (2007)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-3.jpg|Storgata med Brugata holdeplass.|Roy Olsen (2017)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-4.jpg|Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp.|Roy Olsen (2009)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-2.jpg|Storgata sett fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ved gatas ende.|Roy Olsen (2007)}} | |||
{{Thumb| Storgata Oslo april 2014.jpg |Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Storgata (Oslo)|Storgata]]''' er ei gate i det sentrale [[Oslo]], i bydelene [[Oslo sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Den går i dag fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] ved [[Kirkeristen]] til [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]], og er en av byens eldste gater. | '''[[Storgata (Oslo)|Storgata]]''' er ei gate i det sentrale [[Oslo]], i bydelene [[Oslo sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Den går i dag fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] ved [[Kirkeristen]] til [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]], og er en av byens eldste gater. | ||
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i [[1624]], lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra [[Vaterlands bru]] gjennom forstadsbebyggelsen inn til [[Store Voldport]]. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens [[Brugata (Oslo)|Brugata]], og fulgte i hvert fall fra [[1700-tallet]] | Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i [[1624]], lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra [[Vaterlands bru]] gjennom forstadsbebyggelsen inn til [[Store Voldport]]. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens [[Brugata (Oslo)|Brugata]], og fulgte i hvert fall fra [[1700-tallet]] det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt ''Vaterlands Storgade''.</onlyinclude> | ||
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der [[Hausmanns gate]] nå ligger. I [[1827]] ble den opparbeidet helt fram til [[Akerselva]], i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]] deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I [[1784]] hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i [[1839]]. | Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der [[Hausmanns gate]] nå ligger. I [[1827]] ble den opparbeidet helt fram til [[Akerselva]], i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]] deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I [[1784]] hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i [[1839]]. | ||
Helt fra [[trikk]]en kom til Oslo har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor. | Helt fra [[trikk]]en kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor. | ||
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate. | Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate. | ||
==Eiendommer | ==Eiendommer== | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Nr. | !Nr. | ||
!Oppført | !Oppført | ||
!Type | |||
!Historie | !Historie | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
|1 | |1 | ||
|[[1899]]–[[1902]] | |[[1899]]–[[1902]] | ||
|Oppført for grosserer Christian Larsen. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra [[1901]]. Nå annen næringsvirksomhet. | |[[Doblouggården]], femetasjes forretningsgård | ||
| | |Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. [[Julius Johannessen Foseid (1850-1933)|Julius Johannessen Foseid]]. Navn etter [[Brødrene Dobloug]], manufakturforretning fra [[1901]]. Nå annen næringsvirksomhet. Se også [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40. | ||
|[[Fil:Storgata 1 Oslo gamle Doblouggården.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|2-4-6 | |2-4-6 | ||
|[[1973]] | |[[1973]] | ||
|Moderne forretningsbygg | |Moderne forretningsbygg | ||
|Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. [[1700]]. Nr. 4 | |Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. [[1700]]. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. [[Norges Automobilforbund]]s kontorer 1973–2010. | ||
| | |[[Fil:Storgata 2-10 - 1938 - OB.A13464.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|[[1700-tallet]] | |[[1700-tallet]], ombygget ca. [[1920]] | ||
|To og en halv etasjes forretningsgård | |To og en halv etasjes forretningsgård | ||
|Ombygd flere ganger. Da justisråd [[Paul Thrane]] eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv | |Ombygd flere ganger. Da justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]] eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og [[Waldemar Thrane]] vokste opp her. Inngikk i [[Youngsløkken|løkkeeiendom]]. Kjøpt 1821 av [[Jørgen Young]] som bodde resten av livet. Idag bl.a [[DNT Oslo og Omegn]] og [[Norsk Speidermuseum]]. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 03.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|5 | |5 | ||
|[[1955]] | |[[1955]] | ||
|Seksetasjes forretningsgård | |Seksetasjes forretningsgård | ||
| | |Fasade fra [[1991]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 5 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|7 | |7 | ||
|[[1901]] | |[[1901]] | ||
|Femetasjes forretningsgård | |Femetasjes forretningsgård | ||
|Konfeksjonsfabrikken og -butikken [[Stor-Ko-Fa]] 1929–1988. | |Ar. [[Kristen Rivertz]]. Konfeksjonsfabrikken og -butikken [[Stor-Ko-Fa]] 1929–1988. | ||
| | |[[Fil:Storgata 7 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|9 | |9 | ||
Linje 53: | Linje 60: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Reist for kjøpmann [[Thomas Gjørstad]] | |Reist for kjøpmann [[Thomas Gjørstad]] | ||
| | |[[Fil:Storgata 9 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |10a og 12 | ||
|[[1933]] | |[[1933]] og [[1934]] | ||
|Forretningsgårder | |Forretningsgårder | ||
|Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført [[1818]] for garvermester [[Hans Helge Schou]]. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. [[Ole Sverre]] | |Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført [[1818]] for garvermester [[Hans Helge Schou]]. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. [[Ole Sverre]]. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget [[Sunnmøringen (innflyttarlag i Oslo)|Sunnmøringen]] drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. | ||
|[[Fil:Oslo, Storgata 10 A, 12.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|11 | |||
| | | | ||
|Forretningsgård | |||
| | |||
|[[Fil:Storgata 11 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|13a | |13a | ||
Linje 65: | Linje 78: | ||
| | | | ||
|Buddhistorgansisasjonen [[Karma Tashi Ling]]s samlingssenter | |Buddhistorgansisasjonen [[Karma Tashi Ling]]s samlingssenter | ||
|[[Fil:Storgata 13 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |||
|14 | |||
| | | | ||
|[[Storgata 14 (Oslo)|Østbygården]], forretningsgård | |||
|[[Løveapoteket (Oslo)|Løveapoteket]] fra 1934 til 1989. | |||
|[[Fil:Storgata 14 Oslo Østbygården.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|15 | |15 | ||
|[[1886]] | |[[1886]] | ||
|Gilbogården, treetasjes gård | |Gilbogården, treetasjes gård | ||
|Navn etter børstefabrikant [[Ole Gilbo]], forretningen i drift | |Navn etter børstefabrikant [[Ole Gilbo]], forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. | ||
| | |[[Fil:Storgata 15 Oslo Gilbogården.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
|[[1870-åra]] | |[[1870-åra]] | ||
|Bolighus med forretninger | |Bolighus med forretninger | ||
| | |Norli bokhandel i første etasje. | ||
| | |[[Fil:Storgata 17 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|18 | |18 | ||
| | |2012- | ||
|Treetasjes bolig- og forretningsbygg | |Forretningsgård | ||
|Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra [[1881]] med Carlings Magasin for herrer fra [[1920-åra]], jeansbutikk fra [[1980]]. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. | |||
|[[Fil:Storgatata 18 Putten OB.F01152.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|19 | |||
| | |||
|Forretningsgård | |||
| | | | ||
|[[Fil:Storgata 19 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|20 | |20 | ||
Linje 89: | Linje 114: | ||
|Gresviggården, forretningsgård | |Gresviggården, forretningsgård | ||
|Kontor- og forretningsbygg, navn etter [[Gresvig sykkelfabrikk]] som holdt til der fra [[1910-åra]] | |Kontor- og forretningsbygg, navn etter [[Gresvig sykkelfabrikk]] som holdt til der fra [[1910-åra]] | ||
| | |[[Fil:Storgata_20_Oslo_Gresviggården.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|22 | |22 | ||
|[[1898]]–[[1900]] | |[[1898]]–[[1900]] | ||
| | |Forretningsgård | ||
| | |I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]]. [[Dovrehallen (Oslo)|Dovrehallen]] lå her, idag serveringssted med samme navn. | ||
| | |[[Fil:Storgata 22 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|21-23 | |21-23 | ||
| | |1932–1935 | ||
| | | | ||
|Nå del av [[Folketeaterbygningen]] ([[Youngs gate]] 2). Tidligere [[Basarhallene]], apoteket Løwen, posthus [[1813]]–1832. | |Nå del av [[Folketeaterbygningen]] ([[Youngs gate]] 2). Tidligere [[Basarhallene]], apoteket Løwen, posthus [[1813]]–1832. | ||
| | |[[Fil:Storgata 21-23 Oslo Folketeaterbygningen.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|24 | |24 | ||
Linje 107: | Linje 132: | ||
|Oppført som stall og driftsbygninger | |Oppført som stall og driftsbygninger | ||
|Stallen er bevart | |Stallen er bevart | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 24.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|25 | |25 | ||
|[[1916]] | |[[1916]] | ||
|Seksetasjes forretningsgård | |Seksetasjes forretningsgård | ||
|Jugendstil, ark. [[Rudolf Jacobsen]]. Først [[Olympia kino]], senere Konfektionshuset og kinoen [[Scala Teater]]. | |Jugendstil, ark. [[Rudolf Emanuel Jacobsen]]. Først [[Olympia kino]], senere Konfektionshuset og kinoen [[Scala Teater]]. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. [[Antirasistisk Senter]] har sine kontorer i bygningen. | ||
| | |[[Fil:Storgata 25 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|26 | |26 | ||
|[[1898]]–[[1899]] | |[[1898]]–[[1899]] | ||
|Femetasjes forretningsgård | |Femetasjes forretningsgård | ||
|Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først [[Mercur avholdskafé]]. | |Oppført i [[nybarokk]] for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt [[Ludwig Zapffe]]. Tidl. [[kjeglebane]], trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først [[Mercur avholdskafé]]. [[Bella Napoli]] var her i flere tiår. [[Phos Foto]] holdt tidligere til i bygningen. | ||
| | |[[Fil:Storgata 26 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|27 | |27 | ||
|[[1837]] | |[[1837]] | ||
| | | | ||
|Fasade fra [[1931]]. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]], første katolske kapell etter [[reformasjonen]]. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i [[2010]]<ref>[http://www.nenyheter.no/33338 «Krangler nok en gang»], NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11</ref>. En av Oslos eldste murgårder. | |Fasade fra [[1931]]. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]], første katolske kapell etter [[reformasjonen]]. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i [[2010]]<ref>[http://www.nenyheter.no/33338 «Krangler nok en gang»], NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11</ref>. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 27.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|28 | |28 | ||
|[[1895]] | |[[1895]] | ||
|Fireetasjes leiegård | |Fireetasjes leiegård | ||
|[[Kaffistova]] fra [[1930-åra]], [[Follestad & Co]] fra [[1923]], Ur & Optikk AS fra [[1950-åra]]. | |[[Kaffistova]] fra [[1930-åra]], [[Follestad & Co]] fra [[1923]], Ur & Optikk AS fra [[1950-åra]]. Nå Gullborgen. | ||
|[[Fil:Storgata 28 | |[[Fil:Oslo, Storgata 28.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|31 | |31 | ||
Linje 137: | Linje 162: | ||
|Forretningsbygg | |Forretningsbygg | ||
|Tidl. forretningsgård fra [[1859]], [[Fortuna Bryggeri]]s ølhaller fra [[1891]], [[Arbeiderforeningen av 1894]] fra [[1890-åra]]. Revet [[1990-åra]], nybygg for Sparebank1. | |Tidl. forretningsgård fra [[1859]], [[Fortuna Bryggeri]]s ølhaller fra [[1891]], [[Arbeiderforeningen av 1894]] fra [[1890-åra]]. Revet [[1990-åra]], nybygg for Sparebank1. | ||
|[[Fil:Storgata 31 i Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |||
|32 | |||
| | | | ||
|Forretningsbygg | |||
|Gunerius | |||
|[[Fil:Oslo, Storgata 32.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|33 | |33 | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|Nietasjes kontorbygg | |Nietasjes kontorbygg | ||
|Tidl. [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]], revet [[1938]]. Nybygget under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] det tyske [[Stadtkommandantur]]. Etter krigen [[Norges statsbaner]]s hovedadm., nå i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. | |Tidl. [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]], oppført [[1737]]–[[1740]], ark. [[Gabriel Bätzman]], revet [[1938]]. Nybygget fra 1938, arkitekt [[Egil Haanshus]] og G. H. Halvorsen var under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] det tyske [[Stadtkommandantur]]. Etter krigen [[Norges statsbaner]]s hovedadm., nå i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 33 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|34 | |34 | ||
|[[1971]] | |[[1971]] | ||
|[[Gunerius | |[[Gunerius]] | ||
|Kjøpesenter fra [[1971]], erstattet tidl. handelsbygg fra [[1879]] som erstattet eldre driftsbygninger | |Kjøpesenter fra [[1971]], erstattet tidl. handelsbygg fra [[1879]] som erstattet eldre driftsbygninger | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Gunerius fra Storgata.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|34b | |34b | ||
|Tidlig [[1800-tallet|1800-tall]]? | |Tidlig [[1800-tallet|1800-tall]]? | ||
|Toetasjes gård | |Toetasjes gård | ||
|En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver [[Charles Borgen]]. Gullsmed [[Paul Bjerke]] hadde forretning fra [[1960-åra]]. | |En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver [[Charles Borgen]]. Gullsmed [[Paul Bjerke]] hadde forretning her fra [[1960-åra]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 34b i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|36a | |36a | ||
Linje 161: | Linje 192: | ||
|Salgshallen, basarbygning | |Salgshallen, basarbygning | ||
|Erstattet [[Basarhallene]] ved [[Youngstorget]] da disse ble revet. | |Erstattet [[Basarhallene]] ved [[Youngstorget]] da disse ble revet. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 36 A.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |36b | ||
| | | | ||
|[[Mangelsgården]] | |[[Mangelsgården]] | ||
|Tidl. [[Prins Christian Augusts Minde]], senere [[Christiania Gassverk]]s adm.bygg, [[Arbeidsformidlingen]] | |Tidl. [[Prins Christian Augusts Minde]], senere [[Christiania Gassverk]]s adm.bygg, [[Arbeidsformidlingen]], [[Arbeidsløses kafé]] og [[Gaasa]] bar, pub | ||
| | |[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|180px]] | ||
|- | |||
|36c | |||
|[[1883]] | |||
|[[Gassverksbygget]] | |||
|Administrasjonsbygg for [[Christiania Gasværk]], reist [[1883]], ark. [[Georg Andreas Bull]]. Nedlagt [[1978]]. | |||
|[[Fil:Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|37 | |37 | ||
|[[1860-åra]] | |[[1898]] | ||
| | |Leiegård | ||
|Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. [[Karl Høie]] og [[Olaf Boye]]. Olsens Enke hadde fra [[1860]]-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på [[Bestum (strøk)|Bestum]] i 1878. | |||
| | |[[Fil:Storgata 37 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|38 | |38 | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
|[[Blå Kors]]-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | |[[Blå Kors]]-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | ||
|Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for | |Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. [[MiRa-senteret]]. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. | ||
| | |[[Fil:Storgata 38 i Oslo Blå kors.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|40 | |40 | ||
| | |[[1859]]/[[1959]] | ||
| | |Sykehus | ||
|[[Oslo kommunale legevakt]] | |Fra 1859 [[Krohgstøtten sykehus]], fra 1900 [[Oslo kommunale legevakt]] i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig [[Saugbankens fattighus]] fra 1705. | ||
| | |[[Fil:Krohgstøtten sykehus, Legevakten, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0766.jpg|180px]]<br>[[Fil:Oslo kommunale legevakt Storgata 40 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|42 | |42 | ||
| | |[[1833]] | ||
|[[Krohgstøtten]] | |[[Krohgstøtten]] | ||
|Monument for statsråd [[Christian Krogh (statsråd)|Christian Krohg]]. | |Monument for statsråd [[Christian Krogh (statsråd)|Christian Krohg]]. | ||
| | |[[Fil:Krohgstøtten 2011.JPG|bildetekst|180px]] | ||
|- | |- | ||
|43 | |43 | ||
Linje 197: | Linje 234: | ||
|Forretningsbygg | |Forretningsbygg | ||
|Hornaas Musikk siden [[1908]] | |Hornaas Musikk siden [[1908]] | ||
|[[Fil:Storgata 43 Oslo A-10505 Ub 0001 095.jpg| | |[[Fil:Storgata 43 Oslo A-10505 Ub 0001 095.jpg|180px]] | ||
|- | |||
|45 | |45 | ||
| | |[[1892]] | ||
| | |Serveringssted og boliger. | ||
| | |Restaurantvirksomhet fra 1877, [[Restaurant Cordial]] 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. | ||
| | |[[Fil:Storgata 45 Oslo Cordial NF.28127.jpg|180px]]<br />[[Fil:Storgata 45 i Oslo 001.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|51 | |51 | ||
|[[1937]] | |[[1937]] | ||
|Åtteetasjes kontor- og industribygg | |Åtteetasjes kontor- og industribygg | ||
|Funksjonalistisk stil. | |[[Funksjonalistisk stil]], ark. [[Fritz Jordan]]. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til [[Oslo kommune]] og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og [[Bydel Grünerløkka]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 51.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|53 | |53 | ||
| | |1975/<br>2001–2003/<br>2009–2010 | ||
| | |Studentboliger og hotell | ||
| | |[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]], tidl. [[Oslo Gassverk]] fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | ||
| | |[[Fil:Gassverket Storgata 53 OB.F08200.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|55 | |55 | ||
| | |1975/<br>2001–2003/<br>2009–2010 | ||
| | |Studentboliger og hotell | ||
|[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]] | |[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]], tidl. [[Oslo Gassverk]] fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | ||
|[[Fil:Storgata 53 i Oslo Stiftelsen Anker studentbolig og hotel.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | |||
* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/ Arkitektur og historie i Oslo] på artemisia.no (se oppføringer for Storgata) | |||
{{artikkelkoord|59.9147177|N|10.7515751|Ø}} | |||
[[ | [[Kategori:Storgata (Oslo)| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Veger]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | |||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.
Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1899–1902 | Doblouggården, femetasjes forretningsgård | Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40. | |
2-4-6 | 1973 | Moderne forretningsbygg | Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010. | |
3 | 1700-tallet, ombygget ca. 1920 | To og en halv etasjes forretningsgård | Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum. | |
5 | 1955 | Seksetasjes forretningsgård | Fasade fra 1991. | |
7 | 1901 | Femetasjes forretningsgård | Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988. | |
9 | Ca. 1848 | Bygård | Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad | |
10a og 12 | 1933 og 1934 | Forretningsgårder | Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. | |
11 | Forretningsgård | |||
13a | Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter | |||
14 | Østbygården, forretningsgård | Løveapoteket fra 1934 til 1989. | ||
15 | 1886 | Gilbogården, treetasjes gård | Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. | |
17 | 1870-åra | Bolighus med forretninger | Norli bokhandel i første etasje. | |
18 | 2012- | Forretningsgård | Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. | |
19 | Forretningsgård | |||
20 | Ca. 1900 | Gresviggården, forretningsgård | Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra | |
22 | 1898–1900 | Forretningsgård | I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn. | |
21-23 | 1932–1935 | Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832. | ||
24 | 1700-tallet | Oppført som stall og driftsbygninger | Stallen er bevart | |
25 | 1916 | Seksetasjes forretningsgård | Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen. | |
26 | 1898–1899 | Femetasjes forretningsgård | Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen. | |
27 | 1837 | Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. | ||
28 | 1895 | Fireetasjes leiegård | Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen. | |
31 | Ca. 2000 | Forretningsbygg | Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1. | |
32 | Forretningsbygg | Gunerius | ||
33 | 1938 | Nietasjes kontorbygg | Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938, arkitekt Egil Haanshus og G. H. Halvorsen var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate. | |
34 | 1971 | Gunerius | Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger | |
34b | Tidlig 1800-tall? | Toetasjes gård | En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra. | |
36a | 1932 | Salgshallen, basarbygning | Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet. | |
36b | Mangelsgården | Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub | ||
36c | 1883 | Gassverksbygget | Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978. | |
37 | 1898 | Leiegård | Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878. | |
38 | 1940 | Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. | |
40 | 1859/1959 | Sykehus | Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705. | |
42 | 1833 | Krohgstøtten | Monument for statsråd Christian Krohg. | |
43 | Forretningsbygg | Hornaas Musikk siden 1908 | ||
45 | 1892 | Serveringssted og boliger. | Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. | |
51 | 1937 | Åtteetasjes kontor- og industribygg | Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka. | |
53 | 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 |
Studentboliger og hotell | Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | |
55 | 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 |
Studentboliger og hotell | Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. |
Referanser
- ↑ «Krangler nok en gang», NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
- Arkitektur og historie i Oslo på artemisia.no (se oppføringer for Storgata)