Stormannsmøtet på Eidsvoll: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsbygningen - no-nb digifoto 20150205 00153 NB MIT FNR 15801.jpg|Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling.|Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus}}'''[[Stormannsmøtet på Eidsvoll]]''', eller '''Notabelmøtet''', var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins [[Christian Frederik]] den [[16. februar]] [[1814]]. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en [[Riksforsamlingen|riksforsamling]] for å vedta en [[Grunnloven|grunnlov]] for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling. | <onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsbygningen - no-nb digifoto 20150205 00153 NB MIT FNR 15801.jpg|Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling.|Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus}}'''[[Stormannsmøtet på Eidsvoll]]''', eller '''Notabelmøtet''', var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins [[Christian Frederik]] den [[16. februar]] [[1814]]. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en [[Riksforsamlingen|riksforsamling]] for å vedta en [[Grunnloven|grunnlov]] for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Etter møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og n2. mars 1814 opprettet han i Christiania (Oslo) gjennom kunngjøring og instruks [[Regjeringsrådet 1814|et regjeringsråd]] under ledelse av regenten. Rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet. | |||
[[Georg Sverdrup]], som var med på møtet, fortalte senere at noen ved møtets start sa «Det er over. Vi får en enevoldsstat.». Ifølge [[Henrik Wergeland]] gikk Sverdrup mot prinsen og hevdet at Christian Frederik ikke hadde mer rett til å erklære landet selvstendig enn han selv hadde. Det var gode politiske argumenter mot den fremgangsmåte prinsen hadde sett for seg, ikke minst det at [[Frederik VI]] ved [[Kielfreden]] hadde sagt fra seg arveretten til Norge. Men Sverdrup og andre mente at det norske folk selv måtte kunne velge prinsen til sin konge. | [[Georg Sverdrup]], som var med på møtet, fortalte senere at noen ved møtets start sa «Det er over. Vi får en enevoldsstat.». Ifølge [[Henrik Wergeland]] gikk Sverdrup mot prinsen og hevdet at Christian Frederik ikke hadde mer rett til å erklære landet selvstendig enn han selv hadde. Det var gode politiske argumenter mot den fremgangsmåte prinsen hadde sett for seg, ikke minst det at [[Frederik VI]] ved [[Kielfreden]] hadde sagt fra seg arveretten til Norge. Men Sverdrup og andre mente at det norske folk selv måtte kunne velge prinsen til sin konge. | ||
Valget til riksforsamlingen ble gjennomført fra [[25. mars]] i kirkene. Samtidig ble det sverget troskap til regenten, og menighetene sverget på å verne om selvstendigheten. Stormannsmøtet ble sterkt førende for utviklingen frem mot den [[17. mai]] 1814, både | Valget til riksforsamlingen ble gjennomført fra [[25. mars]] i kirkene. Samtidig ble det sverget troskap til regenten, og menighetene sverget på å verne om selvstendigheten. Stormannsmøtet ble sterkt førende for utviklingen frem mot den [[17. mai]] 1814, både fordi ledende personer hadde gjort seg opp en mening i fellesskap og eden som ble avlagt over hele landet. | ||
==Deltagerne== | ==Deltagerne== | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
|[[Peder Anker]] | |[[Peder Anker]] | ||
|[[Kammerherre]] | |[[Kammerherre]] | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Peder Anker.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Peter Anker]] | |[[Peter Anker]] | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
|[[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]] | |[[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]] | ||
|[[Amtmann]] i [[Buskeruds amt|Buskerud]] | |[[Amtmann]] i [[Buskeruds amt|Buskerud]] | ||
| | |[[Fil:Jonas Collett.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Hagerup Falbe]] | |[[Hans Hagerup Falbe]] | ||
|Etatsråd | |Etatsråd | ||
| | |[[Fil:Hans Hagerup Falbe.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Johan | |[[Johan Friedrich Wilhelm von Haffner]] | ||
|Oberstløytnant | |Oberstløytnant | ||
| | | | ||
| Linje 56: | Linje 58: | ||
|[[Paul Christian Holst (1776-1863)|Paul Christian Holst]] | |[[Paul Christian Holst (1776-1863)|Paul Christian Holst]] | ||
|[[Kammerråd]] | |[[Kammerråd]] | ||
| | |[[Fil:Paul Christian Holst.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Otto Lütken]] | |[[Otto Lütken]] | ||
| Linje 93: | Linje 95: | ||
|Professor | |Professor | ||
|[[Fil:Professor Niels Treschow illustrasjon.jpg|100px]] | |[[Fil:Professor Niels Treschow illustrasjon.jpg|100px]] | ||
|} | |} | ||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
[[Kategori:Eidsvoll kommune]] | [[Kategori:Eidsvoll kommune]] | ||
{{ | |||
== Kilder og litteratur == | |||
* [https://snl.no/stormannsm%C3%B8tet Stormannsmøtet] i ''Store norske leksikon''. | |||
* {{WP-lenke|Stormannsmøtet på Eidsvoll|nb}}. | |||
{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord|60.30079|N|11.17108|Ø}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. mar. 2024 kl. 09:01
Stormannsmøtet på Eidsvoll, eller Notabelmøtet, var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins Christian Frederik den 16. februar 1814. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling.
Etter møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og n2. mars 1814 opprettet han i Christiania (Oslo) gjennom kunngjøring og instruks et regjeringsråd under ledelse av regenten. Rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet.
Georg Sverdrup, som var med på møtet, fortalte senere at noen ved møtets start sa «Det er over. Vi får en enevoldsstat.». Ifølge Henrik Wergeland gikk Sverdrup mot prinsen og hevdet at Christian Frederik ikke hadde mer rett til å erklære landet selvstendig enn han selv hadde. Det var gode politiske argumenter mot den fremgangsmåte prinsen hadde sett for seg, ikke minst det at Frederik VI ved Kielfreden hadde sagt fra seg arveretten til Norge. Men Sverdrup og andre mente at det norske folk selv måtte kunne velge prinsen til sin konge.
Valget til riksforsamlingen ble gjennomført fra 25. mars i kirkene. Samtidig ble det sverget troskap til regenten, og menighetene sverget på å verne om selvstendigheten. Stormannsmøtet ble sterkt førende for utviklingen frem mot den 17. mai 1814, både fordi ledende personer hadde gjort seg opp en mening i fellesskap og eden som ble avlagt over hele landet.
Deltagerne
Forsamlingen bestod av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn. I tillegg ble kommanderende general nordafjells, Carl von Schmettow bedt om å møte, men rakk ikke fram tidsnok.
| Navn | Tittel | Bilde |
|---|---|---|
| Carsten Anker | Konferensråd | 
|
| Peder Anker | Kammerherre | 
|
| Peter Anker | General | |
| Christian Ditlev Adolf Arenfeldt | Oberst | |
| Frederik Julius Bech | Biskop i Akershus Stift | 
|
| Christoffer Anker Bergh | Generalauditør | 
|
| Jonas Collett | Amtmann i Buskerud | 
|
| Hans Hagerup Falbe | Etatsråd | 
|
| Johan Friedrich Wilhelm von Haffner | Oberstløytnant | |
| Frederik Gotskalk Haxthausen | Generalmajor | 
|
| Paul Christian Holst | Kammerråd | 
|
| Otto Lütken | Admiral | |
| Jacob Nielsen | Agent | |
| Hans Henrich Rode | Oberstløytnant | 
|
| Marcus Gjøe Rosenkrantz | Kammerherre | 
|
| Johannes Sejersted | Oberst | .jpg)
|
| Mathias Otto Leth Sommerhielm | Konferensråd | 
|
| Georg Sverdrup | Professor | 
|
| Carsten Tank | Kjøpmann | |
| Niels Treschow | Professor | 
|
Kilder og litteratur
- Stormannsmøtet i Store norske leksikon.
- Stormannsmøtet på Eidsvoll på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Koordinater: 60.30079° N 11.17108° Ø