Stubljan: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lenkefiks) |
m (korr) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stubljan 1907 Wilse A-10002 Ua 0008 014.jpg|Stubljan i 1907, seks år før hovedbygningen brant ned.|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Stubljan 1907 Wilse A-10002 Ua 0008 014.jpg|Stubljan i 1907, seks år før hovedbygningen brant ned.|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0284 1.jpg|Stubljan i 1869. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}} | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0284 1.jpg|Stubljan i 1869 på et [[xylografi]] av [[Hans Christian Olsen]]. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}} | ||
{{thumb|0217-001-0001 Hvervenbukten.jpg|[[Hvervenbukta]] med lasteplass for plank til utskipning. Herregården og paviljongen i bakgrunnen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Akershusmuseet]]|1910}} | |||
'''[[Stubljan]]''' var en herregård ved [[Hvervenbukta]] i [[Oslo]]. Den ble utskilt fra [[Nedre Ljan]] omkring 1600, og inngår dermed i det som var navnegården [[Ljan (gårder i Oslo)|Ljan]]. Opprinnelig ble den kalt Søndre Ljan, men etter en tid fikk den navn etter sin første eier, [[Christopher Nilssøn Stub]]. | '''[[Stubljan]]''' var en herregård ved [[Hvervenbukta]] i [[Oslo]]. Den ble utskilt fra [[Nedre Ljan]] omkring 1600, og inngår dermed i det som var navnegården [[Ljan (gårder i Oslo)|Ljan]]. Opprinnelig ble den kalt Søndre Ljan, men etter en tid fikk den navn etter sin første eier, [[Christopher Nilssøn Stub]]. | ||
Omkring 1700 ble Stubljan kjøpt av eierne av [[Hvitebjørngodset]] i [[Oppegård]], og gården inngikk deretter i det store [[Ljansbruket|Ljansgodset]] – Stubljan ligger helt ved grensa til Oppegård, så godset danna et sammenhengende område. I 1765 kjøpte [[Peder Holter]] gården, og han lot oppføre en ny hovedbygning. Hans enke [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] gifta seg med [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], som solgte gården til [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] i 1799. | Omkring 1700 ble Stubljan kjøpt av eierne av [[Hvitebjørngodset]] i [[Oppegård]], og gården inngikk deretter i det store [[Ljansbruket|Ljansgodset]] – Stubljan ligger helt ved grensa til Oppegård, så godset danna et sammenhengende område. I 1765 kjøpte [[Peder Holter (1723–1786)|Peder Holter]] gården, og han lot oppføre en ny hovedbygning. Hans enke [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] gifta seg med [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], som solgte gården til [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] i 1799. | ||
Hovedbygningen brant i 1913, og bare rester av grunnmuren er nå synlig. Gårds- og parkanlegget er freda, og inngår i friluftsområdet i Hvervenbukta og på [[Ljanskollen]]. En paviljong fra 1700-tallet i [[rokokko]]stil er bevart på stranda i Hvervenbukta. Ved parkeringsplassen til stranda står to portnerboliger fra 1898. | Hovedbygningen brant i 1913, og bare rester av grunnmuren er nå synlig. Gårds- og parkanlegget er freda, og inngår i friluftsområdet i Hvervenbukta og på [[Ljanskollen]]. En paviljong fra 1700-tallet i [[rokokko]]stil er bevart på stranda i Hvervenbukta. Ved parkeringsplassen til stranda står to portnerboliger fra 1898. | ||
1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan ble det avholdt en festmiddag i hovedbygningen på Stubljan. Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)|Carl Otto Løvenskiold]]: | |||
<gallery> | {{sitat|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}} | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:No-nb digibok 2010042706048 0007 1.jpg|Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | Fil:No-nb digibok 2010042706048 0007 1.jpg|Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | ||
Fil:Stbljan porselensværelset.jpg|Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | Fil:Stbljan porselensværelset.jpg|Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | ||
Fil:Stubljan porselensværelse 2.jpg|Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | Fil:Stubljan porselensværelse 2.jpg|Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | ||
Fil:Stubljan ballsal.jpg| | Fil:Stubljan ballsal.jpg|Ballsalen på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898 | ||
Fil:Stubljan, Oslo - Riksantikvaren-T045 01 0278.jpg|Paviljongen. {{byline|Halvor Vreim|1939}} | Fil:Stubljan, Oslo - Riksantikvaren-T045 01 0278.jpg|Paviljongen. {{byline|Halvor Vreim|1939}} | ||
Fil:Stubljan, Oslo - Riksantikvaren-T045 01 0279.jpg|Paviljongen. {{byline|Halvor Vreim|1939}} | Fil:Stubljan, Oslo - Riksantikvaren-T045 01 0279.jpg|Paviljongen. {{byline|Halvor Vreim|1939}} | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8341|N|10.7737|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
| Linje 31: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Ljansbruket]] | [[Kategori:Ljansbruket]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2024 kl. 06:43
Stubljan i 1907, seks år før hovedbygningen brant ned.
Foto: Anders Beer Wilse
Hvervenbukta med lasteplass for plank til utskipning. Herregården og paviljongen i bakgrunnen.
Foto: Narve Skarpmoen/Akershusmuseet (1910).
Stubljan var en herregård ved Hvervenbukta i Oslo. Den ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600, og inngår dermed i det som var navnegården Ljan. Opprinnelig ble den kalt Søndre Ljan, men etter en tid fikk den navn etter sin første eier, Christopher Nilssøn Stub.
Omkring 1700 ble Stubljan kjøpt av eierne av Hvitebjørngodset i Oppegård, og gården inngikk deretter i det store Ljansgodset – Stubljan ligger helt ved grensa til Oppegård, så godset danna et sammenhengende område. I 1765 kjøpte Peder Holter gården, og han lot oppføre en ny hovedbygning. Hans enke Maren Juel gifta seg med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som solgte gården til Lars Ingier i 1799.
Hovedbygningen brant i 1913, og bare rester av grunnmuren er nå synlig. Gårds- og parkanlegget er freda, og inngår i friluftsområdet i Hvervenbukta og på Ljanskollen. En paviljong fra 1700-tallet i rokokkostil er bevart på stranda i Hvervenbukta. Ved parkeringsplassen til stranda står to portnerboliger fra 1898.
1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan ble det avholdt en festmiddag i hovedbygningen på Stubljan. Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) Carl Otto Løvenskiold:
| Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan. | ||
Galleri
Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898
Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898
Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898
Ballsalen på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898
Paviljongen.Foto: Halvor Vreim (1939).
Paviljongen.Foto: Halvor Vreim (1939).
Paviljongen.Foto: Halvor Vreim (1939).
Profilhugget teglstein i sokkelbånd.Foto: Domenico Erdmann (1939).
Ljan herregaard ca. 1790
Hvervenbukta med paviljongen i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.