Svalgang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}}
{{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|[[Svalgangsbrygge]] på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] har vært vanlige i dette området.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|Svalgangsbrygge på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] har vært vanlige i dette området.|Olve Utne|2008}}
'''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.
'''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.


Linje 7: Linje 6:


I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].
I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].
I [[svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].


Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.


En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet.]]
På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.


På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.
== Galleri ==
<gallery widths="250" heights="250">
Nedre Voll.jpg|«Gamlestua», hovedbygningen på [[Vold (Bærum)|Nedre Voll]], oppført på 1600-tallet, revet i 1980.{{byline|Henry Arthur Herstrøm/[[Bærum bibliotek]]|1944}}
1003 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Hedmarkstunet - no-nb digifoto 20150730 00154 bldsa PK25894.jpg|Stabbur fra [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden (område)|Domkirkeodden]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}
1002 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Skraastadloftet - no-nb digifoto 20150730 00155 bldsa PK25895.jpg| [[Loft]] fra [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skråstad]] på [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden (område)|Domkirkeodden]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}
Austråt - no-nb digifoto 20150206 00202 NB MIT FNR 21717.jpg|Svalgang på [[Austråt]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1964}}
Valle - no-nb digifoto 20160225 00029 NB MIT FNR 05945.jpg|Bergtun Turistheim (t.h.) i [[Valle (tettstad)|Valle]] i [[Setesdal]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1948}}
Gjøsegården Slottet Kongsvinger kommune.jpg|Tuberkulosesanatoriet «Slottet» på [[Gjøsegården]] i Kongsvinger{{byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}
7158 RM Eidestabburet Eidsbygda.jpg|[[Eidestabburet]] fra Ytre Eide i [[Eidsbygda]] på Friluftsmuseet på Reknes ([[Romsdalsmuseet]]).{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2008}}
8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1888–1894}}
C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2015}}
Skippergata 14 bakgård.jpg|Svalgang og -trapp i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14, malt i 1892.<br><small>Maler: [[Henrik Laurentius Helliesen]]</small>
Bernerløkken svalgangstrapp.jpg|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}}
Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline|Anne-Sophie Ofrim |2013}}
</gallery>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [https://snl.no/sval Sval] i [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/sval Sval] i [[Store norske leksikon]]
* Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
* Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
{{Bm}}


[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Bygningsdeler]]
[[Kategori:Bygningsdeler]]
[[Kategori:Svalganger| ]]
[[Kategori:Svalganger| ]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:04

Elverumsstuen på Glomdalsmuseet
Svalgangsbrygge på Innerberg på Tustna har vært vanlige i dette området.
Foto: Olve Utne (2008).

Svalgang, eller bare sval er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på loft eller i bygårder hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av norrønt svalr, kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.

Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.

I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot Nidelva i Kjøpmannsgata i Trondheim.

I svalgangsbrygger og svalgangsnaust står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre Nordmøre. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til middelalderen, og ble brukt til langt inn på 1800-tallet.

Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

På landet ble svalgangsbygningene avløst av midtkammerbygningene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

Galleri

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Svalgang&oldid=2126282»