Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]])}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).}}


'''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XIII 676, 677) angående et [[jord]]salg i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] gav for gården.
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677) angående et [[jord]]salg i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] gav for gården.


== Informasjon ==
== Informasjon ==
Linje 8: Linje 8:


;Eiere
;Eiere
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], da det ble overtatt av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn.
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], da det ble overtatt av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn.


Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref>
Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref>

Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 14:51

Sverdet som avbildet i Alstahaug Kanikgjeld (1922).

Sverdet fra Grøva er et landsknektsverd som angivelig befinner seg på bygdesamlingen i Vefsn. Sverdet skal være det samme som nevnes i to skinnbrev av den 16. november 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677) angående et jordsalg i Grøva i Vefsn kommune, Nordland.[1] Sverdet var del av betalingen som Nils Person gav for gården.

Informasjon

Beskaffenhet

Sverdet som i dag finnes på bygdesamlingen i Vefsn, er av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet.[2] Bladet er 98 centimeter langt.[3]

Eiere

Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av Nils Person, da det ble overtatt av Per Olavson. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn.

Det går ikke frem av Vefsn bygdebok om sverdet omtales i arveskifter på 1700- og 1800-tallet. Den siste odelsjorden i Grøva ble i 1897 solgt på tvangsauksjon.[4] Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev Mikal Jakobsen i Alstahaug Kanikgjeld (1922).[5]

Historisk kontekst

I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en okse, nemlig til en marks verdi.[6] I alt betalte Nils en hest, en okse, et sverd, fire (sølv)skjeer, to alen deventer og en kopperkjele for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.[7]

Se også

Referanser

  1. ↑ Svare 1974:375.
  2. ↑ Store norske leksikon 2014.
  3. ↑ Svare 1974:379.
  4. ↑ Skorpen 2012:394.
  5. ↑ Jakobsen 1922:85.
  6. ↑ Svare & Edvardsen 1974:379.
  7. ↑ Svare & Edvardsen 1974:381.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sverdet_fra_Grøva&oldid=1267523»