Tekniske og industrielle kulturminner
Industrielle kulturminner, også omtalt som tekniske og industrielle kulturminner er kulturminner som viser framveksten av industrialiseringen av Norge, grunnlaget for det moderne Norge og strukturelle endringer i samfunnet.
Industrialiseringen av Norge har etterlatt seg mange spor i landskapet og slik skapt nye kulturminner. De senere strukturelle endringene innen industrien har medført at mange av disse anleggene har blitt stående tomme etter at den opprinnelige driften er blitt lagt ned, og i mange tilfeller er anleggene blitt revet eller ombygget til nye formål, i mange tilfeller slik at det er vanskelig å lese sporene etter den opprinnelige driften.
Definisjon
Riksantikvaren definerer tekniske og industrielle kulturminne som:
«Tekniske og industrielle kulturminne er spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitskapeleg verdi. Tekniske og industrielle kulturminne omfattar bygningar og produksjonslinjer med maskineri, transport og annan infrastruktur, så vel som stadar brukt til sosiale aktivitetar som bustadar, religiøse byggverk, skolar, rekreasjons- og grøntanlegg.
Dei komplekse anlegga med mange ulike typar kulturminne gir til saman ei spanande forteljing om norsk næringsliv og industrihistorie.»
Riksantikvarens bevaringsprogram
Riksantikvaren har gjennom sitt bevaringsprogram pekt ut 15 anlegg som prioriteres med hensyn til økonomisk og faglig støtte med hensyn til istandsetting, forvalting, drift og vedlikehold, men også andre anlegg kan også motta slik støtte.
Disse 15 prioriterte anleggene i bevaringsprogrammet er: