Tenna

---denne artikkelen er under arbeid!---

Tenna er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432, og har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen. Arkeologiske funn bekrefter dette.

Tenngården (bnr. 6)

Bnr. 6 ”Tenngården" (eller bare ”gården”) er, sammen med det som i dag er bnr. 2 Tenna, ganske sikkert stedet med den eldste bosetningen på Tenna. Det er også her det er gjort middelalderfunn i jorda.

Jacob Hermann Grønbech overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i 1836. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra Vefsn. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Arbeidet med gårdsdriften tilfalt dermed Karen og tjenestefolkene. Ved folketellingen i 1865 var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra Sverige), brødrene Edvard og Lars Jenssen (Tennvalen), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (Knapsodden), Helene Lorentsdatter (Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter, Lamholmen, på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i 1862, Karen Munch Grønbech i 1902.

Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde:

• Helene, gift i 1873 med skipper Knut Nilsen, født i Røldal. De var først inderster hos Karen Munch, siden bodde de på Ormsøy.
• Lovise, gift [[1861] med Evert Johannesen, Tennesset.
• Karen, gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen. De overtok 1/3 av gården (senere utskilt som bnr. 11 Stensvold).
• Hermine, gift i 1870 med Peter Angel Nilssen. Bodde på Dragneset.
• Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av farsgården i 1880. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter, Vefsn (?), Karen Munchs niese.
• Jensine, gift med styrmann Nils Nilsen, født i Røldal og bror av Helenes mann, Knut. De bodde på gården, sammen med Karen Munch.
• Hans, gift med Ane Lorentsdatter. De fikk utskilt husmannsplassen Seljeholmen (bnr. 8) i 1875.
• Elisabeth, gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-Sandvær. De hadde gården bnr. 10 Nordhus, på Sør-Herøy.

Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev altså gården mer eller mindre i fellesskap. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11). Jørgen beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av skøyte, jekt (”Anne-Marta”) og to notgavler (”Eva” og ”Borghild”). Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på dette. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i 1924 og 1932).

Fridtjof giftet seg i 1912 med Borghild K. Jørgensen fra Lenningen på Sør-Herøy. Fridtjof var, i likhet med sin far, mest opptatt av fiskeri. Det var således Borghild og Halfred som sto for det meste av gårdsdriften. Halfred drev, i tillegg til gårdsdriften, et trandamperi. Han var ugift, og overlot på sine eldre dager sin halvpart av gården til nevøen Reidar, mot kår. Borghild døde i 1955, Fridtjof i 1962 og Halfred året etter.

Fridtjof hadde én datter, Hansine, med tjenestepiken Matilde Andersdatter, Sandstrak. Hansine ble gift med Harald Halvorsen, og bodde på Dønna. Fridtjof og Borghild hadde 9 barn:

• Jon, gift med Nilma Nikolaisen og bosatt på farsgården (tomt utskilt som bnr. 44 Solstad).
• Torbjørn, gift med Hjørdis Dahl. De bodde også på gården, i gammelstua til Karen Much. Torbjørn var lærer, rådmann i kommunen og også ordfører en periode (1954-56).
• Ragnhild, var gift med Bjarne Johansen, og flyttet senere til Mo i Rana.
• Gunvor; hun var gift med Reidar Karlsen, og flyttet også til Mo i Rana.
• Jørgen, gift med Alvhild Johansen og bosatt på farsgården (tomt utskilt som bnr. 42 Nystad).
• Reidar, gift med Randi Johansen, overtok gården etter faren og onkelen.
• Gjermund, gift med Gerd Holand, flyttet til Mo i Rana.
• Ingeborg, gift med Johan Karlsen, også flyttet til Mo i Rana.
• Rolf, gift med Danuta, og bosatt i Malmø.

Reidars sønn Bård Grønbech overtok gården i 1989.

Seljeholmen (bnr. 8)

Seljeholmen er en gammel husmannsplass som opprinnelig lå under Tenngården (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i skifter fra 1748.

Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i 1866, Ane Lydia var jordmor og døde i 1907. De hadde ni barn som levde opp: Helene, Ane Katrine, Christine, Lovise, Johan Møllmann, Ingeborg, Karen, Nicolai og Johanna.

Den nest eldste datteren, Ane Katrine, ble i 1872 gift med Hans Grønbech, sønn av Jakob og Karen Munch Grønbech på Tenngården som Seljeholmen var husmannsplass under. I 1875 ble derfor Seljeholmen utskilt som eget bruk til Hans Grønbech og Ane. Denne utskillingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.

Hans lånte 400 daler av moren Karen Munch for å bygge opp husene på gården. Han var ellers en driftig kar som dyrket opp store arealer, inkludert tørrlagte sandfjærer. Broren Jørgen skal i denne anledning ha beskyldt Hans for å ha ”stjålet jord fra Vårherre”. Hans drev også fiske og fiskeoppkjøp, og ble dessuten Tennas første poståpner i 1908. Storbåtnaustet som nå står på bygdesamlingen er etter Hans Grønbech, og sto opprinnelig på Seljeholmen.

Ane og Hans Grønbech hadde syv barn som nådde voksen alder:

• Eldstedatteren Henriette var gift med styrmann Hans Hermansen fra Haugesund. Etter hans død drev hun med sying i Sandnessjøen.
• Nikolai overtok postekspedisjonen etter faren i 1921, og flyttet til Aukra i 1938.
• Rolf var gift med søskenbarnet Ingeborg Anna Johansen (datter av Ane Lorentdsdatters søster, og oppfostret av Ane og Hans). Rolf og Ingeborg bodde hjemme der de begge var vokst opp. Rolf døde i 1929.
• Alfhild ble gift med Bjarne Kvandal, som var dreng på Seljeholmen.
• Alise fikk sønnen Alf Antoni i 1908, mens hun fortsatt bodde hjemme. Hun var en kort tid lærerinne på Tenna, og døde i 1931.
• Kathinka giftet seg med Hans Andreas Hanssen. De kjøpte Seljeholmen i 1937, etter at Hans Grønbech var gått bort.
• Robert Grønbech

Sønnen Robert, senere gift med Agnes Jensen, gikk tre år i bakerlære i Haugesund. Etter at han kom hjem bygde han seg i 1906 bakeri på Tenna. Kombinert med dette drev han også landhandel. Robert var en usedvanlig omgjengelig mann, og butikken hans var et populært samlingssted. Sønnen Arild tok over butikkdriften etter at Robert døde i 1932, og sønnesønnen Arild Robert driver butikken videre i dag, nå som del av ICA-kjeden.

Etter at Hans og Ane døde, henholdsvis i 1936 og 1939, overtok først barnebarnet Arne Andreas Hanssen. Han var sønn av Kathinka Grønbech og Hans Andreas Hanssen, og gift med Hjørdis Kathrine Bang.

I 1943 tok to andre barnebarn av Ane og Hans over, denne gang Hans A. Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Hans hadde også båt- og postekspedisjon. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i 1968 fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på Herøyholmen.

Kilder

• Lysholm, Gerd Karin: Tenna gnr. 3 i Herøy. Herøy Historierlag, 1997.