Thornegården (Son): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Historie) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Fasaden mot torget.|Chris Nyborg}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Son Thornegården02.JPG|Hovedinngangen med årstallet 1761, en referanse til en større ombygning.|Chris Nyborg}} | |||
<onlyinclude>'''[[Thornegården (Son)|Thornegården]]''' er en [[bygningsvern|fredet]] bygning i [[Son]] i [[Akershus]]. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. </onlyinclude> | |||
| | |||
| | |||
| | |||
}} | |||
'''Thornegården''' er en [[bygningsvern|fredet]] bygning i [[Son]] i [[Akershus]]. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. | |||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
Materialet er hollandske tegl og utmurt [[bindingsverk]]. Arkitekturen har trekk fra [[renessanse]], [[barokk]] og [[rokokko]]. Kjelleren har velvtak. Eksteriøret er hvitkalket. I bakgården kan man se bindingsverket. | Materialet er hollandske tegl og utmurt [[bindingsverk]]. Arkitekturen har trekk fra [[renessanse]], [[barokk]] og [[rokokko]]. Kjelleren har velvtak. Eksteriøret er hvitkalket. I bakgården kan man se bindingsverket. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
<onlyinclude>Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i [[1647]]. Byggherren skal ha vært en [[kaperfart|kaperkaptein]]. | |||
Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i [[1647]]. Byggherren skal ha vært en [[kaperfart|kaperkaptein]]. | |||
I [[1761]] ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og [[Spinnerigården]]. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var [[Søren Thorne]], som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter. | I [[1761]] ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og [[Spinnerigården]]. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var [[Søren Thorne (1735–1812)|Søren Thorne]] (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter.</onlyinclude> | ||
I [[1831]] ble gården overdratt til [[Westye Egeberg]], men etter åtte år kjøpte Johan F. Thorne den tilbake. Så overtok Wold & Huitfeldt. I [[1876]], to år etter Lars Huitfeldts død, tok Henrik Huitfeldt over eiendommen. | I [[1831]] ble gården overdratt til [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Egeberg]], men etter åtte år kjøpte Johan F. Thorne den tilbake. Så overtok Wold & Huitfeldt. I [[1876]], to år etter Lars Huitfeldts død, tok Henrik Huitfeldt over eiendommen. | ||
15. | 15. august [[1878]] kjøpte [[Aimar Hansen]] gården på auksjon for 12 000 kroner. Han flyttet sitt firma Aimar Hansen (senere [[Aimar Hansen & Søn]]) dit. Butikken ble senere drevet av hans sønn [[Johannes Hansen (ordfører)|Johannes Hansen]] og sønnesønnen Hans Jakob Hansen. Det ble så overtatt av søsknene Gjendem, en nevø og tre nieser av Hans Jakob Hansen. Høsten [[2001]] ble gården solgt til Foss & Co Eiendomsmegling AS, som åpnet meglerkontor der. Det har også vært og er annen næringsvirksomhet i bygningen. | ||
==Skiltene== | ==Skiltene== | ||
De blå skiltene på skoddene på Thornegårdens fasade ble satt opp i [[1898]], og har reklame for de varene Aimar Hansen førte da: Skipskjeks, saltkjøtt, tauverk, maritimt utstyr, kull, koks og annet. Skiltene er en viktig del av | De blå skiltene på skoddene på Thornegårdens fasade ble satt opp i [[1898]], og har reklame for de varene Aimar Hansen førte da: Skipskjeks, saltkjøtt, tauverk, maritimt utstyr, kull, koks og annet. Skiltene er en viktig del av bygningens identitet, og en kjær del av Sons kulturarv. | ||
Natt til 26. januar [[1987]] ble skiltene stjålet, noe som utløste stort oppstyr i Son. [[Fortidsminneforeningen]], [[Vestby Historielag]] og en butikk i son utlovet en dusør på opptil 20 000 kroner til den som kunne gi opplysninger som førte til at skiltene kom til rette. En person meldte seg etter en tid, og skiltene ble funnet. Lemmene de hadde vært festet til var borte. Politiets etterforskning viste at mannen selv hadde vært involvert i tyveriet, og dermed ble ingen dusør utbetalt. Han hadde forsøkt å innkassere den fordi det viste seg at skiltene var umulige å selge ettersom de er helt unike. Dusøren ble brukt til å lage nye lemmer med god tyverisikring, og skiltene ble hengt opp igjen i [[1989]]. | Natt til 26. januar [[1987]] ble skiltene stjålet, noe som utløste stort oppstyr i Son. [[Fortidsminneforeningen]], [[Vestby Historielag]] og en butikk i son utlovet en dusør på opptil 20 000 kroner til den som kunne gi opplysninger som førte til at skiltene kom til rette. En person meldte seg etter en tid, og skiltene ble funnet. Lemmene de hadde vært festet til var borte. Politiets etterforskning viste at mannen selv hadde vært involvert i tyveriet, og dermed ble ingen dusør utbetalt. Han hadde forsøkt å innkassere den fordi det viste seg at skiltene var umulige å selge ettersom de er helt unike. Dusøren ble brukt til å lage nye lemmer med god tyverisikring, og skiltene ble hengt opp igjen i [[1989]]. | ||
| Linje 45: | Linje 27: | ||
En lokal legende forteller at det går en smuglergang fra bryggen til Thornegården. Den skal ha blitt anlagt på 1600- eller 1700-tallet for å unngå tollerne når man førte inn kostbare varer. Det er funnet to spuntvegger med en gang mellom under torget, men det er ikke mulig å spore dette videre mot bryggekanten eller gården. Man finner heller ikke spor etter nedgangen, som skal ha vært i et mellager, i gården. Bryggekanten har blitt så mye endret at det ikke vil være mulig å finne noe i den enden. | En lokal legende forteller at det går en smuglergang fra bryggen til Thornegården. Den skal ha blitt anlagt på 1600- eller 1700-tallet for å unngå tollerne når man førte inn kostbare varer. Det er funnet to spuntvegger med en gang mellom under torget, men det er ikke mulig å spore dette videre mot bryggekanten eller gården. Man finner heller ikke spor etter nedgangen, som skal ha vært i et mellager, i gården. Bryggekanten har blitt så mye endret at det ikke vil være mulig å finne noe i den enden. | ||
[[Kategori:Freda bygninger | ==Galleri== | ||
<gallery> | |||
Fil:Thornegården, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0248.jpg|Thornegården, med Spinnerigården til venstre i bildet. {{byline|Halvor Vreim (1941)}} | |||
Fil:Thornegården, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0169.jpg|{{byline|Halvor Vreim (1942)}} | |||
Fil:Thornegården, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0176.jpg|{{byline|Halvor Vreim (1944)}} | |||
Fil:Thornegården, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0258.jpg|{{byline|Halvor Vreim (1944)}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder og litteratur== | |||
* {{kulturminne|86110}} | |||
* {{Son leksikon 2002}}. | |||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | |||
[[Kategori:Vestby kommune]] | [[Kategori:Vestby kommune]] | ||
[[Kategori:Son]] | |||
{{artikkelkoord|59.523619|N|10.686456|Ø}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. aug. 2023 kl. 08:18
Thornegården er en fredet bygning i Son i Akershus. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg.
Beskrivelse
Materialet er hollandske tegl og utmurt bindingsverk. Arkitekturen har trekk fra renessanse, barokk og rokokko. Kjelleren har velvtak. Eksteriøret er hvitkalket. I bakgården kan man se bindingsverket.
Historie
Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i 1647. Byggherren skal ha vært en kaperkaptein.
I 1761 ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og Spinnerigården. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var Søren Thorne (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter.
I 1831 ble gården overdratt til Westye Egeberg, men etter åtte år kjøpte Johan F. Thorne den tilbake. Så overtok Wold & Huitfeldt. I 1876, to år etter Lars Huitfeldts død, tok Henrik Huitfeldt over eiendommen.
15. august 1878 kjøpte Aimar Hansen gården på auksjon for 12 000 kroner. Han flyttet sitt firma Aimar Hansen (senere Aimar Hansen & Søn) dit. Butikken ble senere drevet av hans sønn Johannes Hansen og sønnesønnen Hans Jakob Hansen. Det ble så overtatt av søsknene Gjendem, en nevø og tre nieser av Hans Jakob Hansen. Høsten 2001 ble gården solgt til Foss & Co Eiendomsmegling AS, som åpnet meglerkontor der. Det har også vært og er annen næringsvirksomhet i bygningen.
Skiltene
De blå skiltene på skoddene på Thornegårdens fasade ble satt opp i 1898, og har reklame for de varene Aimar Hansen førte da: Skipskjeks, saltkjøtt, tauverk, maritimt utstyr, kull, koks og annet. Skiltene er en viktig del av bygningens identitet, og en kjær del av Sons kulturarv.
Natt til 26. januar 1987 ble skiltene stjålet, noe som utløste stort oppstyr i Son. Fortidsminneforeningen, Vestby Historielag og en butikk i son utlovet en dusør på opptil 20 000 kroner til den som kunne gi opplysninger som førte til at skiltene kom til rette. En person meldte seg etter en tid, og skiltene ble funnet. Lemmene de hadde vært festet til var borte. Politiets etterforskning viste at mannen selv hadde vært involvert i tyveriet, og dermed ble ingen dusør utbetalt. Han hadde forsøkt å innkassere den fordi det viste seg at skiltene var umulige å selge ettersom de er helt unike. Dusøren ble brukt til å lage nye lemmer med god tyverisikring, og skiltene ble hengt opp igjen i 1989.
Smuglergang?
En lokal legende forteller at det går en smuglergang fra bryggen til Thornegården. Den skal ha blitt anlagt på 1600- eller 1700-tallet for å unngå tollerne når man førte inn kostbare varer. Det er funnet to spuntvegger med en gang mellom under torget, men det er ikke mulig å spore dette videre mot bryggekanten eller gården. Man finner heller ikke spor etter nedgangen, som skal ha vært i et mellager, i gården. Bryggekanten har blitt så mye endret at det ikke vil være mulig å finne noe i den enden.
Galleri
Thornegården, med Spinnerigården til venstre i bildet.Foto: Halvor Vreim (1941)
Foto: Halvor Vreim (1942)
Foto: Halvor Vreim (1944)
Foto: Halvor Vreim (1944)
Kilder og litteratur
- Thornegården (Son) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Gudmundsen, Ivar (red.): Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis. Utg. Vestby historielag. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.