Tivolihaven: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Røde mølle - no-nb digifoto 20160112 00046 NB NS 000137Z.jpg|Noe av uteserveringen sett fra Røde Mølle|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket|1927-1930}} '''Tivoli…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Den ble anlagt som et opparbeidet parkområdet fra midten av 1800-tallet, videreutviklet av svenske [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1899) som etablerte Christiania Tivoli og ledet dette i årene 1877 til 1879 og eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. | Den ble anlagt som et opparbeidet parkområdet fra midten av 1800-tallet, videreutviklet av svenske [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1899) som etablerte Christiania Tivoli og ledet dette i årene 1877 til 1879 og eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. | ||
Allerede det første serveringsstedet på [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]], første gang nevnt som vertshus i [[1689]], skal ha hatt en stor hage rundt seg. Da arbeidet med å oppruste området og dets renomme be igangsatt særlig fra 1820-årene ble hgen tatt i bruk og fra 1829 | Allerede det første serveringsstedet på [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]], første gang nevnt som vertshus i [[1689]], skal ha ligget på [[Oslos bymark|Bymarkens]] grunn og hatt en stor hage rundt seg. Da arbeidet med å oppruste området og dets renomme be igangsatt særlig fra 1820-årene ble hgen tatt i bruk og fra 1829 arrangerte Det Borgerlige Sommerselskab konserter, ball og teaterforestillinger i husets hage. | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | I 1849 ble en ny sensasjon, en karuell, etaablert i hagen, og hagen ble istandsatt med spaserveier, kulørte lykter og uteservering. | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. Hagen ble opplyst av gasslamper og i en fonténe rant det punsj og limonade. | |||
Etter at Tivander etablerte området som Christiania Tivoli ble også hageanlegget opprustet og fikk mr mer parkmessig anlegg, med spaserveier, belysning og serveringssteder. Dette arbeidet ble videreført under Jacobsen som også anla skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt [[Alfred Christian Dahl]], samt kjeglebane, skøytebane og tombola. | Etter at Tivander etablerte området som Christiania Tivoli ble også hageanlegget opprustet og fikk mr mer parkmessig anlegg, med spaserveier, belysning og serveringssteder. Dette arbeidet ble videreført under Jacobsen som også anla skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt [[Alfred Christian Dahl]], samt kjeglebane, skøytebane og tombola. | ||
Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 11:01
Tivolihaven var friområdet rundt etablissementene i Christiania Tivoli, og var en hage med store, gamle almetrær, blomsterarrangementer og prydbusker, om kveldene opplyst med kulørte lykter.
Den ble anlagt som et opparbeidet parkområdet fra midten av 1800-tallet, videreutviklet av svenske Knut Oscar Tivander (1842–1899) som etablerte Christiania Tivoli og ledet dette i årene 1877 til 1879 og eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen.
Allerede det første serveringsstedet på Klingenberg, første gang nevnt som vertshus i 1689, skal ha ligget på Bymarkens grunn og hatt en stor hage rundt seg. Da arbeidet med å oppruste området og dets renomme be igangsatt særlig fra 1820-årene ble hgen tatt i bruk og fra 1829 arrangerte Det Borgerlige Sommerselskab konserter, ball og teaterforestillinger i husets hage.
I 1849 ble en ny sensasjon, en karuell, etaablert i hagen, og hagen ble istandsatt med spaserveier, kulørte lykter og uteservering.
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både «Myllarguten» og Ole Bull spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. Hagen ble opplyst av gasslamper og i en fonténe rant det punsj og limonade.
Etter at Tivander etablerte området som Christiania Tivoli ble også hageanlegget opprustet og fikk mr mer parkmessig anlegg, med spaserveier, belysning og serveringssteder. Dette arbeidet ble videreført under Jacobsen som også anla skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt Alfred Christian Dahl, samt kjeglebane, skøytebane og tombola.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Klingenberg - område i Store norske leksikon
- Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», St. Hallvard, s. 5-22, nr. 4 2003, Oslo Byes Vel, ISBN 82-92392-08-4
- Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli, Skoleetaten i Oslo