Tivolihaven

Noe av uteserveringen sett fra Røde Mølle

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1927-1930).

Tivolihaven var friområdet rundt etablissementene i Christiania Tivoli, og var en hage med store, gamle almetrær, blomsterarrangementer og prydbusker, om kveldene opplyst med kulørte lykter.

Hagen åpnet i midten av mai hvert år med utendørs servering og friluftscene, etter at alt program om vinteren var innendørs.

Den ble anlagt som et opparbeidet parkområdet fra midten av 1800-tallet, videreutviklet av svenske Knut Oscar Tivander (1842–1899) som etablerte Christiania Tivoli og ledet dette i årene 1877 til 1879 og eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen.

Allerede det første serveringsstedet på Klingenberg, første gang nevnt som vertshus i 1689, skal ha ligget på Bymarkens grunn og hatt en stor hage rundt seg. Da arbeidet med å oppruste området og dets renomme be igangsatt særlig fra 1820-årene ble hgen tatt i bruk og fra 1829 arrangerte Det Borgerlige Sommerselskab konserter, ball og teaterforestillinger i husets hage.

I 1849 ble en ny sensasjon, en karuell, etablert i hagen, og hagen ble istandsatt med spaserveier, kulørte lykter og uteservering.

I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både «Myllarguten» og Ole Bull spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. Hagen ble opplyst av gasslamper og i en fonténe rant det punsj og limonade.

Etter at Tivander etablerte området som Christiania Tivoli ble også hageanlegget opprustet og fikk mr mer parkmessig anlegg, med nye spaserveier, belysning og serveringssteder.

Dette arbeidet ble videreført under Jacobsen som også ansatte en egen gartner for hagen for å sikre vedlikeholde. Jacobsen anla skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt Alfred Christian Dahl, samt kjeglebane, skøytebane og tombola. Jacobsen fikk innlagt elektriske belysning av hele anlegget allerede i 1891, et år før tilsvarende kom i byen gatebelysning.

De nye bygningene som kom tidlig på 1900-tallet medførte en viss nedbygging av hagen og gjorde at Tivoli mistet litt av sitt grønne preg.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Klingenberg - område i Store norske leksikon
• Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», St. Hallvard, s. 5-22, nr. 4 2003, Oslo Byes Vel, ISBN 82-92392-08-4
• Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli, Skoleetaten i Oslo