Totens sorenskriveri: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(sorenskriverliste) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Undesløs Signe Scheel.jpg|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}} | ||
'''[[Totens sorenskriveri]]''' ble | '''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696. | ||
I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består | Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45. | ||
I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune|Gran]], [[Lunner kommune|Lunner]], [[Nordre Land kommune|Nordre]] og [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]. | |||
== Kontor og bosteder == | == Kontor og bosteder == | ||
De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av [[Underslaus]] ved det seinere tettstedet [[Kapp]] lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde [[Johan Castberg]] der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924). | De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av [[Undesløs (Østre Toten)|Underslaus]] ved det seinere tettstedet [[Kapp]] lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde [[Johan Castberg]] der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924). | ||
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta. | |||
==Sorenskrivere før 1696== | |||
* [[Hans Amundsen (sorenskriver)|Hans Amundsen]], nevnt 1598. Trolig også Hadeland, Land og Valdres 1596 og 1602. | |||
* [[Niels Jørgensen (sorenskriver)|Niels Jørgensen]], nevnt 1611 og 1612. | |||
* [[Niels Sommer (sorenskriver)|Niels Sommer]], nevnt 1619 og 1625. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1612 og 1613. | |||
* [[Jacob Lauritzen (sorenskriver)|Jacob Lauritzen]], nevnt 1616. | |||
* [[Jens Iverssen (sorenskriver)|Jens Iverssen]], nevnt 1627 og 1628. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1627–1628. | |||
* [[Herman Hanssen Ring|Herman Hanssen Ring]], 1630–1633. Også Hadeland, Land og Valdres 1629–1633. | |||
* [[Anders Carlssen (sorenskriver)|Anders Carlssen]], 1635–1639. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1635. | |||
* [[Jacob Hanssen (sorenskriver)|Jacob Hanssen]], 1639–1657. Også Hadeland, Land og Valdres 1639–1657. | |||
* [[Peder Anderssen (sorenskriver)|Peder Anderssen]], 1657–1673. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1662. | |||
* [[Michael von Schønberg]], 1673–1696. Også Hadeland, Land og Valdres 1686–1696. | |||
== Sorenskrivere | == Sorenskrivere etter 1696== | ||
{{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}} | {{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}} | ||
*[[Nils Nilsen Hedemarch]] 1696-1702 | *[[Nils Nilsen Hedemarch]] 1696-1702 | ||
* | *Christian Sommerfelt 1702-1747 | ||
*[[David Sommerfelt]] 1741-1773 | *[[David Sommerfelt]] 1741-1773 | ||
*[[Johan Jacob Milche]] 1773-1787 | *[[Johan Jacob Milche]] 1773-1787 | ||
*[[Friderich Andreas Sommerfelt]] 1787-1801 | *[[Friderich Andreas Sommerfelt]] 1787-1801 | ||
*[[Johan Severin Hiort]] | *[[Johan Severin Hiort]] 1802 | ||
*[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | *[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | ||
*[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | *[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | ||
| Linje 33: | Linje 47: | ||
*[[Kåre Gåsvatn]] 1981-1994 | *[[Kåre Gåsvatn]] 1981-1994 | ||
*[[Elling Follestad]] 1994-2008 | *[[Elling Follestad]] 1994-2008 | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361. | |||
* | |||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261. | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261. | ||
*Opplysninger fra Elling Follestad (2014). | *Opplysninger fra Elling Follestad (2014). | ||
* {{Næss 1991}}. | |||
[[Kategori:Sorenskriverier]] | [[Kategori:Sorenskriverier]] | ||
[[Kategori:Etableringer i | [[Kategori:Etableringer i 1591]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2009]] | [[Kategori:Opphør i 2009]] | ||
[[Kategori:Gjøvik og Toten]] | [[Kategori:Gjøvik og Toten]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:41
Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av Signe Scheel, datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.
Totens sorenskriveri var et sorenskriveri som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot Hadeland, Land og Valdres at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med Michael von Schønberg som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra stattholderen skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.[1] Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate bestallinger. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.
Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene Toten, Vardal og Biri. Det lengre navnet Toten, Vardal og Biri sorenskriveri ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Totens fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45.
I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye Gjøvik tingrett. Mens Toten tingrett omfatta kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, består Gjøvik tingrett også av Gran, Lunner, Nordre og Søndre Land.
Kontor og bosteder
De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.
Sorenskrivere før 1696
- Hans Amundsen, nevnt 1598. Trolig også Hadeland, Land og Valdres 1596 og 1602.
- Niels Jørgensen, nevnt 1611 og 1612.
- Niels Sommer, nevnt 1619 og 1625. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1612 og 1613.
- Jacob Lauritzen, nevnt 1616.
- Jens Iverssen, nevnt 1627 og 1628. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1627–1628.
- Herman Hanssen Ring, 1630–1633. Også Hadeland, Land og Valdres 1629–1633.
- Anders Carlssen, 1635–1639. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1635.
- Jacob Hanssen, 1639–1657. Også Hadeland, Land og Valdres 1639–1657.
- Peder Anderssen, 1657–1673. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1662.
- Michael von Schønberg, 1673–1696. Også Hadeland, Land og Valdres 1686–1696.
Sorenskrivere etter 1696
- Nils Nilsen Hedemarch 1696-1702
- Christian Sommerfelt 1702-1747
- David Sommerfelt 1741-1773
- Johan Jacob Milche 1773-1787
- Friderich Andreas Sommerfelt 1787-1801
- Johan Severin Hiort 1802
- Lauritz Weidemann 1802-1817
- Christopher Christian Weidemann 1817-1853
- Christian Fredrik Erichsen 1853-1859
- John Collett Posthumus Elieson 1859-1876
- Johan Christian Ræder Scheel 1877-1898
- Peter Theodor Stoud Platou 1898-1906
- Johan Castberg 1906-1924
- Olav Hohle 1911-1926 (konstituert)
- Thorvald Backe 1926-1948
- Mentz Darre Lødrup 1948-1968
- Kristian Helme 1968-1977
- Nils B. Hohle 1977-1981
- Kåre Gåsvatn 1981-1994
- Elling Follestad 1994-2008
Referanser
- ↑ Norske kongebrev b. II. 1673:113.
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 157 og 347-361.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261.
- Opplysninger fra Elling Follestad (2014).
- Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.