Totens sorenskriveri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkefiks)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Undesløs Signe Scheel.jpg|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
{{thumb høyre|Undesløs Signe Scheel.jpg|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som gjennom sine første 100 år, fra 1591 til 1696, hadde svært skiftende grenser. I perioder omfatta det også [[Hadeland]], [[Land]] og [[Valdres]], blant annet under sorenskriver Michael von Schönberg (1673-96).  
'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver.


Etter hans død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.
Etter hans død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.
Linje 12: Linje 12:
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.


== Sorenskrivere (etter 1696) ==
==Sorenskrivere før 1696==
 
* [[Hans Amundsen (sorenskriver)|Hans Amundsen]], nevnt 1598. Trolig også Hadeland, Land og Valdres 1596 og 1602.
* [[Niels Jørgensen (sorenskriver)|Niels Jørgensen]], nevnt 1611 og 1612.
* [[Niels Sommer (sorenskriver)|Niels Sommer]], nevnt 1619 og 1625. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1612 og 1613.
* [[Jacob Lauritzen (sorenskriver)|Jacob Lauritzen]], nevnt 1616.
* [[Jens Iverssen (sorenskriver)|Jens Iverssen]], nevnt 1627 og 1628. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1627–1628.
* [[Herman Hanssen Ring|Herman Hanssen Ring]], 1630–1633. Også Hadeland, Land og Valdres 1629–1633.
* [[Anders Carlssen (sorenskriver)|Anders Carlssen]], 1635–1639. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1635.
* [[Jacob Hanssen Hadeland]], 1639–1657. Også Hadeland, Land og Valdres 1639–1657.
* [[Peder Anderssen (sorenskriver)|Peder Anderssen]], 1657–1673. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1662.
* [[Michael von Schønberg]], 1673–1696. Også Hadeland, Land og Valdres 1686–1696.
 
== Sorenskrivere etter 1696==
{{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}}
{{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}}


Linje 41: Linje 54:
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.  
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.  
*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).
*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).
* {{Næss 1991}}.


[[Kategori:Sorenskriverier]]
[[Kategori:Sorenskriverier]]

Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 07:35

Mal:Thumb høyre Totens sorenskriveri var et sorenskriveri som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot Hadeland, Land og Valdres at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med Michael von Schønberg som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver.

Etter hans død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene Toten, Vardal og Biri. Det lengre navnet Toten, Vardal og Biri sorenskriveri ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Totens fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45.

I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye Gjøvik tingrett. Mens Toten tingrett omfatta kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, består den Gjøvik tingrett også av Gran, Lunner, Nordre og Søndre Land.

Kontor og bosteder

De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).

Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.

Sorenskrivere før 1696

Sorenskrivere etter 1696

En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).
Foto: Norsk Kundkjørelsestidende

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Totens_sorenskriveri&oldid=728098»