Trondhjem-Størenbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. jan. 2018 kl. 16:35 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen.
Foto: Jernbanemuseet

Trondhjem-Størenbanen kom i stand etter at Stortinget i 1857 fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var Hamar-Grundsetbanen og Kongsvingerbanen. Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i 1860, og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som smalsporet jernbane, noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.

Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i 1951. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.
Foto: Norsk Jernbanemuseum
Nidareidulykken 1921 - merk kombinert smalspor og normalspor.
Foto: Norsk Jernbanemuseum
Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.
Foto: Norsk Jernbanemuseum

Banen ble høytidelig åpnet 5. august 1864. Støren forble banens endestasjon helt fram til 1877, da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både Dovrebanens og Rørosbanens ruteopplegg.

Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i 1951.

Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I 1883 ble Meråkerbanen åpnet, og i 1884 sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane.

I 1908 vedtok Stortinget å bygge Dovrebanen som normalsporet jernbane. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå sporbrudd på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i 1921. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i 1941.

Støren stasjon med hageanlegg 1890.
Foto: Jernbanemuseet

Bygninger, arkitekt og byggeskikk

Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen.

Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.

Litteratur

  • Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995
  • Einar Østvedt: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.