Tyssedal kraftanlegg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 17: Linje 17:


=== Tyssovassdraget ===
=== Tyssovassdraget ===
Tysso er ei elv i [[Odda]] kommune i [[Hordaland]]. Den har utspring på de vestlige delene av [[Hardangervidda]] og renner mot vest via [[Ringedalsvatnet]] og munner ut i [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]] ved [[Tyssedal]]. Den har en total lengde på 33,2 km og et nedbørfelt på 389,27 km².<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=12. juli 2017}}</ref> Den naturlige middelvannføringen ved munningen er 29,0 m³/s.<ref name="Nedbørfelt"/>
Elva er sterkt utbygd til [[vannkraft|kraftproduksjon]]. I 1908 ble Tysso I åpnet, og det er senere bygget i alt åtte kraftanlegg i vassdraget, hvorav de største er [[Oksla kraftverk|Oksla]] og [[Tysso II kraftverk|Tysso II]]. Det sistnevnte kraftverket medførte blant annet at to av Norges høyeste og mest kjente fossefall, [[Ringedalsfossen]] og [[Tyssestrengene]], ble tørrlagt.


=== Ringedalsdammen ===
=== Ringedalsdammen ===

Sideversjonen fra 2. sep. 2017 kl. 15:38

Kraftstasjonen Tysso I
Foto: David Sandved (2010).
Rørgata ned til kraftstasjonen fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908).
Noen av turbinene, fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908-1910).
Rørprofil, Tyssedal i forkant, under byggingen av anlegget.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1905-1910).

Tyssedal kraftanlegg (eller Tyssedal kraftverk, Tysse I, Tysso I) er et vannkraftverk og fredet, teknisk-industrielt kulturminne i Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner. 19. juni 2009 ble Tyssedal kraftanlegg sammen med Odda smelteverk og Rjukan-Notodden industriarv oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste.[1][2]

Anlegget

Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved Sørfjorden, rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store Ringedalsdammen.

Kraftstasjonen ligger ved riksvei 13, seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av Tyssovassdraget, fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Da kraftverket stod ferdig utbygget i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan hentet inspirasjon fra italienske palasser og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes Tusenårssted og kåret som «Århundrets byggverk 1905–2005» av folk i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Bakgrunn

En viktig forutsetning for plasseringen langs Sørfjorden, var at den er dyp og isfri om vinteren. Det gjorde det mulig å etablere industri som kunne være lønnsom hele året. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig areal til å utnytte sden store strømproduksjonen i Tyssedal, slik at de største strømkundene, som var de engelske karbid- og cyanamidfabrikkene, ble lagt til Odda.

Drift

Byggingen av kraftanlegget startet i september 1906, og i mai 1908 begynte leveringen av elektrisitet til smelteverkene i Odda.

Tyssovassdraget

Tysso er ei elv i Odda kommune i Hordaland. Den har utspring på de vestlige delene av Hardangervidda og renner mot vest via Ringedalsvatnet og munner ut i Sørfjorden ved Tyssedal. Den har en total lengde på 33,2 km og et nedbørfelt på 389,27 km².[3] Den naturlige middelvannføringen ved munningen er 29,0 m³/s.[3]

Elva er sterkt utbygd til kraftproduksjon. I 1908 ble Tysso I åpnet, og det er senere bygget i alt åtte kraftanlegg i vassdraget, hvorav de største er Oksla og Tysso II. Det sistnevnte kraftverket medførte blant annet at to av Norges høyeste og mest kjente fossefall, Ringedalsfossen og Tyssestrengene, ble tørrlagt.

Ringedalsdammen

Demningen som skaper Ringedalsdammen ble bygget i flere etapper årene 19091918 i forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget. Det er en gravitasjonsdam som demmer opp Ringedalsvatnet og da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222 millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20 000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for vannkraftverket Oksla som ligger ved Sørfjorden. Magasinkapasiteten er idag 407 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh.

Mågelibanen

Taubanen

Rørgaten

Kraftstasjonen

Nye kraftstasjoner

Avvikling

Et rørbrudd høsten 1980 førte til at fire av de fem tilløpsrørene ble satt ut av funksjon. Det gjenværende røret og to av aggregatene var i bruk til desember 1989, da stasjonens kraftproduksjon ble stoppet for godt. Produksjonen ble overtatt av Oksla kraftverk, som utnytter hele fallet på 465 meter fra Ringedalsdammen til Sørfjorden.

I dag

Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt fredet i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum.

Referanser

Kilder