Ullevål (Oslo gnr. 47): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = [[Gjetemyren]] | ||
| sted = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]] | | sted = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods. | I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods. | ||
Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus | Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned. | ||
[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og | [[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Geitmyra skolehager|Gjetemyren skolehager]] etablert. | ||
==Eiere== | ==Eiere== | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
* Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte. | * Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte. | ||
* [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662. | * [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662. | ||
* [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], | * [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], fikk skjøte 11. mars 1672. | ||
* [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707. | * [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707. | ||
* [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728. | * [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826. | * Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826. | ||
* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs. | * Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs. | ||
* [[Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833. | * [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833. | ||
Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv. | Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde. | ||
For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene. | For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene. | ||
==Store Ullevål== | ==Store Ullevål== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0275 1.jpg|Ulevaal i 1850-årene.|Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av [[Edvard Bull den eldre|Bull]]}} | |||
[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | [[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | ||
==Lille Ullevål== | ==Lille Ullevål== | ||
[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | [[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[Ole Mathæus Hauge|O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{Akersgårder 1947}}. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 17:46
| Ullevål | |
|---|---|
| |
| Store Ullevål etter at Waisenhuset overtok i 1916. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
| |
| Alt. navn: | Ullarhváll, Ullevaal |
| Utskilt: | Gjetemyren |
| Sted: | Ullevål i Oslo |
| Fylke: | Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 47 |
Ullevål er en tidligere gård i Oslo. Det gamle hovedbølet er Store Ullevål, bruksnummer 72, mens Lille Ullevål, bruksnummer 7, ble fradelt i 1837. Det ble også skilt ut flere andre bruk. Det aller meste av gårdens eiendom er utbygd; Ullevål sykehus ligger på grunn fra både Store og Lille Ullevål og fra andre gårder, og vi finner også blant annet Ullevaal stadion og Ullevål hageby i området.
Gården er nevnt i middelalderen. Det norrøne navnet var Ullarhváll, sammensatt av gudenavnet Ullr og enten váll, 'avbrent mark' eller hváll fra hór, 'høy'.
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål bispestolen. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i Biskop Eysteins jordebok står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.
Borgermester Nils Lauritssøn fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær Nicolaus Paulssøn Orloff kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.
Gjetemyren var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av Nordre gravlund, mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble Gjetemyren skolehager etablert.
Eiere
Denne eierrekka går fram til deling av gården i 1837.
- Oslo bispestol, deleier før 1396, eneeier senest i 1550-åra.
- Krongods etter reformasjonen.
- Nils Lauritssøn, fikk gården i pant 1659 og fikk skjøte 1. mai 1662.
- Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte.
- Nicolaus Paulssøn Orloff, fikk skjøte 1. juni 1662.
- Laurits Jacobsen, fikk skjøte 11. mars 1672.
- Hans Hansen Blixencrone, kjøpte fra dødsbo i 1707.
- Hartvig Huitfeldt, fikk skjøte 2. august 1728.
- Ole Olssøn Dorph, fikk skjøte 3. august 1729.
- Hartvig Huitfeldt kjøpte tilbake gården på auksjon med skjøte av 13. desember 1740.
- Johan Carlsen, fikk skjøte 1. april 1741.
- Hans Engebretssøn, fikk skjøte 14. februar 1755.
- Johan Lebrecht Lengnick, fikk skjøte 10. mars 1762.
- Sara Maria Plade, enke etter forrige eier, overtok ved hans død 1776.
- Bernt Anker, kjøpt fra dødsboet etter forrige eier med skjøte av 8. januar 1789.
- John Collett, fikk gården av forrige eier, med akjøte av 28. mai 1794.
- Handelshuset Collett & Søn, eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke Martine Christine Sophie Elieson ble boende til sin død i 1826.
- Staten, overtok Ullevål med Nordre Tåsen og en tredjedel av Blindern etter konkurs.
- Jørgen Young, kjøpte på auksjon 18. oktober 1833.
Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til Nils Olafsen Young, og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde.
For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.
Store Ullevål
Store Ullevål var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens Ullevålsalléen 41. Dette ble kjøpt av Bernt Anker i 1789, og gitt til John Collett som var gift med Ankers pleiedatter Martine Christine Sophie Elieson. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da Waisenhuset tok over.
Lille Ullevål
Lille Ullevål ble fradelt i 1837, og hadde tun i Kirkeveien 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer O.M. Hauge i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.
Husmannsplasser
Vi kjenner noen husmannsplasser under Ullevål: Grünen, Kalvehaugen under Ullevål og Ullevålseter. Sistnevnte var seter for Ullevål, som navnet tilsier, men ble etter hvert brukt som husmannsplass med helårsbosetning. Ullevålseter er bevart, og er et populært utfartssted med servering i Nordmarka; siden 1990 har Oslo kommune vært eier.
Litteratur og kilder
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..