Veisystemet i Strømmen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. jun. 2015 kl. 11:47 av Nils Steinar Våge (Samtale | bidrag) (Litteratur og kilder)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen

Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.

Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.

Gamle Strømsvei

Gamle StrømsveiStrømmen i Skedsmo kommune skal stamme fra den traseen kong Håkon Håkonsson måtte hugge ut da han i 1227 lot 13 av sine skip trekke fra Oslofjorden til Øyeren for å bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia, Alnas utløp, opp gjennom Groruddalen til Nitelva.I eldre opptegnelser omtales Strømsveien, altså dagens Gamle Strømsvei, både i 1785 og 1814. Fram til 1901 fortsatte veien rett nordover forbi gården Nordre Stalsberg og ned det som ble kalt Gislebakken. Det var bomvokterstue på jernbaneovergangen fra 1854 til anlegg av dobbeltsporet jernbane i 1901 krevde ny trasé med nytt bruanlegg som også ga undergang for Gamle Strømsvei, og ni år senere for den nye Strømsveien.

Strømsveien

Strømsveiens beliggenhet

StrømsveienStrømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.

Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.

En bil i ny og ne

Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle.

Skjettenveien

Skjettenveien eller Skjettenbakken i Skedsmo kommune var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Nordre Skjetten gård og videre. Vedlikeholdsansvaret generelt var tillagt bøndene, men for Langbrua over Sagelva fram til Strømske Hovedvei, det vil si Gamle Strømsvei, var i henhold til eldre opptegnelser tillagt brukseierne.

På Stavtoppen har Stav distriktsfengsel tronet helt siden 1863. Herfra fortsetter Skjettenveien videre til Gamle Skjetten og Hellaområdet, mens Nordbyveien grener av og går mot Hvam, Kjellerholen og Nitsund, som inntil 1777 var et fergestedDen Trondhjemske Kongevei. Da kom den første brua her. Rundt 1880 ble brua erstattet av Kjellerholen bru i samme område. Rundt 1965 ble navnet Nitsund bru på ny anvendt, denne gangen på motorveibrua for E6 over Nitelva.

Sagdalsveien

Sagdalsveiens beliggenhet

SagdalsveienStrømmen i Skedsmo kommune knyttet sammen to viktige områder der Strømmen stasjon lå i den ene enden og Gisledal mølle i den andre. Underveis lå flere andre sentrale bygninger: Suphammergården fra rundt 1895 med Strømmens Bygningssnekkeri fra 1930, Ambs landhandel (1892), Strømmen Trævarefabrik (1884), Trevarelokalet (1895), direktør Gabriel Kielland Hauges bolig, som var en ombygd møllerbolig av eldre dato, og direktør Christen A. Segelckes bolig (1893). Videre ligger ett av de aller eldste husene i Strømmen her: Saugdalen BrugsskoleFlækken. Skolens første lille hus ble bygd her i 1760, og senere ombygd og påbygd. Skolen ble avløst av Sagdalen skoles eldste bygning i 1901, men huset ligger fortsatt i nummer 29. Ellers fantes flere boliger for ansatte ved trevarefabrikken, og øverst i bakken ned mot Sagdalen ligger fremdeles villaen som i sin tid var pensjonat, og hvor Sigrid Undset tilbrakte sommeren 1903 sammen med sin mor. I sagperioden ble veien forsynt med bakhunbord på tvers for at hestene skulle få godt spenntak opp bakken.

Veivedlikeholdet i eldre tid

Etter Magnus Lagabøtes landslov skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et 8 alen langt spyd på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert hankefall måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. Senere var vedlikeholdsansvaret generelt tillagt bøndene, men for Langbrua over Sagelva fram til Strømske Hovedvei, det vil si Gamle Strømsvei, var vedlikeholdet i henhold til eldre opptegnelser tillagt brukseierne.


Litteratur og kilder

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950 1952. Digital versjonNettbiblioteket
  • Oslo Byantikvars Kulturminneatlas for Groruddalen
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo kommune 1976. Boka er lagt ut på Skedsmo kommunes lokalhistoriesider.