Vestfossen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestfossen

Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker i Buskerud. Stedet har 2867 innbyggere (2008). Vestfossen ligger ved Vestfosselva og er bygd opp rundt Holmefoss, som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom Drammensvassdraget og Eikeren med de nordre delene av Vestfold, samt i varetransporten mellom Drammen og Kongsberg. Stedet ligger på Sørlandsbanen, og toga på strekningen Kongsberg-Eidsvoll stopper ved Vestfossen stasjon. RV 35 går gjennom sentrum og krysser E 134 rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannleger, samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av Eiker, med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på Kubberud Industriområde. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til Vestfossen Kunstlaboratorium, Arena Vestfossen og Fredfoss Kulturpark. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen koordinerer den lokale kulturvirksomheten.


Navnet

Navnet Vestfossen (Vestre Fossen, Westfossen) ble tatt i bruk på begynnelsen av 1600-tallet. Tidligere hadde fossen vært kjent som Holmefoss, der det hadde vokst fram en liten tettbebyggelse rundt møller og sagbruk på grunnen til gårdene Foss og Fåsen. Det er uklart hva som er bakgrunn for at navnet Vestfossen ble tatt i bruk, men det virker som om det skjedde i forbindelse med kong Christian IVs anleggelse av smeltehytte ved fossen. En teori er at opphavet er gårdsnavnet Fåsen og at det opprinnelig har ligget en gård med navnet «Vestre Fåsen» her .[1] Dette virker imidlertid lite sannsynlig, fordi tettstedet vokste fram øst for de andre gårdene med navnet Fåsen. Navnet har også blitt satt i sammenheng med en teori om at innsjøen Eikeren tidligere hadde utløp lenger øst og at det derfor også har eksistert en «Østfoss», men det finnes ikke noe kildemateriale som kan underbygge denne teorien. En mulighet er at «Vestre Fossen» ble tatt i bruk fordi den ligger vest for hovedvassdraget «Drammenselva». Det mest sannsynlige er imidlertid kanskje at navnet ble brukt for å skille mellom nabogårdene Foss (også skrevet Fosse og Fossum) og Fåsen (ofte skrevet Fossen eller Fosen). For å unngå en sammenblanding, kan Vestre Fossen eller Vestfossen blitt brukt om tettbebyggelsen på Fåsens grunn på nordvestre siden av fossen. Seinere ble navnet også gradvis tatt i bruk om tettbebygelsen på sørøstre side, også kjent som Foss-siden.


Historie

Vestfossen har gjennom historien vært et typisk industristed, men også et knutepunkt for samferdsel. Viktigste næring var sagbruksdrift og trelasthandel, og i nyere tid treforedlingsindustri, men også en lang rekke andre industribransjer har vært representert opp gjennom historien. Stedet var dessuten er knutepunkt for varetransporten til Kongsberg Sølvverk og for godstransporten til og fra Eidsfos Jernverk. Tettstedets historie er også preget av nærheten til de adelige setegårdene Sem og Foss og av rivaliseringen mellom adel, kongemakt, byborgerskap og lokale bønder.


Middelalderens møllebruk

De priviligerte vannsagene

Smeltehytte og stangjernshammer

Røyerter og magasinkjørsel

Industrikrise på 1800-tallet

Treforedlingsindustrien

Industridød og kultur

Viktig for framveksten av Vestfossen var treforedlingsindustrien. Rundt 1870 var det to tresliperier her, men det var Vestfos Cellulosefabrik som ble den mest levedyktige bedriften. Denne var i drift fra 1886 til 1970 og hadde i lange perioder over 300 ansatte. Cellulosefabrikens lokaler er nå tatt over av kulturen, med Vestfossen kunstlaboratorium som spydspiss.

Ingen bilder oppfyller kriteria
  1. Johan Elster: Møllene ved Holmefoss og deres eiere. I Eikerminne 1963