Vestre Lunde (Eiker, MN 14)

Vestre Lunde var en matrikkelgård i Haug sogn i Eiker prestegjeld. Sammen med Midtre Lunde og Østre Lunde utgjorde den navnegården Lunde, som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på Eiker.

I løpet av 1700-tallet ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.[1] Utover på 1800-tallet ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte 1838-matrikkelen ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av Nedre Lunde (MN.124), men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - Nordre Lunde (MN.122) og Søndre Lunde (MN.123).

Leilendingsgods under Skjelbred

Rundt midten av 1600-tallet var Vestre Lunde, i likhet med de to andre Lunde-gårdene, en del av det store Skjelbredgodset, som var en av de adelige godssamlingene på Eiker.

1647/1661: Halvor Lunde

I 1647-matrikkelen er gården oppført med en landskyld på 2 skippund mel til Skjelbred. Leilendingen på gården het Halvor.[2]

Eier av Skjelbredgodset på denne tiden var Thomas Iversen Dyre, men året etter solgte han hele godssamlingen til stattholder Hannibal Sehested, og da han falt i unåde i 1651, ble godset konfiskert av Kronen.[3]

I 1661 het fortsatt oppsitteren Halvor, og han skyldte 2 skippund blandingsmel til Skjelbreds jordebok. Dette eide altså Kronen, og bygselen tilhørte kongens fogd, Jochum Grodt.[4]

1680/1711: Gulbrand Olsen Lunde

I skattemanntallet 1680 var Gulbrand oppsitter på Vestre Lunde.[5] I 1680 var gården fortsatt Kronens eiendom, med i 1688 solgte kongen hele Skjelbredgodset til bergråd Nils Mechlenburg.

Den Gulbrand som bodde på gården i 1680 var antakelig den Gulbrand Olsen Lunde som døde på Eiker i 1711.[6]

1723: Erich Erichsen

I 1723 var Erich Erichsen leilending på Vestre Lunde.[7] Han er også innført i kirkeboka på Eiker året etter, da han døpte sønnen Cornelius.[8] Ifølge matrikkelforarbeidet ble det avlet 10 tønner havre, 1 tønne blandkorn og 30 lass høy på gården. Den hadde to hester, sju storfe og seks sauer.

Oppstykkingen av gården etter 1727

Vestre Lunde var etter alt å dømme en samlet gård fram til 1727. Da ble den imidlertid delt i tre like store deler, som etter hvert ble delt i mindre gårdparter. Flere av disse eiendommen gikk hyppig i handel, og siden en del av disse eiendomstransaksjonene må ha skjedd i den perioden da pantebøkene i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri har gått tapt (1752-1760), er det er vanskelig å fastslå en fullstendig eierrekke. De fleste av gårdpartene må ha vært ubebodd, og i mange tilfeller er det er uklart hvem som brukte disse eiendommen - om det var eierne selv eller om jorda ble leid bort.

Myntmester Meyers fall

På begynnelsen av 1720-tallet tilhørte Vestre Lunde den tyskfødte embetsmannen Henning Christoffer Meyer, som var myntmesterKongsberg og assessor ved Overbergamtet. Han eide flere gårder og gårdparter på Eiker, deriblant noen av Vestre Lundes nabogårder - Midtre Lunde, Østre Lunde og Store Eik.

Da Meyer døde i 1723, arvet sønnen Henrik Christoffer Meyer både embetet og godset på Eiker. I 1727 ble imidlertid han tiltalt for underslag, fradømt gods og embete og satt på livsvarig slaveri på Akershus festning. Dette var bakgrunnen for den kraftige oppdelingen av Lunde-gårdene videre utover på 1700-tallet.

Den 28. juli 1728 ble det holdt auksjon over myntmesterens gods, og der ble Vestre Lunde delt i tre gårdparter. De tre kjøperne var Halvor Jacobssøn i Vestfossen, Ole Siulsen Waalen og Hans Børgersen Loe. Sistnevnte kjøpte sin part sammen med den broren, Christopher Børgersen, slik at de eide denne tredjeparten sammen. [9]

Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund)

Den gårdparten på 13⅓ lispund som Hans Børgersen Loe nøe eier av ved auksjonen i 1728 utgjorde nøyaktig en tredjedel av hele Vestre Lunde.[10] De var sønner av Børger Hanssøn og Jøran PedersdatterØstre Loe.[11] Dette var den sentrale delen av gården, antakelig med det gamle gårdstunet og jordene rundt dette, samt havnehagen Haslebrekka.[12] Dette ble kjernen i gårdsbruket Lundebakken.

Alt i 1733 solgte Hans og Christopher Børgerssønner denne gårdparten til sitt søskenbarn, Christopher Amundsen Korvald.[13] Han var sønn av Amund Olsen Skalpe og Torbjørg Pedersdatter Nesthorne, som var søster av Jøran Pedersdatter Loe.[14]

Christophers far, Amund Olsen, kom opprinnelig fra gården Korvald, men han eide også nabogårdene Skalpe og en av Horne-gårdene og må ha vært en av de større jordeierne på Eiker i den perioden da de gamle adelige godssamlingene var i ferd med å bli oppløst. Christopher har antakelig også bodd på Korvald i lengre tid og muligens denne gården, siden han er oppført som «Christopher Anunnssøn Korvald» i skiftet etter sin død. Ved skiftet etter moren i 1748 bodde han imidlertid i Vestfossen. På det tidspunktet levde fortsatt faren, og Christopher hadde også to yngre brødre som fortsatt var i live.[15]

Christopher Amundsen var rundt 24 år gammel og dragon da han i 1726 giftet seg med Helene Nielsdatter fra Vestfossen.[16] De fikk flere barn:

Ved skiftet etter Christopher Amundsen i 1751 var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i Vestfossen og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i 1733. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

Ved skifteoppgjøret tilfalt halvparten enken, Helene Nielsdatter, mens den andre halvdelen tilfalt de to barna, den 10 år gamle Peder og den 8 år gamle Marthe.[21] Det var imidlertid Peder Christophersen som ble eier og bruker av gårdparten i Vestre Lunde, og den videre historien til dette gårdbruket er behandlet i artikkelen Lundebakken.

Halvor Jacobsøns gårdpart: Dørjejordet og Nordre Lunde (13⅓ lispund)

Ved auksjonen i 1728 ble en annen tredjepart av Vestre Lunde solgt til Halvor Jacobssøn i Vestfossen.[22] Mye av hans andel ser ut til å ha ligget på den nordre delen av gården, som i nyere tid er kjent som Nordre Lunde, men den må også ha omfattende jordene lengst i sørvest, langs elva Dørja.

Det er uklart hvor denne Halvor Jacobsøn opprinnelig kom fra, men det mulig at han var etterkommer av den Hallvord Jacobsson Loe som var lagmann på Eiker på siste halvdel av 1500-tallet.[23] Da han giftet seg i 1704 med Karen Hansdatter, ble det imidlertid ikke oppgitt noe bosted.[24] I kirkebøkene er de oppført med fem barn, som alle ble født i Vestfossen:

Halvor Jacobssøn hadde bare vært eier av Vestre Lunde i et par år da han døde høsten 1730, 58 år gammel.[33] Gardparten hans ble da overtatt av den eneste sønnen, Jacob Halvorsøn, som da var 23 år gammel. Omtrent samtidig kjøpte han også den gårdparten som tilhørte Ole Siulsen Waalen, slik at han ble eier av to tredjedeler av Vestre Lunde, til sammen 1 skippund 6⅔ lispund. I 1733 skjøtet han imidlertid halvparten av eiendommen over på de to ugifte søstrene, Gunbiør og Aase, slik at hver av dem ble eier av 6⅔ lispund, eller en sjettedel av hele gården.

Det er vanskelig å si sikkert hvilke deler av gården som ble overført på de to søstrene, men antakelig var dette den gårdparten som opprinnelig hadde tilhørt Ole Syversen Waalen. Mye tyder på at Aases eiendom lå på den nordre delen, og at denne parten som etter hvert ble stykket opp i flere mindre eiendommer. Gunbiørs andel besto av imidlertid tre navngitte løkker - Brynslykken, som lå mellom gårdstunene på Mellom-Lunde og Lundebakken, Fæehuuslykken, som lå mellom Lundebakken og Lille Eik, og Dørge Eng, som var den nordre delen av eiendommen langs Dørja (seinere kjent som «Langen»). Den delen av gården som Jacob valgte å beholde selv, var antakelig størstedelen av jordene langs Dørja, samt deler av den nordligste delen av gården.

Det er sannsynlig at Jacob Halvorsøn drev både sin egen og søstrenes gårdparter, i hvert fall fram til de giftet seg. Han var imidlertid bosatt i Vestfossen i 1740, da han giftet seg med Ingeborg Andersdatter Skarra.[34] De fikk to døtre:

  • Karen Jacobsdatter, født 1740.[35] Hun døde antakelig som liten.[36]
  • Anne Jacobsdatter, født 1742.[37]. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.[38]

Etter bare et par års ekteskap døde Jacob Halvorsøn. Skiftet etter ham ble holdt på gården Grøsland, som han også eide.Grøsland.[39] Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.[40]

Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i 1761 nevnes Niels Olsøn Grøsland som bruker av jordene langs Dørja. Han hadde giftet med Jacob Halvorsøns enke, Ingeborg Andersdatter og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren Anne Jacobsdatter.[41] Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra Lille Spæren,[42] og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til Christopher Nielsen Horne, som var eier fram til 1771.

Christopher Nielsen var sønn av Niels Olsen Leversby og Kirsten Olsdatter Steenset, og han var gift med Marthe Nielsdatter, som var en eldre søster av Helene Nielsdatter.[43] De nye eierne var altså onkel og tante av Peder Christophersen på Lundebakken, og i 1771 solgte de bortimot halvparten av sin gårdpart - 6⅙ lispund - til nevøen. Dette må ha vært jordene langs Dørja, som dermed ble en del av gården Lundebakken.

Da Christopher Nielsen døde i 1775, satt altså Marthe Nielsdatter igjen med en eiendom på 7⅙ lispund i Vestre Lunde. Denne eiendommen solgte hun i i 1780, da hun antakelig var over 80 år gammel, til Anders Pedersen Fossen.[44]

Dette ble trolig opphavet til gården Nordre Lunde.

Ole Siulsen Waalens gårdpart: Dørejeenga, Fjøsløkka og Brynsløkka (13⅓ lispund)

Den tredje kjøperen som nevnes i forbindelse med auksjonen i 1728, var Ole Siulsen Waalens.[45] Det meste av denne gårdparten må ha ligget på den nordligste delen av gården, men den omfattet også jordstykket Fjøslokka mellom Lundebakken og Lille Eik og Dørjeenga, som lå langs elva Dørja og grenset mot nabogården Skarra.

Ole Siulsen var sønn av Syver Lauritzen Korvald og Siri Jonsdatter Horne, og hadde altså bakgrunn fra Hornebygda i likhet med de to andre kjøperne.[46] Han var gift med Marthe Olsdatter, og de drev på gården Nordre Vålen, som lå mellom Vestfossen og Haugsund. Imidlertid solgte han ganske snart sin tredjepart i Vestre Lunde til Jacob Halvorsøn, som dermed eide to tredjedeler av gården. Dette går fram av et dokument som ble tinglyst i mars 1730, der Jacob Halvorsøn skjøtet disse eiendommene over til sine to søstre - Gunbiør Halvorsdatter og Aase Halvorsdatter.[47] Dermed ble de eiere av hver sin sjettepart av Vestre Lunde, med skyld på 6⅔ lispund

Gunbiør Halvorsdatter ble gift i 1732 med Anders Olsøn, som hadde gården Nordre Kolberg.[48] Ved skiftet etter henne i mars 1745, tilfalt denne sjetteparten i Vestre Lunde enkemannen Anders Kolberg.[49] Året etter solgte han den videre til sin svoger, Claus Jesperssøn Wegue.[50]

Denne gårdparten besto av tre ulike teiger: For det første «En Lykke Fæe Huus Lykken kaldet, med derpaa staaende østre Lade, som er med Teigel Steen belagt»; for det andre «Bryns Lykken, udj en liden Bryn beliggende, langs ved Konge Lands Veyen, og paa den Sydre Side den saa kaldede Lunde Bakken»; og for det tredje «En Eng Dørge-Engen kaldet hvorudj er Et lade-huus, og beliggende imellem Peder mellem Schare Eiendom paa nordre og Niels Olssøn Grøslands nu brugende Andpart af Gaarden Lunde paa den sydre side.»

I løpet av de neste 15 årene skiftet disse jordstykkene skiftet eier flere ganger - først fra Anders Kolberg til Claus Wegue 12/7-1746 (tinglyst 2/11), så til Amund Pederssøn den 20/3-1754 (tinglyst 22/3) og deretter til Tore Nielssøn (Skarra) 21/12-1754 (tinglyst 14/7-1755). Ole Amundsen på Østre Lunde hadde så kjøpt de to løkkene - Fæehuus Lykken og Bryns Lykken - den 5/11-1755 (tinglyst samme dag), og deretter hadde han fått skjøte på Dørge-Eng den 4/11-1757 (tinglyst 13/3-1759).

I 1761 solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård Lundebakken.[51]

Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i 1736 gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)|Clemen Jesperssøn Wegue]].[52] Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i 1746 kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som Ole Siulsen Waalen hadde kjøpt i 1728. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av Fjøsløkka, Brynsløkka og Dørjeenga, beholdt Clemen og Aase eiere av fram til 1755, da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.[53]

Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under Nordre Lunde.


Vestre Lundes nyere historie er også behandlet i artiklene


Referanser

  1. RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f
  2. Skattematrikkelen 1647, bind V: Buskerud, s.87: Halduor Lune, 2 schippd meel til Schielbred. 6 rdr.
  3. Johnsen, s.112f
  4. RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, L/L0016: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær:, 1661, s. 3b-4a: Lunde væstre, Halduor paaboer schylder 2 schippund blandingsmeel, til Schielbreds Jordbog med bøxell, som Kongens Fouget Jochum Grodt byggger. Schauff til Ildebrand och Gierdefang.
  5. Avskrift ved Gotisk gruppe, Eiker: [[Kjeldearkiv:Skattemanntall 1680: Oppsittere, eiere, landskyld og skatt for gårdene i Eiker fogderi
  6. Kirkebok for Eiker. Begravelse 29/11-1711: Gulbrand Olsen Lunde, 64
  7. Matrikkelforarbeidet 1723
  8. Kirkebok for Eiker. Dåp 3/9-1724: Cornelius, barn av Erich Lunde. Faddere: Kari Lunde, Marthe Olsd., Lars Tronsøn, Christopher Mosnæs
  9. Skjøtene som ble utstedt i forbindelse med denne auksjonen er ikke innført i pantebøkene for Eiker, siden de starter først startet i 1730. Opplysningene er imidlertid tatt med i skjøtet da Hans og Christopher Børerssønner solgte sin gårdpart i 1733. Dette skjøtet ble tinglyst i 1751, i forbindelse med skiftet etter Christopher Amundsen: SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0010: Skifteprotokoll, 1746-1751, s. 436b-437a
  10. Vestre Lunde var skyldsatt for 2 skippund Tunge, det vil si 60 lispund
  11. Geni.com: Børge Hanssøn Loe
  12. Ifølge tidligere fylkeskonservator i Buskerud, Geir Helgen, er underetasjen i våningshuset på Lundebakken bygd med en lafteteknikk som tyder på at det er fra 1600-tallet. Det er derfor sannsynlig at gårdstunet på Vestre Lunde lå her. Muntlige opplysninger fra Jan Helge Lunde.
  13. Geni.com: Christopher Anundsen Skalpe
  14. Geni.com: Torbjørg Pedersdatter Nesthorne
  15. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Skalpe 15/3-1748 etter Torbjør Pedersdatter. Ektemann: Amund Olsen. Barn: Christopher Amundsen Vestfossen, myndig; Tore Amundsen Skalpe, myndig; Peder Amundsen Skalpe, myndig; Maren Amundsdatter, død, var gift med Christopher Christensen Nordre Dahler - barn: Haagen Christophersen, 9 år; Boel Christophersdatter 12 år
  16. [https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977620 Ministerialbok for Eiker. Vielse 28/7-1726.
  17. Geni.com: Bodild Christophersdtr Korval
  18. Geni.com: Kiersten Christophersdtr Korval
  19. Geni.com: Ole Christophersen Korval
  20. Marthe Christophersdatter Ulland]
  21. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1, under bokstav L (upaginert): Lunde Vestre paa Eger. Skifte Breved efter afg Christopher Anunssøn Korvald som boede ved Westfossen udi Eger Præstegield, og hands af ægteskabed med sin igienlevende Enke Hellene Niels Daatter efterladt een Søn og een Daatter. Sønnen ved Navn Peder Christopherssøn 10 Aar gammel, og Daatteren Navnlig Berthe (sic!) Christophers Daatter af Alder 8te Aar. Dette Boe var Eiendomlig vedhørig en Tredie Deel af den Gaard Vestre Lunde i Sems Fierding her paa Eger, hvilken 1/3 deel skylder 13 1/3 Lispund tunge med bygsel, var efter Indkiøb bereignet til Indtegt for 280 rdr, hvoraf Enken er Tilfalden den Halve Deel, og De berørte hændes Umyndige Børn den andre Halve Deel efter derom Skifte Actens omstændeligere bemeld begyndt 29de Juny 1751, og tilende bragt den 6te Aug nest efter, samt Protocollered paa Fol 435, 436, 437 og 438. Tinglyst 3die Novembr 1751, og anteigned paa Fol 353.
  22. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0010: Skifteprotokoll, 1746-1751, s. 436b-437a
  23. Geni.com: Hallvord Jacobsson Loe
  24. Kirkebok for Eiker. Vielse 6/7-1704: Halvor Jacobsøn og Karen Hansd.
  25. Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1705 (Dom.1 p.Trinit): barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen
  26. Kirkebok for Eiker. Begravelse 30/5-1706: Jacob Halvorsen, Vestfossen, 1 år minus 14 dager)
  27. Kirkebok for Eiker. Dåp 21/4-1707 (skjærtorsdag): Jacob, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen
  28. Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1710: Gunbiør, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen
  29. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Kolberg nordre 25/9-1744
  30. Kirkebok for Eiker. Dåp 29/3-1714 (skjærtorsdag): Aase, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen
  31. Kirkebok for Eiker. Begravelse 1/1-1791: Aase Halvorsd. Vegu, 83 år
  32. Kirkebok for Eiker. Dåp 11/11-1716: Mari, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen
  33. Kirkebok for Eiker. Begravelse 7/10-1730: Halvor Jacobsen, Vestfossen, 58 år 3 mnd. gl.
  34. Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Pas og vielse D.6 P.Pas.:Jacob Halvorsøn Vestfossen og Ingebor Andersdatter Schara
  35. Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1740: Karen, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen
  36. I motsetning til den yngre søsteren Anne er hun ikke nevnt i skiftet etter besteforeldrene i 1747. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747 etter avdøde Halvor Jacobsen og hustru Karen, «svagelig kone»
  37. Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen
  38. Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år
  39. Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743
  40. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1, under bokstav L (upaginert): Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57
  41. Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.
  42. Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.
  43. Geni.com: Christopher Nielsen Horne (Stenset)
  44. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2, bokstav L: Lunde Wæstre paa Eger. Enken Marthe Nielsdaatters Skiøde til Anders Pedersen Faasen paa 7 1/6 Lpd Tunge i Gaarden Wæstre Lunde for Summa 580 rd, dateret 26d Julii 1780 og Tinglyst 29d hujus, Protocolleret paa fol.290. Dito Stæd. Anders Fossens Pandte-Brev til Niels Horne og Thore Schalpe paa 580 rd, imod Pandt i 7 1/6 Lpd Tunge i Gaarden Vestre Lunde og hands huuse ved Westfossen. Dateret 26d Julii 1780 Tinglyst 29d hujus, og indført paa fol.290. Dito Stæd. Anders Fossens Pandte-Brev til Niels Horne og Thore Schalpe paa 580 rd, imod Pandt i 7 1/6 Lpd Tunge i Gaarden Vestre Lunde og hands huuse ved Westfossen. Dateret 26d Julii 1780 Tinglyst 29d hujus, og indført paa fol.290
  45. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0010: Skifteprotokoll, 1746-1751, s. 436b-437a
  46. Oluf Syversen Horne (Nordre Vaalen)
  47. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0009a: Skifteprotokoll, 1743-1745, s. 306b-307a
  48. Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Tr og vielse 29/9-1732: Anders Olsøn Kolberg og Gunbiør Halvorsd.
  49. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1, under bokstav L (upaginert): Lunde Væstre paa Eger. Eet Skifte brev efter Gunbiør Halvorsdaatter, som var Huustrue til Anders Olssøn boende paa Gaarden Nørdre Kolberg paa Eger, og af Ægteskabed med ham har efterladt een Søn og een Daatter begge umyndige. Af Jordegods var i dette Boe tilhørende Gaarden Kolberg Nørdre som skylder med bygsel 1 Skippund Tunge og er Taxered for 600 rd. Enchemanmden var til Boed ansvarlig Fremdeeles og en 1/6 part i Gaarden Væstre Lunde i dette bemelte Præstegield af skyld 6 lispund 2 Reml 5 1/3 bpd som blev Boed tilført for 105 rd 1 ort følgelig Skifte Actens udviisende der och oplyser hvorledes Disse Gaarde Bruge er udlagt, Samme Skifte Act begyndt den 25 Septemb 1744 og til Endebragt den 15d January 1745, samt Tinglyst den 24 Marty nestefter saa og Protocollered udi Skifte Bogen fra Fol 304 til 309, ligesaa Extractviis Skiøde og Pandte Bogen tilført paa Fol.90
  50. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1, under bokstav L (upaginert): Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiøde hvorved Anders Olssøn Boende paa Garden Lille Kolberg udi berørte Sembs Fierding i Eger Præstegield haver til sin Sviger Broder Claus Jesperssøn Wegue boende ved Westfossen solt den ham tilhørige 1/6 part af heele Gaarden Væstre Lunde for 215 rd efter Derom Breveds videre formeld Dattered 12t July 1746, Tinglyst den 2den Novbr nestefter og Protocollered paa fol 142
  51. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra 1761. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på Eiker i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.
  52. Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.
  53. Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den Amund Pedersen som på denne tida bodde på plassen Dørjebru på motsatt sida av Dørja.

Kilder