Vilhjelm Riksheim

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilhjelm Riksheim, selvportrett.

Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø.

I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.

Bakgrunn og familie

Han bodde sine første leveår på Valberg i Vestvågøy, der mora Petrine Marie Riksheim (1860-1939) var fra. Da Vilhjelm var rundt ti år gammal, flytta familien. Faren Jens Riksheim (1853-1928), opprinnelig fra Sykkylven, ble ansatt som lærer og klokker i Mosjøen.

Vilhjelm Riksheim var gift to ganger. Den første kona, Elise Holm, døde i 1944, og Riksheim gifta seg i 1953 opp igjen med lærerinna Olaug Barlindhaug (1900-86).

Skole- og museumsmannen

Riksheim leste til artium i Ålesund og studerte deretter ved Universitetet i Oslo, der han ble cand.philol. i 1918. Hovedoppgava var om «Ljodvoksteren i Vefsn-målet», altså dialekten i Mosjøen-området. Veilederne hans ved universitetet var Marius Hægstad og Magnus Olsen. Landsmålsmannen Riksheim begynte deretter ved Tromsø offentlige høyere allmennskole, der han var ansatt i hele 45 år. Han arbeidde først som lektor og overlærer, og fra 1947 som rektor. Riksheim gikk av med pensjon i 1963.

Fra 1931 deltok Vilhjelm Riksheim i museumsarbeidet i Tromsø. Han var styremedlem 1938-47 og deretter styreformann for Tromsø museum. Da museet markerte 100-årsjubileet sitt i 1972, ble Riksheim tildelt diplom for æresmedlemskap av direktør Povl Simonsen.

Fotograferinga

Brygga Strandtorget 2 i Tromsø forsvant i brannen den 10. mai 1951, sammen med nabobrygga. Bygningen er en av dem som Vilhjelm Riksheim dokumenterte i 1938.

Riksheim skrev 20. oktober 1938 i Tromsø-avisa Nordlys:

«Formålet med denne byfotograferinga er å få ... ei samling bilete av byen vår soleis som han er i dag. Eit slikt biletarkiv vil være serleg verd just no:

  • For det fyrste kan byen når som helst øydeleggast av ein stor brand som lite eller ingeting let att av det gamle.
  • For det andre vil Balsfjordvegen når riksvegen er ferdig skapa ny stortrafikk med sterke umskifte i byen.
  • og for det tredje står eit vellukka byjubileum for døra og til dette jublieet treng byen eit stort og godt biletutval.»


Det viste seg at Riksheim fikk rett i spådommen om bybrannene. Pakkhusa langs havna i Tromsø, bygd av tre, sto veldig tett. Deler av denne brannfarlige beyggelsen strøk med i en brann i 1948, og i 1969 ble 24 bygninger ødelagt. Riksheims dokumentasjon av bebyggelsen i Tromsø er derfor svært verdifull.

Kilder og litteratur