Wilhelm Høyen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


==Oppvekst==
==Oppvekst==
Wilhelm gikk sannsynligvis folkeskolen i Ramsund, 3 km nord for Ramnes. Han fikk tidlig opplæring i skomakeryrket av sin far Thore og hjalp også til på gården. Moren Anna fra Sletten i [[Sørlavangen]] ved [[Evenskjer]] hadde en bror Peter Johnsen med en stor gård i [[Harstadbotn]]. Far Thore kjøpte gården for 6000 kr. i 1914 og hele familien flyttet dit. Eiendommen hadde utmark helt opp til [[Middagsfjellet]].
Wilhelm gikk sannsynligvis folkeskolen i Ramsund, 3 km nord for Ramnes. Han fikk tidlig opplæring i skomakeryrket av sin far Thore og hjalp også til på gården. Moren Anna fra Sletten i [[Sørlavangen]] ved [[Evenskjer]] hadde en bror Peter Johnsen med en stor gård i [[Harstadbotn]],men uten kone og barn. Thore kjøpte gården for 6000 kr. i 1914 og hele familien flyttet dit. Eiendommen hadde utmark helt opp til [[Middagsfjellet i Harstad|Middagsfjellet]].


Wilhelm ville gjerne gå skole ettersom han var spesielt flink på skolen, men foreldrene ønsket ikke å slippe han. Derimot fikk han hyre på Redningsskøyta, en seilbåt som ble brukt til redningsoppdrag. Han ble derfor svært godt kjent langs norskekysten. Ved et opphold i [[Ålesund]] traff han [[Olianne Marie Strand Høyen|Olianne Marie Strand]] som arbeidet som hushjelp. Olianne var fra [[Syvde]] på [[Sunnmøre]] der hun hadde vokst opp sammen med besteforeldre, tante og onkel og et søskenbarn. Wilhelm fikk jobb på en skobutikk i Ålesund med sin skomakerbakgrunn. Etter noen år på denne butikken, ble han tilbudt å overta, men ble i stedet beordret nordover til Harstad av sin far.
Wilhelm ville gjerne gå videre på skole ettersom han var spesielt flink, men foreldrene ønsket ikke å slippe han. Derimot fikk han lov å ta hyre på Redningsskøyta, en seilbåt som ble brukt til redningsoppdrag. Han ble derfor svært godt kjent langs norskekysten. Ved et opphold i [[Ålesund]] traff han [[Olianne Marie Strand Høyen|Olianne Marie Strand]] som arbeidet som hushjelp hos byens banksjef. Olianne var fra [[Syvde]] på [[Sunnmøre]] der hun hadde vokst opp sammen med besteforeldre, tante og onkel samt Astrid, et søskenbarn. Wilhelm fikk jobb på en skobutikk i Ålesund med sin skomakerbakgrunn. Etter noen år på denne butikken, ble han tilbudt å overta, men ble i stedet beordret nordover til Harstad av sin far.


==Familie og arbeidsliv==
==Familie og arbeidsliv==
Wilhelm og Olianne dro nordover til Harstad og flyttet inn hos bror Jacob i Harstadbotn der de bodde de første årene. Senere bodde de hos familien Ingulfsen, inntil Wilhelm fikk ei tomt hos sin far og bygde et hus i Botnveien 10, som var ferdigstilt i [[1933]]. Det var stor lykke med eget hus, og det står der faktisk fortsatt (2020).
Wilhelm og Olianne dro nordover til Harstad og flyttet inn hos bror Jacob i Harstadbotn der de bodde de første årene. Senere ble de innlosjert hos familien Ingulfsen, helt til Wilhelm fikk ei tomt hos sin far og bygde et hus i Botnveien 10, som var ferdigstilt i [[1933]]. Det var stor lykke med eget hus, og det står der faktisk fortsatt (2020).


Wilhelm drev skomakerverksted, først i [[Strandgata]] i byen nær apoteket den tiden, senere i sjåen/uthuset rett øst for hovedhuset. Virksomheten startet på 20-tallet og varte helt til rundt 1960. Han fikk 4 barn som vokste opp, [[Gerd Høyen Thorbergsen|Gerd]] (1920), [[Terje Høyen|Terje]] (1930), [[Karen Johanne Skofteland|Karen Johanne]] (1933) og [[Vårinn Høyen Hauan|Vårinn]] (1935). Han kom på sykehjem, ''Alders hvile'', ca. et år før han døde.
Wilhelm drev skomakerverksted, først i [[Strandgata]] i byen nær apoteket den tiden, senere i sjåen/uthuset rett øst for hovedhuset. Virksomheten startet på 20-tallet og varte helt til rundt 1960. Han fikk 4 barn som vokste opp, [[Gerd Høyen Thorbergsen|Gerd]] (1920), [[Terje Høyen|Terje]] (1930), [[Karen-Johanne Høyen Skofteland|Karen]] (1933) og [[Vårinn Høyen Hauan|Vårinn]] (1935). Han kom på sykehjem, ''Alders hvile'', ca. et år før han døde.


==Kilde==
==Kilde==

Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 22:45

Wilhelm Kristian Høyen

Wilhelm Kristian Høyen (født 25. juli 1889 i Harstad, død 6. februar 1966 i Harstad) var skomaker. Han var nr. 2 i rekken av av ti søsken og vokste opp på Ramnes i Tjeldsund. Foreldre var Thore Høie Jakobsen og Anna Elisabeth Johnsen Jakobsen.

Oppvekst

Wilhelm gikk sannsynligvis folkeskolen i Ramsund, 3 km nord for Ramnes. Han fikk tidlig opplæring i skomakeryrket av sin far Thore og hjalp også til på gården. Moren Anna fra Sletten i Sørlavangen ved Evenskjer hadde en bror Peter Johnsen med en stor gård i Harstadbotn,men uten kone og barn. Thore kjøpte gården for 6000 kr. i 1914 og hele familien flyttet dit. Eiendommen hadde utmark helt opp til Middagsfjellet.

Wilhelm ville gjerne gå videre på skole ettersom han var spesielt flink, men foreldrene ønsket ikke å slippe han. Derimot fikk han lov å ta hyre på Redningsskøyta, en seilbåt som ble brukt til redningsoppdrag. Han ble derfor svært godt kjent langs norskekysten. Ved et opphold i Ålesund traff han Olianne Marie Strand som arbeidet som hushjelp hos byens banksjef. Olianne var fra SyvdeSunnmøre der hun hadde vokst opp sammen med besteforeldre, tante og onkel samt Astrid, et søskenbarn. Wilhelm fikk jobb på en skobutikk i Ålesund med sin skomakerbakgrunn. Etter noen år på denne butikken, ble han tilbudt å overta, men ble i stedet beordret nordover til Harstad av sin far.

Familie og arbeidsliv

Wilhelm og Olianne dro nordover til Harstad og flyttet inn hos bror Jacob i Harstadbotn der de bodde de første årene. Senere ble de innlosjert hos familien Ingulfsen, helt til Wilhelm fikk ei tomt hos sin far og bygde et hus i Botnveien 10, som var ferdigstilt i 1933. Det var stor lykke med eget hus, og det står der faktisk fortsatt (2020).

Wilhelm drev skomakerverksted, først i Strandgata i byen nær apoteket den tiden, senere i sjåen/uthuset rett øst for hovedhuset. Virksomheten startet på 20-tallet og varte helt til rundt 1960. Han fikk 4 barn som vokste opp, Gerd (1920), Terje (1930), Karen (1933) og Vårinn (1935). Han kom på sykehjem, Alders hvile, ca. et år før han døde.

Kilde