Albert Martinius Møller

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Albert Snipp-Møller»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Parti fra Snipp-Møllers vei på Oppsal i Oslo.
Foto: Roy Olsen (2012).
Forsiden av Skilling-Magazin 14. mars 1891, med statsministrene Johannes Steen og Otto Albert Blehr på forsiden, laget av Albert Martinius Møller

Albert Martinius Møller, kjent som «Snipp-Møller» (født 1864 i Christiania, død 4. januar 1922Gjøvik) var i sin tid en av Kristianias mest kjente byoriginaler. Av yrke var han xylograf mesteparten av livet, men i sine siste år var han kinomusiker på Gjøvik.

Den berømte høye snippen som ga ham tilnavnet «Snipp-Møller» skal han ha begynt å gå med etter et veddemål. Etter at han hadde gått i lære som xylograf på Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi fikk han i 1888 et stipend for å ta videreutdanning i Paris, og han forsøkte seg samtidig som kunstmaler. Veddemålet gikk etter sigende ut på at dersom han vant en tegne- eller malekonkurranse han hadde levert et bidrag til, skulle han gå med snippen høyt resten av livet. Inspirasjonen til dette skal ha vært en original i Paris. Han må ha vunnet, og gikk siden med høy snipp. At han vant kan tyde på at det ikke var særlig sterk konkurranse, for han ble aldri noen stor maler. Faktisk ble «å male som Snipp-Møller» et stående uttrykk for middelmådighet. Han var forøvrig alltid velkledd, gjerne med sjakett og brodert vest, hvite hansker, spaserstokk med elfenbenshåndtak og fine hatter. Snippene lagde han forøvrig selv av hvit kartong.

Albert Møller var sønn av skreddersvenn Hans Møller (f. 1821) og Anne Malene Møller (f. 1828).

Han ble lagt merke til i bybildet, og er nevnt i flere Kristiania-sanger. På et tidspunkt hadde han til og med en gjesteopptreden i en revy på Centralteatret, der han gikk over scenen et par ganger og hilste elegang med hatten til publikum.

I 1892 var han ansatt hos xylograf Christian Roverud, og fra 1892 til 1894 jobba han for Håkon Magnus. Han leverte tresnitt til blant annet Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin og andre publikasjoner. Møller skrev også artikler i Folkebladet under signaturen «M». Fra 1896 ser det ikke ut til at han jobba som xylograf lenger, og han omtalte seg da som kunstmaler.

Musikerkarrieren begynte nok som en hobby, men etter en tid fikk han en jobb som dirigent og fløytespiller i en kvartett på en restaurant i Akersgata 8. Rundt samme tid var han også syklende sjonglør på Cirkus Norbeck.

Han bodde på en rekke forskjellige adresser i Kristiania. I folketellinga 1875 finner vi ham sammen med foreldrene og tre eldre brødre i Øvre Vollgate 12.[1] I 1885 hadde han leilighet i første etasje i Rosenborggata 2;[2] fra 1890 bodde han i Grensen 12; fra 1894 i tredje etasje i Briskebyveien 76; fra 1896 i fjerde etasje i bakbygningen til Kirkeveien 57 og så fra 1898 i fjerde etasje i Kirkeveien 129. I løpet av 1898 eller 1899 flytta han ut av Kristiania. I 1900 bodde han på Granheim i Aker herred.[3] I 1904 sto han som eier av en eiendom med ei lita hytte på Oppsal i Aker. Han fikk seg så en eiendom ved Østensjø terrasse, der han bygde en noe større bungalow. Samtidig hadde han atelier og hybel i Tollbugata. Den hadde han til 1915, da han valgte å bare beholde huset på Oppsal.

Som byoriginal var han godt likt, men folk gjorde narr av ham. Han ble karikert i vittighetsblader, og ble brukt som motiv på postkort. Særlig populære var kortene med bilde av Møller i hatt, dress og høy snip på ski i Slottsparken. Emil Petersen komponerte i 1900 under pseudonymet Emile Petroe «Møller-Polka», som også ble svært populær.

I 1920 forlot han hovedstadsområdet og ble cellist på Gjøvik kommunale kinematografer. Han hadde sin siste opptreden der den 3. januar 1922, og ble funnet død hjemme i sin seng neste morgen etter at hjertet svikta.

Han fikk i 1968 oppkalt en vei på Oppsal, Snipp-Møllers vei, etter seg. Han minnes også gjennom ølet «Snipp-Møller. Saison» fra St. Hallvards bryggeri, som de begynte å produsere i 2016. Saison er en belgisk øltype, overgjøra og med tydelig bitterhet fra humle og en alkoholstyrke på 6,9%.

Referanser

  1. Albert Martinius Møller i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. Albert M. Møller i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. Alb. M. Møller i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder