Anders Kristiansen (1993–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Kristiansen 18 år er gravert inn i det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
Bardu kommunes 22. juli-minnesmerke er reist ved Bardu kirke.
Foto: Aleksander Nessan (2021).
Plakett på Bardu kommunes 22. juli-minnesmerke.
Foto: Aleksander Nessan (2021).
Detalj fra minnesmerket Lysningen: Anders Kristiansen, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).

Anders Kristiansen (født 30. januar 1993 i Bardu, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var kasserer og tidligere leder i Bardu AUF, som han også var initiativtaker til, og fylkesstyremedlem i Troms AUF. Til kommunevalget i 2011 var han Bardu Arbeiderpartis yngste listekandidat.[1] Han var fagorganisert i Fagforbundet og også elevmedlem i Handel og kontor.[2] Kristiansen var leder i Ungdommens fylkesråd i Troms og godt i gang med prosjektet om å lage ungdomsråd i kommunen.

Kristiansen var nettopp ferdig med andre klasse på Bardufoss Høgtun, der han også var elevrådsleder, da han ble drept i terrorangrepet på Utøya. Planen var å ta det siste året på videregående skole på Kongsbakken i Tromsø, der han hadde fått plass. Han døde på Kjærlighetsstien.

Kristiansen var en sterk retoriker og debattant og ble blant annet brukt som konferansier for UKM i kommunen. Han jobba også sammen med fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, i prosjektet Sjumilssteget.[3] Både fylkesmannen og barneombudet engasjerte ham som taler og innleder om barn og unges oppvekstvilkår.[4][5]

Han er beskrevet som en som så folk og ga uttrykk for takknemlighet for deres innsats. I spalten «Framsnakking» i Nye Troms skrev han følgende:

– Jeg vil framsnakke alle som jobber på Barduheimen, og som hver eneste dag gjør en fantastisk innsats for våre eldre. Jeg har selv jobbet på Barduheimen i over et halvt år nå, og ordene verdig omsorg har fått en helt ny betydning for meg. Eldreomsorg er ofte et tema som er negativt ladet, men det er utrolig viktig at disse menneskene som jobber hver eneste dag for å gi eldre et verdig liv, blir sett og får anerkjennelse.[6]

Familie

Anders var sønn av Gerd og Viggo Kristiansen og lillebror til Stian.

Begravelsen

Kristiansen ble bisatt tirsdag 9. august 2011 fra Bardu kirke, der over 1000 hadde møtte opp for å ta farvel med ham. Vikarprest Leif Hafnor forrettet. Det var en rekke minnetaler under begravelsen. Statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) representerte regjeringa og Arbeiderpartiet og holdt minnetale der han blant annet sa:

– Anders var en ung, energisk og tenkende leder med et veldig stort smil.

– Jeg har hørt en historie. Da Anders var fem år sa han til sin mor at «Jeg skal bli statsminister!»

Bestevennen Martin Ellingsen, som han hadde planlagt å flytte sammen med til Tromsø, sa i sin tale:

– Du vil alltid være med oss Anders, du er min bestevenn, min kamerat, min medsammensvorne, min samtalepartner og min bror.

Lars Bremnes sang og spilte sin egen melodi «Å kunne æ skrive».[7][8]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

I minneordet fra AUF og Arbeiderpartiet ble Kristiansen omtalt slik:

(...) Han var et åpenbart politisk talent, og spøkte ofte med at han skulle bli både ordfører og statsminister når han ble stor. Av bestefaren fikk Anders kjælenavnet «lille Obama».

Anders hadde sine meningers mot. Hans ukuelige entusiasme og gode humør smittet over på dem som var rundt ham. Hans engasjement for unges vilkår i hjemkommunen og hjemfylket inspirerte mange. Han glødet for en offensiv distriktspolitikk, og var som leder av Ungdommens fylkesråd på full fart inn i politikken på fylkesplan. Anders hadde allerede et stort kontaktnett, og hadde blant annet utviklet et godt forhold til fylkesmann Svein Ludvigsen til tross for forskjellene i alder og politisk ståsted. (...)

– Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet[9]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Bardu kommunes 22. juli-monument er reist ved Bardu kirke og står rett ved Kjærlighetsbenken. I tillegg til Anders Kristiansen mista Bardu kommune Gunnar Linaker (23).

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia (avduka 2022).

På Utøyakaia har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle på det nasjonale minnesmerket, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går.

22. juli-senterets markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i 22. juli-senterets resepsjon. Under er bursdagsblomsten til Anders Kristiansen 23. januar 2023.[10]

  • Bursdagsblomsten til Anders Kristiansen, 30.01.2023. Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

    Bursdagsblomsten til Anders Kristiansen, 30.01.2023. Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i navneutskjæringen i Lysningen. Om der er besøkende på Utøya den aktuelle dagen, får de være med å hedre den falne.[11]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Nedenfor er minneboka til Kristiansen avbildet.

  • Minneboka i Hegnhuset: Anders Kristiansen 18 år fra Bardu. s. 1. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minneboka i Hegnhuset: Anders Kristiansen 18 år fra Bardu. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minneboka i Hegnhuset: Anders Kristiansen 18 år fra Bardu. s. 2. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minneboka i Hegnhuset: Anders Kristiansen 18 år fra Bardu. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Ettermæle

Troms AUF oppretta på årsmøtet i 2019 minnepriser etter de fire guttene fra Troms som ble terrorofre på Utøya 22. juli 2011; Anders Kristiansen, Gunnar Linaker, Johannes Buø og Simon Sæbø.

De fire prisene er Anders Kristiansen-prisen for Årets debattant, Gunnar Linaker-prisen for Årets organisator, Johannes Buø-prisen for Årets nykommer og Simon Sæbø-prisen for Årets inkluderende lokallag.[12]

Referanser

  1. ↑ Skoglund, Kari Anne: Anders bekreftet omkommet. Nye Troms, lørdag 30. juli 2011, forsida og s. 12–13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Christensen, Stig H.: Drepte LO-medlemmer. LO-aktuelt 2011 Vol. 106 Nr. 12. Stiftelsen LO media. Oslo, 2011, s. 24-25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Sjumilssteget – Barnekonvensjonen i praksis. Besøkt 13.10.2023.
  4. ↑ Eliseussen, Gunn-Mari: – Et stort politisk talent som har satt spor etter seg. nrk.no, 29.07.2011. Besøkt 13.10.2023.
  5. ↑ Stenberg, Espen Bless: Stian ut– Anders inn. TF Folkebladet, fredag 7. januar 2011, s. 12–13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Kristiansen, Anders: Jeg vil framsnakke alle som jobber på Barduheimen. I serien «Framsnakking». Nye Troms, tirsdag 11. januar 2011, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Olsen, Preben: Han skulle bli statsminister. TF Folkebladet, onsdag 10. august 2011, s. 6– 7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Lund, Stian André: – Han var en vokter. Harstad Tidende, onsdag 10. august 2011, s. 7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  10. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Anders Kristiansen, 30. januar 2023.
  11. ↑ Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  12. ↑ Lægland, Marit: Oppretter minnepriser for Utøya-ofre. TF Folkebladet, tirsdag 19. februar 2019, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Kristiansen_(1993–2011)&oldid=2527456»