Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark
Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) var et arkiv for arbeiderbevegelsen i tidligere Hedmark fylke, nå del av Innlandet. Arkivet var aktivt fra 1984 til 2025, og hadde det meste av perioden tilhold i Folkets hus på Hamar. AAH var ett av flere lokalarkiv tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo, og hadde som mål å ta vare på verdifulle arkiv etter lokale fagforeninger, samvirkelag, småbrukerlag og andre lag og foreninger i «det røde fylket». Midt i 2010-åra begynte AAH å vurdere flytting til nye lokaler, og etter å ha valgt bort alternativer med flytting til Statsarkivet i Hamar eller til nye lokaler på Lillehammer, gikk man i 2021 inn for å flytte til Anno museums lokaler i Elverum. Norsk skogmuseum (NSM) overtok formelt eierskapet og forvaltningen av samlinga i januar 2023, samlinga ble flyttet i løpet av de neste to åra, og AAH ble formelt nedlagt ved årsmøte 5. april 2025.
Hvorfor et eget arkiv for arbeiderbevegelsen i Hedmark?
Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylket». Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) ble opprettet i 1984 med et interimsstyre. Deltakere var arbeiderbevegelsens ulike organer i Hedmark, Statsarkivet i Hamar og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo. Arkivets depot ble lagt til Folkets hus i Hamar.
Motivasjonen for denne satsningen lå i en erkjennelse av at arbeiderbevegelsen i Hedmark hadde verdifulle arkiver spredt rundt omkring uten betryggende oppbevaring. Unikt kildemateriale ville gå til grunne dersom ingen tok initiativ til å sikre dokumentene en trygg lagring. Kjellere, loft, klubblokaler og tillitsvalgtes privatboliger var ikke egnede som oppbevaringssteder for verdifullt kildemateriale. Mange medlemmer av partilag og fagforeninger hadde nok følt savnet av skriftlige kilder som særlig påtrengende under jubileumsfeiringer. For foreningens nyere historie var det alltids noen gjenlevende tillitsvalgte å intervjue, men for stiftelsesmøter og lignende var det mindre å hente. Hovedformålet med opprettelsen av AAH i 1984 var derfor knyttet til de klassiske begrepene i arkivfaget, bevaring og tilgjengeliggjøring.
Arbeiderbevegelsen i Hedmark
De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken. Solør, Elverum, Trysil og Østerdalen var også godt representert i disse tidligste arbeiderforeningene. Hovedtyngden av medlemmene var husmenn. I Hedmark var husmannen en jordleiende plassbesitter som betalte leie for jorda i form av arbeidsytelser til gården og arbeidet for daglønn når han ble tilsagt. Thrane la stor vekt på at husmennenes levekår burde bedres og undersøkes spesielt.
Thranes bevegelse møtte etter hvert en massiv motstand fra styresmaktene, og mange av lederne ble arrestert i 1851. Den endelige nedleggelsen av agitasjonsvirksomheten og foreningsdannelsen kom med høyesterettsdommen mot Thrane i 1855. Deretter ble det mer stille i Hedmark.
Noen virkelig fart i foreningsdannelsen blant arbeidere og husmenn ble det ikke før personer med tilknytning til partiet Venstre på 1880-tallet tok opp igjen en del av de samme sakene som Thrane hadde kjempet for 30 år tidligere. Venstre-mannen Sjur Fedje var en slik skikkelse. Han etablerte flere arbeiderforeninger på Hedmarken i 1880-årene. Mange av disse foreningene ble senere tilknyttet arbeiderbevegelsen, men i starten hadde de utgangspunkt i partiet Venstre.
Videre er det grunn til å nevne at Hedemarken Amts Arbeiderparti ble stiftet i 1904. Det var altså forløperen til det vi i dag betegner som Hedmark Arbeiderparti. Det første årsmøtet ble holdt på Ådalsbruk i Løten høsten 1905. Den første representanten for Hedemarken Amts Arbeiderparti på Stortinget var August Embretsen fra Åsnes i 1909. Etter hvert som partiet befestet sin rolle, har mange personer med bakgrunn fra Hedmark Arbeiderparti bemerket seg i rikspolitikken. Odvar Nordli har hatt den mest framskutte posisjonen.
Grunntrekk ved arkivsamlingen
Etter at mottaket av arkivsaker startet i 1984, kom arkivsamlingen opp i om lag 270 hyllemeter fordelt på om lag 215 enkeltarkiver (2007). Det er et betydelig antall, men dermed også tilsvarende beskjeden gjennomsnittsmengde på hver enkelt arkivskaper. Det er få tilfeller der en arkivskaper har skapt flere enkeltarkiver, så i all hovedsak kan det knyttes ett arkiv til hver enkelt arkivskaper. Grunntanken bak innsamlingsarbeidet som AAH har foretatt, har vært å ta vare på arkivmateriale fra arbeiderbevegelsens ulike forgreininger i Hedmark, fra kommunistene til småbrukerlag.
Selv med et slikt bredt siktemål, har arkivsamlingen per dags dato en geografisk slagside mot Hedmarken, altså kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Det har nok en sammenheng med at arkivet ligger på Hamar og at folkene som har stått i spissen for innsamlingsarbeidet, har sognet til denne delen av fylket. Enkelte har ment at arkivskapere fra denne regionen er overrepresenterte i forhold til den betydning de har hatt faglig og politisk.
Andre grunntrekk ved arkivsamlingen kan samles i stikkordene jord, skog og jernbane. I jord- og skogfylket Hedmark er det ikke unaturlig at skog- og landarbeiderforeningene har en betydelig andel i arkivsamlingen. En del materiale fra småbrukerlag i Hedmark finnes også. Hamar distrikt av Norsk Jernbaneforbund med ulike underavdelinger har avlevert mye materiale til arkivet, noe som gjenspeiler Hamars rolle som en viktig jernbaneby på Østlandet.
Et annet forhold som det er grunn til å legge vekt på, er omorganiseringer i fagbevegelsen. Organisatoriske endringer har ofte arkivmessige konsekvenser. En rekke av arkivene i AAHs samling har kommet inn som følge av sammenslåinger mellom de sentrale fagforbundene. Det seneste eksemplet, som fikk konsekvenser for AAH, var etableringen av Fagforbundet i 2003. «Fusjonen» mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund på riksplan førte til en tilsvarende prosess lokalt. AAH fikk inn mellom 25-30 hyllemeter arkivmateriale som følge av at Fagforbundet ble til.
Det er avlevert få personarkiver til AAH. Her kan det være aktuelt å nevne to av arkivene som er avlevert. Odvar Nordli har deponert deler av sitt arkiv. Tidligere stortingsrepresentant Oskar Lindberget fra Våler har også avgitt en del av sitt arkiv. Lindberget satt i justiskomiteen på Stortinget på 1950-tallet og var samtidig aktivt med i Hedmark Bonde- og småbrukerlag. Personarkivene er ofte en rikholdig kilde til å forstå både allmenne og spesielle trekk ved samfunnsutviklingen.
De store organisasjonene Hedmark Arbeiderparti, Landsorganisasjonens distriktskontor og Arbeidernes Opplysningsforbund i Hedmark (AOF) er representert med om lag 60 hyllemeter arkivmateriale i depotet. Det er betydelige mengder arkivmateriale for en liten institusjon som AAH.
Det er også grunn til å framheve en kontrast til de «tunge» arkivene fylkesorganisasjonene har skapt. De mange lagsavisene som ble skrevet rundt om i arbeiderungdomslagene, var en slik kontrast. Ofte gikk de under tittelen Skravla. Her var det anledning til å ta opp alle slags tema, løst og fast, i en uhøytidelig form. Slik blir de en rikholdig kilde til innblikk i det sosiale livet utenom den strikte formaliserte partivirksomheten.
Arkiver og avtaler
Med stort og smått bestod samlingen til Arbeiderbevegelses Arkiv i Hedmark av om lag 270 hyllemeter arkivsaker. Materialet hadde status som depositum. Arkivskaperne hadde derfor eiendomsretten til arkivene. Styret i AAH oppfattet det slik at det var lettere å få avleveringer til arkivet dersom arkivskaper beholdt eiendomsretten, og valgte å holde på ordningen med depositum. Personer tilknyttet partilag og fagorganisasjoner følte i stor grad et eierforhold til det skriftlige materialet som organisasjonen hadde skapt gjennom et langt liv. Å gi fra seg for eksempel stiftelsesprotokollen, var som å gi fra seg av arvesølvet. Var materialet deponert, ble ikke overføringen til arkivet så endelig.
Samarbeidet med Statsarkivet i Hamar (SAH)
I startfasen var det stor aktivitet i AAH. Innsamlingsarbeidet gikk fortløpende, og samlingen ble ajourført. Etter hvert ble det vanskelig å opprettholde kontinuiteten i arbeidet. Driften ble etter en stund liggende nede. Statsarkivet var med da arkivet ble etablert, og var den nærmeste arkivfaglige institusjonen for AAH å henvende seg til for å komme i gang med arkivarbeidet igjen. Etter forespørsel fra AAH initierte SAH et ordningsarbeid våren 2000. Det ble satt i gang med katalogisering av arkivmaterialet i arkivregistreringsprogrammet Asta. Det er grunn til å framheve at fra AAH ble etablert midt på 1980-tallet til nedleggelsen på 2020-tallet, var Statsarkivet en viktig samarbeidspartner for AAH, ikke minst som arkivfaglig rådgiver.
Folkets Hus
Den gode kontakten med Statsarkivet i Hamar var viktig for AAH, men enda viktigere var relasjonen til Folkets Hus i Hamar. Den var helt avgjørende for at arkivet i det hele tatt kunne drives. I kjelleren på Folkets Hus hadde AAH tilgang på et arkivmagasin med plass til cirka 360 hyllemeter arkivsaker og et lagerrom for faner. Folkets Hus stilte generøst magasinet og fanelageret vederlagsfritt til arkivets disposisjon, men det var en kjensgjerning at lokalene ikke var optimale for sikker lagring. Styret i arkivet var særlig bekymret for fanene som arkivet hadde forvaltningsansvar for. Styret i Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark arbeidet derfor for at arkivet skulle få nye lokaler.
Nye lokaler i Hamar?
I denne prosessen, som startet på midten av 2010-tallet, ble det tidlig klart at en overføring av samlingen til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo ikke var aktuell. Dernest ble muligheten for å flytte arkivsakene til Statsarkivet i Hamar, som AAH hadde samarbeidet nært med i flere år, undersøkt. Av flere grunner, blant annet usikkerhet om Statsarkivet (Arkivverket) fortsatt skulle være i Hamar, var det ikke mulig for AAH å få til en avtale med dem.
Planene om en avtale med Statsarkivet alene lot seg altså ikke realisere, men så åpnet det seg en annen mulighet. For å styrke Hamar som et regionalt senter for arkiv, og at Statsarkivet ikke flyttet ut av Hamar, ble det i 2018, med Hamar kommune i spissen, tatt initiativ til et større samarbeid, en arkivklynge, mellom flere arkivinstitusjoner i området. Her hadde Arbeiderbevegelses arkiv i Hedmark en sjanse til å få nye lokaler og ikke minst bli en del av et større arkivmiljø i Hamar. Planene om arkivklynge ble ikke realisert, men det var også andre muligheter.
For samtidig med sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet i 2020 og arkivklyngeplanene i Hamar fikk Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark tilbud om å knytte seg til Innlandet fylkesarkiv/IKA Opplandene på Lillehammer. I 2020 var det klart at arkivdepotet for Innlandet fylke ville bli lagt til Fylkesarkivet i Oppland / IKA Opplandene på Lillehammer. Og i de pågående diskusjonene om Arkivverkets framtidige lokalisering, var det også mulig at Statsarkivet i Hamar ville bli flyttet til Lillehammer.
Etter litt overveielse valgte styret i AAH bort Lillehammer-alternativet. Årsmøtet i Arbeiderbevegelsens arkiv bestemte i juni 2021 at arkivet skulle forbli i Hedmark. Nå gikk styret i arkivet fullt og helt inn for at samlingen av arkiver og faner skulle flyttes til Elverum.
Seinere ble det klart Arkivverket fortsatt skal være lokalisert i Hamar. Arkivverket/Nasjonalarkivet og Anno museum inngikk et samarbeid om etablering av Norges første regionale historiesenter på Domkirkeodden i Hamar. Senteret åpner i mai 2026. Denne nysatsingen ble realisert først etter at AAH hadde bestemt seg for Elverum.
Fra Hamar til Elverum
Prosessen med å finne nye lokaler til AAH endte med at Norsk skogmuseum (NSM) på Elverum, som er en avdeling i Anno museum, i januar 2023 inngikk en avtale med Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) der NSM overtok eierskapet og forvaltningen av AAHs samling i Folkets Hus på Hamar. Samlingen av arkivmateriale, faner, noen fotografier og gjenstander skulle i tråd med avtalen flyttes til Elverum. Det ble videre bestemt at forvaltningen av faner og andre gjenstander skulle skje i samarbeid med Anno bevaringssenter (ABS). Oppgavefordelingen ble dermed slik at dokumentmaterialet, noen fotografier og gjenstander lagres i magasin på Norsk skogmuseum, mens faner oppbevares i egnete skuffeseksjoner i Anno bevaringssenters magasin på Glomdalsmuseet i Elverum.
Avtalen mellom AAH og NSM bestemte tidspunkt for flytting av faner og dokumentarkivene. Fanene skulle fraktes fra Folkets Hus i Hamar til Anno bevaringssenter høsten 2023, mens arkivene skulle flyttes året etter. Når 2024 var omme, var også dokumentarkivet på plass i Elverum. Nå lå det også i kortene at AAH etter hvert ville avvikle virksomheten.
Endret eierskap
Som vi har sett ovenfor hadde samlingen til AAH opprinnelig status som depositum, og ved en avvikling av virksomheten skulle materialet tilbakeføres til eierne eller annen depotinstitusjon. I følge AAHs vedtekter var AAH eier av arkivmateriale som hadde vært i arkivet i 25 år. Samlingen var dermed dels eid av AAH og dels av arkivskaperene. Styret foreslo at AAHs samling i Folkets Hus skulle overtas av depotinstitusjonen Anno Norsk skogmuseum. Før avtalen mellom AAH og NSM ble signert i januar 2023, hadde den derfor høsten 2022 vært sendt ut på høring til eierne. Et ekstraordinært årsmøte 24. november 2022 godkjente avtalen mellom Skogmuseet og AAH. Dermed lå det også an til en endring av vedtektene på årsmøte i mars 2023 slik at de samsvarte med «realitetene», der Skogmuseet overtok arkivene og Anno bevaringssenter fanene.
Hvorfor valgte AAH Elverum?
En av grunnene til at Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark valgte Elverum, var det mangeårige samarbeidet med Norsk skogmuseum om ordning og katalogisering av arkivmateriale. Denne relasjonen var med på å styrke valget av Elverum. Og med en flytting av arkivene til Elverum, ville publikum på forespørsel kunne bruke arkivene på Norsk skogmuseums bibliotek.
Videre er det grunn til å framheve at Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark var klar over at Anno museum bygde et nytt fellesmagasin for gjenstander i Elverum, nemlig Anno bevaringssenter, som åpnet i 2022. I den forbindelse arbeidet Skogmuseet med revisjon av gjenstandssamlingene med tanke på å flytte over deler av samlingene i det nye magasinet. Dette frigjorde plass i eksisterende gjenstandsmagasin som museet kunne tilby til Arbeiderbevegelsens arkiv. Her kunne dokumenter og protokoller etter arbeiderbevegelsens organisasjoner og personer i Hedmark få en sikker oppbevaring. AAH hadde dessuten fått tak i brukte arkivreoler som kunne brukes i det frigjorte arealet i magasinet på Skogmuseet.
Ikke minst var det av vesentlig betydning for AAH at Anno bevaringssenter hadde mulighet til å ta vare på AAHs fanesamling og gi den en sikker oppbevaring for ettertiden. Samarbeidet muliggjør også at fanene blir presentert på nettstedet DigitaltMuseum.
Nedleggelse
Etter at eierskapet av arkivet var overdratt til Skogmuseet i 2023, og arkiv og faner sikret i magasinene i Elverum året etter, betraktet styret seg ferdig med arbeidet. Styret anså at det ikke hadde noen funksjon lenger, og foreslo derfor at årsmøtet i 2025 skulle vedta nedleggelse av arkivet.
Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) la sitt siste årsmøte til Elverum 5. april 2025. Forsamlingen vedtok, etter styrets anbefaling, at arkivet skulle legges ned og at et avviklingsstyre skulle gjennomføre den formelle avviklingsprosessen. Etter 40 års drift var dermed Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark selv blitt historie. Anno museum (Norsk skogmuseum og Anno bevaringssenter) har nå ansvaret for arkivene og fanene AAH hadde i sin forvaltning.
Lokalhistoriewiki
Arkivet har publisert opplysninger om arkiv og arkivskapere på Arkivportalen. Disse opplysningene er brukt som råmateriale til artikler på Lokalhistoriewiki, se blant annet:
Litteratur
- Artikkelen bygger hovedsakelig på historikeren Christer Nilssons artikkel om AAH, tidligere publisert i Fortid og nåtid og samspill. Statsarkivet i Hamar 1917-2007 (Hamar 2009). Nilsson har også skrevet om arkivet i Arbeiderhistorie 2003, og han har i 2018 og 2026 bidratt med nye opplysninger om arkivet.
- Annen litteratur
- Lange, Vilhelm (red.): Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring, Oslo 2001.
- Seip, Anne-Lise: «Nasjonen bygges 1830-1870», bd. 8 i Helle, Knut (red.), Aschehougs Norges historie, Oslo 1996.
- Solbakken, Evald O.: Det røde fylke. Trekk av den politiske arbeiderbevegelse i Hedmark gjennom 100 år, Hamar 1950.
- Østhagen, Sverre: Fra opprørere til folkeparti, Elverum 1987.
- Andre kilder
- Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark: vedtekter 2013, 2023, årsmøter og årsberetninger, brev til eierne 12. februar 2024.
- Hamar kommune: Eiermelding del II-selskapene, 25.09.2019, s. 33-35.
- Østlendingen, 7. april 2025.