Axel Otto Normann
Axel Otto Normann (født 23. januar 1884 i Fredrikstad, død 8. mai 1962 i Oslo) var i en årrekke journalist, redaktør, skribent og teaterkritiker, deretter var han teatersjef ved Nationaltheatret, senere ved Det Nye Teater/Oslo Nye Teater.
Familie
Axel Otto Nordmann var sønn av grosserer Otto Christian Normann (1843–1904) og Olea Melstrøm (1844–1917), og ble gift i 1910 med skuespiller Helene Andersen (1881–1955).
Liv og virke
Normann vokste opp i Fredrikstad. Han tok examen artium i 1901 og studerte deretter filologi i Kristiania, men tok ikke noen avsluttende eksamen. Han var også et halvt års tid ved Sorbonne-universitetet i Paris i 1904.
I 1905 fikk Nordmann stilling som redaksjonssekretær i dagbladet Posten, hvor han var fram til 1907, da han ble ansatt i Aftenposten. Han var journalist i Aftenposten til 1915, deretter var han redaktør i Verdens Gang til 1922. Mellom 1922 og 1929 bodde Normann i Paris, hvor han leverte artikler til aviser og tidsskrifter både i Norge og ellers i Norden, hovedsakelig om teater og litteratur. Han oversatte også flere romaner.
Normann returnerte til Oslo fra Paris i 1929, og ble da ansatt som teaterkritiker i Arbeiderbladet. Han skrev også for andre norske og utenlandske aviser og tidsskrifter. Hans karriere som teaterleder begynte i 1935, da han ble ansatt som sjef for Nationaltheatret. I årene fram til krigen vitaliserte han teaterets repertoar, og satte opp nye og populære oppsetninger av Ibsens Peer Gynt og Et dukkehjem, Kincks Driftekaren og Kiellands Tre par, i tillegg til ny norsk dramatikk, blant annet av Helge Krog, Nordahl Grieg, Johan Borgen og Alexander Brinchmann.
Normann fratrådte stillingen som teatersjef i 1941 etter at Nationaltheatrets styre ble nazifisert, men kom tilbake etter frigjøringen. Han satt til våren 1946. I 1947 tiltrådte han som teatersjef for Det Nye Teater i Rosenkrantz' gate. Han fortsatte som sjef der også etter innlemmelsen av Folketeatret i 1959, da navnet ble endret til Oslo Nye Teater. Han satt i stillingen til han døde i 1962. Under hans ledelse ble det satt opp ny dramatikk, både norske og utenlandske stykker, men også lystspill, operetter og musikaler som trakk et stort publikum.
Normann hadde også en rekke verv. I 1927 var han med på å stifte Norsk Teater- og Kunstkritikerforbund og 1938–1946 var han formann i Riksteaternemnda. Han var formann i Norsk Teaterlederforening 1936–1941, i Operakomiteen fra 1946 og leder for Nordisk Teaterunion fra 1949. Han var dessuten visepresident i Den internasjonale teaterorganisasjon i 1949 og president i 1951.
Axel Otto Normann ble i 1951 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også ridder av Dannebrogordenen, Vasaordenen, Finlands løves orden, den belgiske Leopoldsordenen og offiser av Æreslegionen. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1955.
Ettermæle
I et minneord over Axel Otto Normann i Aftenposten 88. mai 1962, signert Halvdan Hydle, ble han beskrevet slik (utdrag):
En av de mest markante skikkelser i norsk presse og norsk teater er gått bort med Axel Otto Normann. ... Han var et rikt utstyrt menneske og samtidig et arbeidsjern av rang; en kombinasjon som slett ikke hører til de alminnelige. ... Han var norsk i sinn og skinn, men på samme tid européeren og verdensmannen. Han var våken og lydhør overfor alt som beveget seg i verdens scenekunst, og her loset han hjem verdier, som mangfoldige teatergjengere minnes med glede. ... Det blir et tomrum efter Axel Otto Normann. Den brede, tette skikkelsen pyntet opp i gatebildet. | ||
Axel Otto Normann er gravlagt sammen med kona Helene på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen teatersjef er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Arne Christiansen: "Axel Otto Normann" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023
- Rønneberg, Anton. Nationaltheatret gjennom femti år. Utg. Gyldendal. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1901. Utg. Grøndahl. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1901. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Axel Otto Normann» (minneord). Aftenposten 1962.05.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.