Telemarkskanalen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bandak–Norsjøkanalen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
M/S «Victoria» ved Lunde sluse.
Foto: Roy Olsen (2018)
M/S «Henrik Ibsen» ved Hogga sluser.
Foto: Roy Olsen (2019)
M/S «Telemarken» er en av de tre båtene som frakter turister på Telemarkskanalen.
Foto: Anne Solfrid Nygård (1995)
M/S «Henrik Ibsen» på vei nedover Vrangfoss sluser.
Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.
Bandak, den vestligste delen, sett fra Bandaksli mot Kviteseid.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Telemarkskanalen er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark. Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til Norsjø, og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til Bandak ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen.

Norsjø-Skienkanalen

Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i 1854, mens arbeidene med slusene i Skien og Løveid ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai 1861. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter opp til Hjellevannet, og deretter gjennom Farelva hvor tre på Løveid løfter ytterligere 10,3 meter opp til Norsjø og forbinder denne med Bryggevannet og Skienselva i Skien, og dermed videre til Porsgrunn og Frierfjorden i Bamble.

Over Norsjø er det også forbindelse til Heddalsvatnet og Notodden. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med Tinnosbanen til Tinnsjø og Rjukanbanen til Rjukan. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund.

Bandak-Norsjøkanalen

Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 meter opp fra Norsjø til Flåvatn. Den vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den åpnet for sitt ingeniørarbeid, og kostet 3 millioner kroner (2018 tilsvarende rundt 230 millioner), dobbelt så mye som budsjettert da pengene ble bevilget i 1886. Leder for arbeidet var Gunnar Sætren. Året etter besøkte kong Oscar II og prins Eugen anlegget, og deres navnetrekk er inngravert i fjellet ved Vrangfoss sluser, kanalens største anlegg.

Kanalanlegget begynner i Norsjø ved Ulefoss med et sluseanlegg med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen.

De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene videre langs kanalen er Eidselva, Apalnesfjorden, Straumen, Flåvatn, Fjågesundstraumen, Kviteseidvatnet, Sundkilen, Strauman og Bandak.

De store innsjøene langs kanalen (Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak) kalles Vestvannene. Bandak-Nordsjøkanalen ble fredet 19. juni 2017.

Betydning

Da kanalen ble bygget, var hensikten å transportere tømmer, folk og varer. I tillegg skulle kanalen fungere flomdempende, og skaffe vann til sagene i nedre del av vassdraget.

Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. Tømmerfløtingen ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av Union Fabrikker i Skien opphørte dette.

Fire av slusedammene er bygget om til kraftverksdammer.

Dagens fartøyer

Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken» (1951), eller med småbåter. De tre turistbåtene eies og driftes av hvert sitt eierselskap, henholdsvis Skien Dalen Skipsselskap AS, Telemarkskanalen Skipsselskap A/S (tilknyttet Dalen hotell) og Norsjø hotell, Akkerhaugen.

NRK sendte i 2012 programmet Telemarkskanalen - minutt for minutt, der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet.

Sluser

Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 meter over havet.

Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter.

Sluse Løftehøyde Kammer Slusetid Bilde
Skien sluse 5 m 1 stk 20 min Skien sluse.jpg
Løveid sluser 10,3 m 3 stk 35 min 8936 Parti fra Løveid kanal ved Skien - no-nb digifoto 20160405 00142 bldsa L KK0265.jpg
Ulefoss sluser 10,7 m 3 stk 40 min 9661 Parti ved Ulefos - no-nb digifoto 20160304 00076 bldsa L KK0155.jpg
Eidsfoss sluser 10 m 2 stk 30 min Eidsfos Lock, Telemarken (i.e, Telemark), Norway-LCCN2001700757.tif.jpg
Vrangfoss sluser 23 m 5 stk 60 min 9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg
Lunde sluse 3 m 1 stk 15 min Lunde sluse.jpg
Kjeldal sluse 3 m 1 stk 15 min Kjeldal sluse.jpg
Hogga sluser 7 m 2 stk 25 min Hogga sluse.jpg

Arkivet etter Telemarkskanalene

Kart over Telemarkskanalen
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og lastene. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet er ved Statsarkivet i Kongsberg, og er på lista over Norges dokumentarv.

Kilder