Bano Rashid (1992–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
"Bano Abobakar Rashid 18 år" er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Nesodden kommune 22. juli-minnesmerke er anlagt i Nesodden sentrum, der Bano ofte lekte som barn.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Plakett ved Nesodden kommune 22. juli-minnesmerke.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Bano Abobaker Rashid, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Bano Abobakar Rashid (født 28. desember 1992 i Erbil i Kurdistan, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var leder for Nesodden AUF og skulle opp i tredje klasse på videregående, da hun, som en av de siste, ble drept i terrorangrepet på Utøya, der hun befant seg på Kjærlighetsstien. På terrordagen lånte hun bort støvlene sine til Gro Harlem Brundtland.[1]

I tillegg til ledervervet i Nesodden AUF, sto hun på ellevte plass på Arbeiderpartiets liste til på kommunestyret Nesodden. Bano begynte å arbeide for fred, flerkulturelt samhold, rettferdighet og likestilling allerede på ungdomsskolen. På Nesodden videregående skole ledet hun blant annet Operasjon dagsverk. Hun skrev også en rekke artikler og avisinnlegg.

Sommeren 2011 hadde Rashid sommerjobb på Tusenfryd, der hun, før hun dro til Utøya, ble kåret som Årets ansatt. Hun spilte også håndball for Nesodden HK og hadde tidligere spilt fotball.

Bano var leder for Nesodden AUF og stod som nummer 11 på Arbeiderpartiets liste på Nesodden ved kommunevalget til . Hun var aktiv i lokalmiljøet og spilte håndball for Nesodden HK. I tillegg jobbet hun på Tusenfryd, til glede for både barn og voksne. Penger hun tjente skulle blant annet gå til en bunad. Hun var også, i tråd med sine verdier, leder av Operasjon Dagsverk og rettighetsansvarlig i elevrådet på Nesodden videregående skole. Alt dette vitner om det som

Familie

Bano Rashid var datter av Beyan Kayrulla Amin og Mostafa Abobakar Rashid. Hun var eldst av søskenflokken på tre med Lara og Ali som småsøsken. I 1999 flyktet familien til Norge fra krigen i Kurdistan-regionen i Irak.

Bisettelsen

Bisettelsen, som fant sted i Nesodden kirke fredag 29. juli 2011, var en av de første etter terrorangrepet. Kirken var fullsatt, og i tillegg hadde de høyttaleranlegg utenfor. Regjeringen var representert ved utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) som blant annet sa: "Vi opplever å bli kjent med mennesker vi er med på å gravlegge. De berører oss, vekker og inspirer oss." AUF var representert ved bl.a tidligere leder i Nesodden AUF, Johannes Dalen Giske, som selv overlevde terroren. Han fortalte at "Bano var et gledens vesen. Hun var utadvendt, åpen, blid, glad, engasjert, uredd og et utrolig godt menneske som brydde seg om alle."

Sokneprest Anne Marit Tronvik tok i sin preken utgangspunkt i kjærligheten og ikke i den forferdelige terrorhandlingen. Etter gudstjenesten gikk gravfølget til det nyinnvidde muslimske gravfeltet, der det ble holdt en muslimsk seremoni. Bildene av den kvinnelige soknepresten og imamen Senaid Kobilica, som gikk side ved side i prosesjon fra kirken til gravstedet, ble et symbol på det nye Norge som Bano kjempet for, og bildet ble spredt over hele verden. Tronvik og Kobilica fikk Toleranseprisen 2011 for det tette samarbeidet om Bano sin begravelse.[2]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

(...) Hun viet sitt liv til å kjempe for demokrati og antirasisme. En venn beskriver henne som det ”blideste, søteste menneske jeg har møtt, full av liv.” I bildet av henne i avisen lyser et sterkt ungt ansikt mot oss. At hun er revet bort, er ikke til å forstå. (...)

(...) Banos far forteller: Hun hadde en plan for livet. Hun var en jente som visste hva hun ville, og hadde viljen til å arbeide hardt. Det er noe alle som fikk gleden av å jobbe med henne i AUF kan bekrefte. Og de som har lest tekstene hennes i avisen har sett en ungdomspolitiker, med stor nestekjærlighet og omsorg for de svakeste i samfunnet.

”Det er ingen i hele verden som har klart å overbevise meg om at kvinner er det svake kjønn”, skrev Bano i et innlegg 19. februar i år. Og vi kan tenke at denne jenta, som kom til Norge som flyktning, hun hadde nok i seg til å fylle vår første kvinnelige statsministers sko. For Gro Harlem Brundtland fylte gladelig hennes. Slik kan det skje i vårt lille land: Bare timer før tragedien rammet Utøya lånte Bano bort gummistøvlene sine til Gro. De møtte hverandre for første gang den 22.07. Det er en stor ulykke at de ikke skal møtes igjen.

Banos mamma, Beyan, har sagt noe som i denne mørkeste av alle timer som gir støtte til en hel nasjon, ja en helt verden: ”Svaret er ikke hat – men mer kjærlighet”. Vi slutter oss til Beyans ord, og står sammen med dere i sorgen. Vi kjenner oss alle som Banos familie nå. (...)

– Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen.

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[3]

Minneord fra Nesodden Arbeiderparti

(...) Vi var særdeles stolte over at Nesodden AUF hadde fått en ung kvinnelig leder. Det var mange år siden sist. Bano tok med seg gleden og varmen fra sin familie inn i det politiske arbeidet. Hun var viden kjent for sitt positive vesen. Alltid på Jakt etter løsninger, alltid med et smil om munnen. Hun var nysgjerrig, smart og fremoverlent. Ingen problemer var for store, alle utfordringer kunne løses. Vi vet at Banos familie delte den samme stoltheten som oss over hennes utrettelige kamp for folks frihet og likeverd. (...)
– Johannes Dalen Giske, Tor-Henrik Andersen og Nina Sandberg, Nesodden Arbeiderparti [4]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Nesodden kommunes 22. juli-minnesmerke er reist ved Vanntårnet i sentrum, der Bano ofte lekte som barn.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

  • Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

    Skjermdump fra 22. juli-senterets Facebookside.

På Utøyakaia har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Nedenfor er Bano Rashids minneboktekst avbilda.

  • Første side av Rashids minnebok. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Første side av Rashids minnebok.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Andre side av minneboka. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Andre side av minneboka.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Bano Rashids Minnefond

I 2012 oppretta familien Bano Rashids minnefond, som skal bidra til likestilling og fredelig og kreativ kulturell sameksistens og brobygging mellom kulturer, og utveksling og kontakt mellom Kurdistan og Norge. Minnefondet er tildelt midler til utvekslingsbesøk av kurdisk og norsk ungdom til både Norge og Kurdistan.[5]

Referanser

  1. ↑ Reime, Brede Lie og Eva-Therese Loo Grøttum: Støre: − Bano kunne passet i Gro sine sko. Få timer før massakren på Utøya fikk Bano Abobakar Rashid (18) møtte sitt idol Gro Harlem Brundtland på Utøya forrige uke, lånte hun henne gummistøvlene sine. vg.no, 27.09.2011. Besøkt 28.12.2022.
  2. ↑ Therkelsen, Håvard: – Uansett religion eller tilhørighet følte vi den samme sorgen. Dagsavisen, fredag 20. juli 2012, s. 10-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  4. ↑ Giske, Johannes Dalen, Tor-Henrik Andersen og Nina Sandberg: 'Minneord. Diderik Aamodt Olsen. Bano Abobakar Rashid Akershus Amtstidende, fredag 29. juli 2011, forsiden og s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Lidheim, Ståle: Oppretter minnefond. Viderefører Banos engasjement. Akershus Amtstidende, onsdag 22. august 2012, forsida og s. 27. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bano_Rashid_(1992–2011)&oldid=2527471»