Benno Asberg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Benjamin Asberg)
Hopp til navigering Hopp til søk

Benno Asberg, eg. Benjamin, (født 8. juli 1912 i Sagaren i Litauen, død 11. april 1986 i Oslo) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren Auschwitz.

Han var sønn av Moses Apelsin (f. 1875) og Elka Apelsin (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.

På hans spørreskjema for jøder i Norge har han oppgitt at han var selger, men for tida uten jobb. Han hadde folkeskole som høyeste utdanning, og hadde ikke hatt offentlige verv. Han var heller ikke medlem av noen organisasjon. Under punktene om religiøs tilhørighet skrev at at han i 1942 ikke tilhørte noe samfunn, men at han tidligere hadde vært medlem av Den israelitiske menighed. Han var ikke gift. Han bodde sammen med foreldrene i Mariboes gate 8 i Oslo.

Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og den 26. november samme år ble hans sendt med D/S «Donau». Ifølge noen beretninger ble mora sendt med samme transport, men det stemmer ikke – hun ble sendt i februar 1943, og ble drept ved ankomst til Auschwitz den 3. april 1943. Faren klarte seg gjennom krigen fordi han var innlagt på Åkebergveien sykehus og ble der til krigens slutt.

Ved ankomsten til dødsleiren ble den da 30 år gamle Benno Asberg klassifisert som arbeidsfør. Han ble sendt til satellittleiren Buna-Monowitz, der han ble satt til å losse sement og jern fra jernbanevogner. I denne arbeidskommandoen skal det ha dødd 6–7 mann hver dag. Asberg var en av de som klarte seg; det eneste som telte var at man fortsatt kunne arbeide, og han holdt seg tydeligvis noenlunde frisk. Han var også heldig nok til å få noen opphold på sykestua uten å bli plukka ut av arbeidskommandoen.

I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende Polen. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne dødsmarsjen, og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til Ravensbrück, som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til Ravensbrück. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.

I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med Olav Udness som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.[1] Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i Fritt Folk.[2] I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.[3]. Ut fra dette kan vi anta at Likvidasjonsstyret inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer.

Det var visst litt problemer med firmaet, for i oktober 1948 kom en melding om at selskapets aktiva og passiva var overdratt til Benno Asberg, og at mulige fordringshavere måtte melde seg.[4] Men Asberg fortsatte driften, og i 1950 ble det meldt at avviklinga av aksjeselskapet var sluttført, og at han drev videre med handel under firma B. Asberg – altså ikke lenger som aksjeselskap, men som enkeltmannsforetak.[5]

I 1952 gifta han seg med Sylvi Raskow fra Oslo, med feiring på Hotel Continental.[6]

Han skrev i 1942 at han ikke var medlem av noe trossamfunn. Om dette var reelt eller et forsøk på å slippe unna er usikkert, men da han døde i 1986 satt hans kone en davidsstjerne i dødsannonsen.[7]

Referanser

  1. «B. Asberg A/S» i Norsk lysingsblad 1947-10-01. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. «Beslutning» i Fritt Folk 1943-06-30. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. «Proklama» i Fritt Folk 1943-01-08. Digital versjonNettbiblioteket
  4. «Kreditorinnkallelse» i Norsk lysingsblad 1948-10-08. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. «E. Asberg A/S» (sic) i Norsk lysingsblad 1950-12-01. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «Bryllup» i Aftenposten 1952-06-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Dødsannonse over Benno Asberg, Aftenposten 1986-04-16. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder