Bodø kommune
| Bodø kommune (Bådådjo suohkan) | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 1804 |
| Fylke | Nordland |
| Kommunesenter | Bodø |
| Areal | 1395.55 km² |
| Areal land | 1313.33 km² |
| Areal vann | 82.22 km² |
| Folketall | 53 259 (2023) |
| Sammenslåing(er) | 1. januar 1968: 1843 Bodin og 1804 Bodø 1. januar 2005: 1804 Bodø og 1842 Skjerstad |
| Målform | bokmål[1] |
| Nettside | Nettside |
Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.
Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[2] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[3]
I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.
Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.
Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.
Befolkningsutvikling
Fra 1951 se 1804 Bodø. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951- hos SSB. Etter 1990 se Statistisk sentralbyrå
Ordførere
Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Bodø
Våpen
Bodø kommunes våpen består av en gul sol med tolv stråler på rød bakgrunn. Opprinnelig hadde skjoldet to felter, hvorav solen var i det øverste og det nederste hadde en sjøsatt nordlandsbåt med et fjell i bakgrunnen. Skjoldet hadde også murkrone.[4]
Bodøs gamle byvåpen, fargelagt og uten murkrone.
Bodøs gamle byvåpen, sort/hvitt og med murkrone.
Kystkultur
Bjørnøy fyrstasjon, Bodø/Nyholmen fyrstasjon, Grytøy fyrstasjon, Landegode fyrstasjon, Ternholmen fyrstasjon og Vågøy fyrstasjon ligger alle i kommunen.
Næringsliv
Sjøforsikringsselskapet Nordlys Forsikring Gjensidig ble grunnlagt i Bodø i 1858.
Organisasjonsliv
Kystlaget Salta holder til i Bodø.
Kjente bodøværinger
- Eilert Adelsteen Normann (1848–1918), maler
- Håkon Martin Evjenth (1865–1934), jurist og politiker
- Fridthjov Anderssen (1876–1937), komponist
- Håkon Evjenth (1894–1951), forfatter og jurist
- Vebjørn Tandberg (1904–1978), gründer og ingeniør
- Tore Gjelsvik (1917–2006), norsk motstandsmann, direktør Norsk Polarinstitutt
- Petter Thomassen (1941–2003) Tidligere statsråd (Høyre)
- Geir Lundestad (f. 1945), historiker
- Asbjørn «ASA» Krogtoft (f. 1948), musiker, komponist, tekstforfatter
- Halvdan Sivertsen (f. 1950), visesanger
- Terje Nilsen (f. 1951), visesanger
- Rune Johansen (f. 1957), bildekunstner, fotograf og forfatter