Brede Nord

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten.
Foto: Chris Nyborg (2008)

Brede Arnesen Nord (født i 1787 i Brandval, død 28. august 1817Kambo) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.

Bakgrunn

Brede Arnesen Nord ble født på husmannsplassen Pinn i Brandval som sønn av husmann Arne Nielsen Pind og Berthe Olsdatter Pind. Området ligger nå Kongsvinger kommune, men lå den gang i Grue prestegjeld.Plassen lå under gården Søndre Nord, hvilket er grunnen til at han kalte seg Nord.

Mellom 1807 og 1814 var han soldat ved Det nordenfjeldske regiment. Fra 1815 av fikk han borgerbrev som høker i Fredrikstad. Den 5. februar 1815 giftet han seg med Anne Aarum. De fikk ingen barn.

Forbrytelsen

Den 1. desember 1815 plyndret Brede Nord posten mellom Christiania og Fredrikstad i det som ble kjent som postranet i Mosseskogen. Ingen menneskeliv gikk tapt, men postføreren ble kraftig mishandlet. Utbyttet var på mellom to og tre tusen riksdaler. Til tross for en belønning på 1000 riksdaler ble ranet uoppklart.

Den 29. oktober 1816 plyndret Brede Nord posten igjen mellom Christiania og Fredrikstad, nær Karlshus i Råde. Heller ikke denne gangen gikk menneskeliv tapt, og utbyttet var omtrent 1600 speciedaler. Det var lønningene til garnisonen i Fredrikstad.

Nord selv hevdet senere at motivet for forbrytelsen var at han hadde store utgifter til advokathjelp i forbindelse med en injuriesak han hadde reist mot en annen kjøpmann, som hadde beskyldt ham for tyveri.

Etterforskning

Bredes dåp i kirkeboka for Grue. Noen har tilføyd "Postrøveren" med et spørsmålstegn bak.

Sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal, Jacob Wulfsberg, byfogden i Fredrikstad Thomas Sommer Nordmann og amtmann Sibbern sto for etterforskningen. Brede Nord var blitt observert under det siste ranet og ble arrestert i sitt hjem 30. oktober 1816. Pengene ble funnet dels i hans hus og dels hos naboen, men 1136 riksdaler ble aldri funnet og Nord hevdet hele tiden at han hadde etterlatt dem i Mosseskogen.

Nord var tidligere dømt for tyveri et par ganger, og hadde da han ble arrestert en sak gående i overretten i Christiania, der han var tiltalt for å ha stjålet fra den svenske hærens kornmagasin på Fredrikstad festning. Han nektet for å ha begått ranene, og forsøkte å begå selvmord. Ettersom man ikke hadde en tilståelse ble det nedsatt en kommisjon for å dømme i saken. Den ble ledet av sorenskriver Wulfsberg, som var kjent for å ha oppklart Saxebølmordet i 1808. Wulfsberg tok med Nord på en åstedsbefaring, og da gav han etter og tilstod.

Rettssak og eksekusjon

Amtmann Sibbern arresterte Nord, som etter en tid tilstod. Totalt hadde ranene gitt 4000 riksdaler, hvorav mye aldri kom tilrette. Forhørene viste at han begge ganger hadde dratt fra Gamlebyen i Fredrikstad på kvelden, og vendte tilbake om morgenen. Han måtte ha tilbakelagt omkring syv mil i løpet av natten.

Den 32 år gamle Brede Nord ble dømt til døden i alle rettinstanser. Fordi man mente at forbrytelsene var svært alvorlige ble han dømt til legging på steile og hjul, en særdeles smertefull henrettelsesmetode. Steile og hjul, eller radbrekking, hadde ikke blitt brukt som henrettelsesmetode siden tidlig på 1700-tallet, men i enkelte tilfeller ble den i stedet brukt som en tilleggsstraff utført etter halshoggingen for å statuere et eksempel. 7. august 1817 avslo kong Karl II benådingssøknaden.

Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den 28. august 1817 ble Nord henrettet av skarpretter Anton Lædel. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «Retterstedet».

To kvinner ble dømt for heleri i forbindelse med saken. Nords kone og søster hadde forstått at han hadde fått tak i penger på uhederlig vis, men ble ikke tiltalt.

Litteratur

Eksterne lenker