Sjømilitære korps

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Det sjømilitære korps»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007).

Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.

Historie

Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.

Ifølge et reglement datert 4. oktober 1844 skulle korpset bestå av:

  • et sjøartillerikompani
  • to flotiljekompanier, som også omfattet 34 musikere, mens to tambourer tilhørte sjøsoldatkompaniet
  • to matroskompanier
  • et sjøsoldatkompani

Samtidig i 1817 ble det opprettet Verftskorpset var for vervede underoffiserer og menige i håndverkerfunksjoner. Fram til 1846 var det i arbeidskompaniet tilknyttet Håndverkskorpset en såkalt «drengeskole» som tok opp gutter ned i 8-årsalderen. Når disse fylte 15 år og avla den lovbestemte konfirmasjonen, ble de ansatt som lærlinger ved de ulike kompaniene i tre år, deretter ble de «karle» med 12 års tjenesteplikt. De hadde slik fått skolegang hvor de også lærte å lese, skrive og regne.

Rekrutteringen gikk likevel tregt og «drengeskolen» ble lagt ned i 1846 og en gikk da bort fra det gamle prinsippet om å bare rekruttere ungdom som fikk hele sin oppdragelse og utdanning i marinen. Først på denne tiden greide en da å rekruttere det antallet som var forutsatt. I de kommende rundt 50 årene rekrutterte korpset ungdom i 16-18 års alderen, dels med erfaring fra handelsflåten, dels uten sjøerfaring, og utdanningen tok seks år.

Konstabler II klasse fra Sjømilitære korps, de skal utfra graden være elever på tredje året.
Foto: Marinemuseet (1903).

Korpset ble overflyttet til Karljohansvern i Horten i 1851 etter at en del av korpset var overført noen år tidligere, og det utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer. Fra 1896 var elevene hovedsakelig erfarne sjøfolk, med minimum 30 månederes erfaring fra utenriksfart, og utdanningen ble kortet ned til fire år.

I årene 1875 til 1877 og 1887 til 1896 hørte også mine- og torpedopersonellet, den såkalte «Torpedoavdelingen» også under korpset. I 1896 ble dette personellet samlet i et eget «Minekorps» som fra 1900 ble innlemmet i Håndverkskorpset som Verftskorpset het fra 1857. I 1933 ble dette slått sammen med Sjømilitære korps.

Under andre verdenskrig ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i Storbritannia under ledelse av kommandørkaptein Niels Bruun.

I 1946 ble den videre plassering diskutert og flere alternativer vurdert. Men siden Sjøkrigsskolen ikke ville flytte tilbake til Horten (og forble i midlertidige lokaler i noen tyskerbrakker i Vogts gate 81 i Oslo helt fram til 1960), kunne Sjømilitære korps overta Sjøkrigsskolens tidligere bygninger, supplert med de tilføyelsene som tyskerne satte opp under krigen. Korpset ble organisert som før krigen, og 1. oktober 1946 ble virksomheten gjenopptatt i nye lokaler.

Utdannelsen

Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000
Foto: Jensens (2007).
Sjømilitære korps paraderer i forbindelse med begravelsen til kong Haakon VII 1. oktober 1957.
Foto: Marinemuseet (1957).

Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.

Opptakskrav

Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.

Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha realskoleeksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.

Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset. Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.

Studieløp

Fire av bransjeutdannelsene hadde følgende studieløp:

Båtsmann
  • 1. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
  • 2. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
  • 3. år: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
  • 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
  • 5. år: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl. , 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
  • 6. år: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste

Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse

Maskin
  • 1. år: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
  • 2. år: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
  • 3. år: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
  • 4. år: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
  • 5. år: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
  • 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste

Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Maskinistsertifikat av 2. klasse

Radio
  • 1. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
  • 2. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
  • 3. år: 12 mnd. Telegrafistskole
  • 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
  • 5. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
  • 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste

Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Radiosertifikat av 1. klasse.

Sanitet
  • 4 mnd. ved Sjømilitære korps
  • 3 år ved sivil sykepleierskole
  • 3 mnd. Befalskurs
  • 2 år og 5 mnd. Praktisk tjeneste som sanitetsbefal

Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Offentlig godkjent sykepleier.

Grader

Mens elevene var ved Sjømilitære korps hadde de følgende grader:

  • 1. år: konstabel III klasse
  • 2. år: konstabel III klasse
  • 3. år: konstabel II klasse
  • 4. år: konstabel I klasse
  • 5. år: kvartermesteraspirant
  • 6. år: kvartermesteraspirant

Etter fullført utdanning

Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av enhetsbefal i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.

Nedleggelse og videreføring

SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Denne flyttet fra Karljohansvern og til KNM Harald Haarfagre i Stavanger sommeren 2015.

Fra 2019 har befalsutdanningen for Sjøforsvaret gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen i Ullensaker som utdanner spesialistbefal også til Sjøforsvaret. Denne rekrutterer elever bare fra vervede spesialister med noen års tjeneste i Forsvaret.

Korpssjefer

Grad Navn Fra Til Kommentarer
Kommandørkaptein Steen Andersen Bille 1817 1819
Kommandørkaptein O. C. Budde 1819 1836 tjenestefri 1825-1828
Capitaine C. Rasch 1825 1828 fungerte for Budde
Kommandørkaptein Christian Lorentz Ferry 1836 1841
Capitaine J. C. Smith 1841 1842
Kommandør A. Willoch 1842 1850
Kommandørkaptein Christian Ahle Bendz 1850 1859
Kommandørkaptein H. Fries 1859 1867
Kommandør Herman Roosen Smith 1867 1871
Kommandør E. T. Rosenqvist 1871 1883
Kommandør Henrik Jakob Müller 1883 1886
Kommandør Johan Koren 1886 1891 Tidl. statsråd i Aprilministeriet
Kommandør H. B. Ravn 1891 1893
Kommandør Christian Wilhelm Wisbech 1893 1897
Kommandør N. Juel 1897 1899
Kommandør W. Horn 1899 1903
Kommandørkaptein Thoralf Rosenqvist 1903 1910
Kommandør Gabriel Kielland 1910 1933 Permisjon 1914–1919
Kommandørkaptein P. Rolfsen 1914 1915 fungerte for Kielland
Kommandørkaptein C. Erlandsen 1915 1919 fungerte for Kielland
Kommandør S. Oppegaard 1933 1935
Kommandørkaptein R. von Krogh 1935 1937
Kommandør S. E. Wigers 1837 1940
Kommandørkaptein Niels Bruun 1942 1946 reorganiserte virksomheten i England
Kommandør Peter Morten Bredsdorff 1946 1953
Kommandør P. Sandved 1953 1961
Kommandørkaptein E. C. Breirem 1961 1962 midlertidig
Kommandør Fin Frodesen 1962 1974
Kommandør Øivind Schau 1975 1977
Kommandør Sven A. Hansen 1978 1984

Fra 1. mai 1952 ble korpset omorganisert til en avdeling med sjef og nestkommanderende, en ordning som ble beholdt fram til korpset ble reorganisert som Befalsskolen for Marinen.

Grad Navn Fra Til Kommentarer
Kommandørkaptein Bjarne Eia 1965 1969
Kommandørkaptein Torbjørn Johannessen 1970 1974
Kommandørkaptein Rolf Lindeberg 1975 1980
Kommandørkaptein Kaare O. Lislegaard 1981 1984

Kilder


Koordinater: 59.42818° N 10.49058° Ø