Dvergbjørk i Østfold
| Dvergbjørk | |
|---|---|
| Betula nana subsp. nana | |
| Bjørkefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2023 |
| |
| 38 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 104 av 4682 km-ruter | |
| 202 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1888 |
| Sist funnet: | 2025 |
Dvergbjørk er en hjemlig art på fattige myrer og furumyrskog i høyereliggende skogtrakter i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Dvergbjørk er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse[1]. Den finnes hovedsakelig i skogslandskapet over marin grense, de såkalte Fjellaområdene, fra Idd i sør til Rømskog i nord, samt sjelden i Trøgstad og Spydeberg hvor sistnevnte er en av to steder på vestsiden av Glomma. Lavestliggende funn etter år 2000 er fra Skjærtjern i Trøgstad, ca. 136 m.o.h. I tillegg er det et funn fra slutten av 1800-tallet i Råde som er den mest kystnære forekomsten og godt under marin grense[2]. De største forekomstene på 2000-tallet finnes i Idd.
Økologi
Dvergbjørk vokser på fattige myrer, myrkanter, i furumyrskog og myrtjernkanter.
Oppdagelseshistorikk
Den første litterære omtale av dvergbjørk er "i Mængde paa Myre i Id i Smaalenene, kun 500 ' o. H." i 1876 av Axel Blytt[3]. Det eldste daterte herbariebelegget er samlet på Øhr, Halden 12. september 1888 av Simen O.F. Omang[4]. Men et udatert herbariebelegg fra "Tasken i Raade" samlet av Elling Ryan[5] som er publisert av Axel Blytt i 1886[6] må nødvendigvis være eldre. Basert på informasjon fra en annen innsamling fra Tasken, Råde av Eling Ryan ble trolig dvergbjørk samlet juli 1877.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Myrer var langt mer utbredt på slutten av 1800-tallet. Mange myrer under marin grense og i kulturlandskapet ble grøftet ut allerede i andre halvdel av 1800-tallet. I denne perioden var det lite og sporadisk kunnskap om floraen, spesielt innenfor Raet. Elling Ryan's udaterte funn av dvergbjørk i Råde kan kanskje tyde på at arten fantes spredt vest for Glomma og lavere i terrenget enn i dag. I 1900-tallets første halvdel begynte man også å grøfte fattigere myrer i skoglandskapet. Dette kan ha redusert antall lokaliteter for dvergbjørk. Denne aktiviteten har opphørt og delvis forbudt etter år 2000. Endringer for dvergbjørk er neppe store etter den tid, evt. at tidligere grøftede lokaliteter hvor det står rest-populasjoner som kan forsvinne på sikt pga av gjengroing. Den tåler også hogst av skog dersom det ikke etterfølges av grøfting. I det store og hele har dvergbjørk klart seg godt på 2000-tallet. Av de drøyt 100 km-rutene dvergbjørk er funnet i er kun 10-15 uten gjenfunn etter år 2000 [må sjekkes etter at nytt kart er produsert]
Forvaltningsstatus
Dvegbjørk er en hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7]. Den er også livskraftig i Østfold da myrene og furumyrskogen den vokser på trolig er mindre utsatt for inngrep etter år 2000.
Kommentarer
Dvergbjørk er en av to underarter av risbjørk i Norge, hhv. dvergbjørk på Fastlands-Norge og tundrabjørk på Svalbard.
Udokumenterte og tvilsomme funn utenfor den kjente utbredelse er disse: Den skal ha blitt funnet på Herføl, Hvaler i 1949[8]. Kristian Andreassen følger opp Hvaler-funnet, som han ikke er kritisk til, men supplerer med andre funn i Østfold[9]. Den skal visstnok også iflg. Hilde Bendz være funnet på skjellsandbanke ved Buerelva i Skjeberg[10], som er merkelig økologi for arten hvor samtlige øvrige funn i er på surt jordsmonn. Skjeberg-funnet er referert av Jan Ingar I. Båtvik uten kritikk av opplysningen[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Dvergbjørk i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Dvergbjørk i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Blytt, Axel 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tillæg: 1229-1348. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Omang, Simen O.F. 1888. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Ryan, Elling 1877 Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. Christiania. 33 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergbjørk Betula nana subsp. nana for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Anonym 1949. Dvergbjerk på Hvaler. - Østfold Bygdeblad årg. 49, nr. 88, mandag 1. august 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1949. Dvergbjerk på Hvaler. - Østfold Bygdeblad årg. 49, nr. 89, onsdag 3. august 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bendz, Hilde 1977. Turhåndbøker, del 2. Utkast til turhåndbok for Skjebergmarka. - Hovedoppgave ved institutt for landskapsarkitektur. NLH-Ås, 44 s.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1997. Biologisk mangfold i Sarpsborg. En sammenstilling med lokalitetsangivelser av sjeldne planter og dyr, som ikke omfattes av viltloven, med utgangspunkt i museumsbelegg og litteratur. - Østfold-Natur 36. 232 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Dvergbjørk hos Store norske leksikon
- Dvergbjørk hos Norsk Wikipedia
- Dvergbjørk hos Artsdatabanken